Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Rundt 20 prosent av de spurte korndyrkerne svarte at en dobling av prisen på plantevernmidler ikke ville få dem til å redusere bruken.
Rundt 20 prosent av de spurte korndyrkerne svarte at en dobling av prisen på plantevernmidler ikke ville få dem til å redusere bruken.

Sprøyter bøndene mindre om prisen på ugrasmidler dobles?

Forskere har undersøkt hva som kan få kornbønder til å redusere bruken av plantevernmidler i landbruket.

Kjemiske plantevernmidler hindrer og bekjemper skadedyr, sopp og ugras i planteproduksjon. Men disse midlene kan også være skadelige for helse og miljø.

I Norge skal alle bønder bruke det som kalles integrert plantevern (IPV) for å gjøre det norske landbruket mindre avhengig av kjemiske plantevernmidler.

IPV innebærer at bonden i størst mulig grad skal velge sorter som er motstandsdyktige mot skadegjørere. De skal fjerne ugras fortløpende, ha kunnskap om skadegjørerne, overvåke eventuelle angrep, redusere bruk av kjemiske plantevernmidler og velge alternative tiltak når det er mulig.

Som en del av forskningsprosjektet Smartcrop har forskere ved NIBIO, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og University of Cambridge sett på hvor villige korndyrkere er til frivillig å redusere inntekten sin ved å kutte ned på plantevernmidler.

Hvordan reagerer korndyrkerne på en eventuell dobling av prisene på plantevernmidler gjennom høyere avgifter fra myndighetene?

Resultatene viser at kunnskap og holdningsskapende arbeid kan gi større utslag enn økonomiske tiltak.

Bakgrunn og holdninger

For å finne ut om dyrkernes bakgrunn og holdninger utførte forskerne to spørreundersøkelser.

Til sammen deltok 600 dyrkere i den ene undersøkelsen. Deltagerne, et representativt utvalg av korndyrkere på Østlandet, ble spurt hva de ville ha gjort om prisen på ugrasmidler og soppmidler ble doblet.

Den andre undersøkelsen ble gjort blant 437 deltagere på autorisasjonskurs for plantevernmidler. Kurset er obligatorisk for alle gårdbrukere som skal bruke plantevernmidler.

Her fikk deltagerne presentert fire ulike situasjoner i produksjonen – jordarbeiding, vekstskifte, sortsvalg og ugrasbekjempelse – hvor de så skulle velge mellom tre ulike praksiser de kunne bruke.

– I hver av valgsituasjonene fikk deltakeren informasjon om økonomisk fortjeneste og miljøbelastning fra plantevernmidler ved hver av praksisene, forklarer Valborg Kvakkestad, forsker ved NIBIO.

Begge undersøkelsene hadde spørsmål om landbrukspraksis og hva som er viktig for gårdbrukerne i gårdsdrifta. Forskerne brukte også fokusgrupper med plantedyrkere til å samle inn informasjon.

Undersøkelsene viste at informasjons- og holdningstiltak kan være effektive for å øke bruken av integrert plantevern (IPV).
Undersøkelsene viste at informasjons- og holdningstiltak kan være effektive for å øke bruken av integrert plantevern (IPV).

Lite forskning

Ifølge Kvakkestad er en reduksjon i bruken av plantevernmidler krevende for dyrkerne. Disse midlene er viktige for å sikre både god kvalitet og høye avlinger.

– IPV er derfor en viktig strategi for å holde denne bruken på et nivå som minimaliserer risikoen for å skade miljø eller helse, sier hun.

– Det har imidlertid vært lite forskning på bondens vilje til frivillig å redusere bruken av plantevernmidler og øke bruken av IPV. Forskning på effekter av prisendringer er mer omfattende, påpeker hun.

Forskeren sier det også er få studier om betydningen av verdier og kunnskap for hvordan gårdbrukere reagerer på prisendringer på plantevernmidler.

– En avgift på plantevernmidler kan være gunstig for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler, men flere studier har vist at avgiften må være svært høy for at den skal ha effekt. Det så vi også i vår undersøkelse, sier hun.

Et funn er at begge spørreundersøkelsene viser at informasjons- og holdningstiltak kan være vel så effektive for å øke bruken av integrert plantevern.

