Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Kunstig intelligens ved tarmkikkertunderøkelse kan være nyttig for å oppdage polypper som er forstadier til tarmkreft.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Bruk av kunstig intelligens gir flere anbefalinger om kontroll for tarmkreft
Pasientene blir anbefalt kontroller hvert tredje år.
En polypp er en liten utvekst i tarmen som kan utvikle seg til kreft. Pasienter med polypper har større risiko for å utvikle tarmkreft i framtida.
– Bruk av kunstig intelligens ved tarmkikkertunderøkelse, koloskopi, kan være nyttig for å oppdage polypper som er forstadier til tarmkreft, sier Yuichi Mori, lege og forsker i forskergruppen Klinisk effektforskning ved Universitetet i Oslo.
Kunstig intelligens er datasystemer som kan lære av egne erfaringer og løse komplekse problemer i ulike situasjoner og miljøer.
Kunstig intelligens-verktøyet som brukes under koloskopi, bygger på samme type teknologi som for gjenkjenning av ansikt på mobiltelefon. Ved å markere polyppene i røde eller grønne bokser hjelper verktøyet legene som utfører koloskopier, til å se polypper de ellers kanskje hadde oversett.
– Teknologien er nyttig der polyppene er små eller kan være vanskelige å se, sier Mori.
Koloskopi
Koloskopi er en undersøkelse av hele tykktarmen ved hjelp av et koloskop. Koloskopet er en bøyelig fiberoptisk slange som føres inn i tarmen. Man kan da inspisere tarmens innside og overføre bilder fra kroppens indre til en TV-skjerm.
En mulig ulempe med den nye teknologien er at den bidrar til at legene finner flere små og ufarlige polypper som så må fjernes.
Selv om fjerning av små polypper ikke har store bivirkninger, vil om lag en av tusen pasienter opplever blødning eller at det går hull på tarmen ved fjerning.
Mori og hans medarbeidere har nå sammenlignet resultater etter tarmkreft-screening, med og uten bruk av kunstig intelligens.
Cirka 5.800 pasienter ble inkludert i analysen.
– Bruk av kunstig intelligens-verktøy under koloskopi førte til en økning av pasienter med polypper på omtrent 20 prosent og som derved ble anbefalt kontrollkoloskopi hvert tredje år, sier Mori.
Vanligvis anbefales ikke kontroller før tidligst etter ti år.
Funnene ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Clinical Gastroenterology and Hepatology.
– Bruk av kunstig intelligens ved koloskopi er nyttig der polyppene er små eller kan være vanskelige å se, sier Yuichi Mori.(Foto: Privat)
Mer screening kan føre til overdiagnostisering
Fordi flere pasienter må gjennomgå hyppige kontroller eller screening, kan dette føre til overdiagnostisering, flere ulemper for pasientene og større kostnader for helsevesenet.
Noen pasienter synes også selve undersøkelsen er ubehagelig. Å ta tømmingsmiddel og måtte drikke to til tre liter klar væske i forkant av undersøkelsen kan oppleves belastende for pasientene.
– Over tid vet vi ennå ikke om flere koloskopier vil føre til en helsegevinst i form av lavere risiko for tarmkreft, eller om det bare vil øke det finansielle presset på sykehusene. Dette krever studier av kliniske effekter som går over tid og studier av økonomiske kostnader ved bruk av kunstig intelligens under koloskopi, sier Mori.
Lavere kostnader ved bruk av kunstig intelligens
Annonse
Mori og medarbeidere har i en annen ny studie undersøkt om bruk av kunstig intelligens under screening for tarmkreft faktisk førte til større kostnader for helsevesenet.
Studien viste at bruk av kunstig intelligens-verktøy ved screening for tarmkreft i USA reduserte kostnadene med 57 dollar per person.
– Bruk av kunstig intelligens ved koloskopi kan forebygge omtrent 7.200 tilfeller av tarmkreft og cirka 2.000 relaterte dødsfall på amerikansk befolkningsnivå. Dette vil spare samfunnet for kostnader på 290 millioner dollar per år på lang sikt. Men studien er basert på modellering, og vi vet derfor ikke om anslagene er korrekte, sier Mori.
Han forteller at til det trengs det store kliniske studier – det vil si studier på faktiske pasienter.
Mori er nå i gang med det EU-finansierte forskningsprosjektet OperA, en portefølje av store kliniske studier av langtidseffekter ved brukt av kunstig intelligens under screening.
– Målet er å endre standarden for behandling ved å etablere pålitelige kliniske bevis og på sikt kunne forbedre utfallet for pasientene som for eksempel ved tarmkreft, sier Mori.
Nytt screening-program for tarmkreft i Norge
Norge har nylig innført et nasjonalt screening-program for tarmkreft. 55 år gamle menn og kvinner får fra denne høsten tilbud om screening i form av avføringstester eller koloskopi.
– Jeg er glad for at Norge nå innfører et program for screening av tarmkreft, og jeg håper at det fører til at vi klarer å redusere kreftrisikoen, sier Mori.
– Vi vet ennå ikke om kunstig intelligens kan være med på å gjøre en forskjell under screening, men jeg håper at det tas i bruk der det kan være nyttig, sier han.
Referanse:
Yuichi Mori mfl.: Impact of artificial intelligence on colonoscopy surveillance after polyp removal: A pooled analysis of randomized trials.
Clinical Gastroenterology and Hepatology, 2022. Sammendrag. Doi.org/10.1016/j.cgh.2022.08.022
Annonse
Miguel Areia mfl.: Cost-effectiveness of artificial intelligence for screening colonoscopy: a modelling study. Lancet Digit Health, 2022. Sammendrag. DOI: 10.1016/S2589-7500(22)00042-5