– I de tilfellene hvor IPV-prinsipper er gunstig for bonden, kan informasjon om disse tiltakene være tilstrekkelig for å øke bruken. Når IPV-prinsipper er mindre fordelaktige, kan holdningstiltak – det vil si tiltak som får bonden til å oppfatte integrert plantevern som viktig – være utslagsgivende, opplyser Kvakkestad.

Ville gitt avkall på inntekt

Undersøkelsen blant deltagerne på autorisasjonskursene viser at et stort flertall av bøndene, 85 prosent, var villige til å frivillig gi avkall på inntekt for å redusere miljøpåvirkningen.

Rundt 20 prosent av dyrkerne at dobling av prisen på plantevernmidler ikke ville få dem til å redusere bruken. Rundt 60 prosent ville redusere noe, 10 prosent ville redusere mye, mens 1 prosent sa at dette ville få dem til å slutte å bruke plantevernmidler.

– Selv om det er noe usikkerhet knyttet til disse svarene, så synes dataene å antyde at det er rom for å redusere bruken av plantevernmidler ved å tilby mer informasjon om de forskjellige IPV-alternativene. En økning i priser er politisk krevende og derfor kan det å øke kunnskapen om IPV være en gunstigere strategi, påpeker hun.

Fokusgruppe med bønder i Lier.
Fokusgruppe med bønder i Lier.

Noen forskjeller

Studien viser at holdningene til bøndene varierte noe mellom ulike grupper:

Miljøengasjerte gårdbrukere og gårdbrukere som la vekt på at kurset hadde hatt stor betydning for deres framtidige bruk av ikke-kjemiske planteverntiltak, var mer villige til å gi avkall på inntekt for å redusere miljøbelastning fra plantevernmidler.

Gårdbrukere som la vekt på fortjeneste, «høye avlinger» og «ren åker» var mindre villige til å gjøre det.

– Undersøkelsen viste at miljøengasjerte bønder var mer villige til å redusere bruken av plantevernmidler dersom prisen ble dobla, sier Kvakkestad.

– For ugrasmidler viste undersøkelsen at gårdbrukere som er opptatt av avling og ren åker, i mindre grad ville redusere bruken av plantevernmidler. For soppmidler fant vi tilsvarende for gårdbrukere som var opptatt av fortjeneste.

– Forholda på gården og agronomisk praksis påvirket reaksjonen på en prisøkning på plantevernmidler, påpeker forskeren.

For ugrasmidler, viste det seg at erfaring med ugrasharving – et mekanisk redskap brukt til ugrasbekjempelse, gjorde bøndene mer villige til å redusere bruken.

For soppmidler var de gårdbrukerne som brukte sorter som var mest soppresistente, mer villige til å redusere soppmiddelbruken.

– I begge tilfellene var gårdbrukere som mente at økt bruk av integrert plantevern ville kreve at de måtte skaffe seg mer kunnskap, mer villige til å redusere bruken av plantevernmidler dersom prisen økte.

– Framtidige tiltak for å øke bruken av integrert plantevern bør derfor prøve å gjøre integrert plantevern til en del av hva bøndene oppfatter som «god agronomi», sier Valborg Kvakkestad.

Referanse:

Arild Vatn mfl.: Pesticide taxes or voluntary action? An analysis of responses among Norwegian grain farmers, Journal of Environmental Management, 2020. Sammendrag Doi.org/10.1016/j.jenvman.2020.111074

Integrert plantevern (IPV)

Ny forskrift om plantevernmidler, som trådte i kraft 1. juni 2015, pålegger alle yrkesbrukere av plantevernmidler å sette seg inn i og anvende prinsippene for integrert plantevern.

I forskriften defineres integrert plantevern som: overveielse og bruk av alle tilgjengelige teknikker og metoder som lar seg forene for å forhindre skadegjørere fra å utvikle seg, og som holder bruken av plantevernmidler og andre former for inngrep på et økonomisk og økologisk forsvarlig nivå, samtidig som risikoen for menneskers helse og for miljøet reduseres eller minimaliseres.

Kjemiske plantevernmidler brukes for å hindre og bekjempe skadegjørere på planter. Men disse midlene kan også være skadelige for helse og miljø.
Kjemiske plantevernmidler brukes for å hindre og bekjempe skadegjørere på planter. Men disse midlene kan også være skadelige for helse og miljø.
Powered by Labrador CMS