Surrogati kan ikke bare diskuteres på individnivå, mener kjønnsforsker Johanna Gondouin. At det som regel er fattige kvinner som bærer frem barn for priviligerte par må være med i diskusjonen.  (Foto: Colourbox)
Surrogati kan ikke bare diskuteres på individnivå, mener kjønnsforsker Johanna Gondouin. At det som regel er fattige kvinner som bærer frem barn for priviligerte par må være med i diskusjonen. (Foto: Colourbox)

Rike kjøper egg av fattige

Noen selger og andre kjøper egg. Det handler om makt mellom rike og fattige, mener svensk forsker.

Published

Surrogati

Surrogati, det vil si at en kvinne bærer fram og føder et barn på vegne av andre, er forbudt i de fleste europeiske land, inkludert Norge.

Surrogati finnes i to hovedformer, tradisjonell surrogati der fødselsmor også er genetisk mor, og gestasjonell surrogati, der et befruktet egg fra en annen kvinne settes inn i surrogatens livmor.

Surrogati er tillatt i blant annet USA, Russland, Ukraina og India. I alle disse landene har forekomsten vært økende i flere år.

Om forskeren

Johanna Gondouin er kjønnsforsker ved Institutionen för etnologi, religionshistoria och genusvetenskap ved Stockholms universitet.

Hun forsker på reproduktive teknologier, media og endringer i familien innnen prosjektet Mediating Global Motherhood. Gender, race and sexuality in swedish media representations of transnational surrogacy and transnational adoption.

 

Noen kvinner blir surrogatmødre, andre inngår kontrakt med en surrogatmor. Noen gir opp barnet sitt til adopsjon, andre adopterer. Noen selger eggene sine, andre kjøper dem. Noen ansetter en au pair, andre jobber som au pair.

‒ Det blir en oppdeling av morsrollen, der noen typer morskap har høyere verdi enn andre, sier Johanna Gondouin, kjønnsforsker ved Stockholms universitet.

Hun mener surrogati er ytterpunktet i en trend der andre kvinner setter sine kropper til disposisjon for vestlig reproduksjon.

Det globale hierarkiet blir tydelig: Egget kommer fra Georgia, for at barnet skal være hvitt. Barnet bæres fram av en fattig indisk kvinne, mens moren som skal oppdra barnet, altså hun som har bestilt barnet og som skal stå for omsorgen og det sosiale, er vestlig.

På den ene siden står filosofiske spørsmål om individuelle valg. På den andre siden står praksis.

‒ Det er vanskelig å frikoble de filosofiske spørsmålene fra realiteten at surrogati er noe som privilegerte par kan benytte seg av og som oftest utføres av fattige kvinner, sier Gondouin.

Hun har analysert mediefremstillingen av blant annet surrogati i Sverige. Resultatene er under publisering i tidsskriftet lambda nordica.

Kjærlighet og penger

Surrogati endrer ikke bare morsrollen, det gjør det også mulig for to menn å bli foreldre. Homofile menn har fått mest dekning i svenske medier, selv om majoriteten av de som benytter seg av surrogati er heterofile par.

Gondouin har sett spesielt på et homofilt par som var med i den svenske TV-serien ”Barn till varje pris?” fra 2011.

De blir framstilt som sårbare og diskriminerte, ekskludert fra konvensjonelle måter å skaffe seg familie. Kjærlighet og følelser står i sentrum for de to mennene.

I sterk kontrast framstilles surrogatmoren Geeta som kalkulert og rasjonell. Der det homofile paret er drevet av kjærlighet, drives hun av penger.

Fremstillingen av det homofile parets sårbarhet og følelser, gjør Geetas følelser og sårbarhet usynlig, mener Gondouin. Fokuset på den individuelle historien bidrar til å viske ut privilegier og makthierarkier.

Hvem er sårbar?

Dagens praksis forsterker makthierarkier mellom land, og mellom grupper innen landene. Og det setter sårbare grupper opp mot hverandre, ifølge Gondouin.

‒ På den ene siden er det homofile paret utsatte fordi de er homofile. Samtidig er de privilegerte hvite middelklassemenn.

Måten surrogati omtales på i svenske medier viser en blindhet for hvor privilegerte svenskene er, mener kjønnsforskeren.

‒ Vi har et selvbilde som tilsier at vi ikke er svertet av kolonialismen og dens arv, og at det vi gjør er mer moralsk korrekt enn det som gjøres i andre land.

Baby M

Da surrogati entret mediene på 1980-tallet, handlet debattene og forskningen om normer og moral, forteller Gondouin. Mange tok sterk stilling for eller mot.

Det var tilfellet «Baby M» fra 1986 som satte temaet på agendaen.

Surrogatmor Mary Beth Whitehead i USA ombestemte seg etter fødselen, og ville ikke gi fra seg barnet. Dette var før embryotransplantasjoner hadde kommet i gang – det å bruke en tredje kvinnes egg – så Whitehead var den biologiske moren.

Men hun hadde signert en kontrakt, og var forpliktet til å gi fra seg barnet mot betaling. Faren i det betalende paret var biologisk far.

‒ Før denne saken var dette ukjent teknologi. Nå ble det verdenskjent, forteller Gondouin.

‒ Flere ser surrogati som normbrytende og frigjørende, fordi grupper som tidligere ikke har kunnet få barn nå kan få det. For eksempel folk med funksjonsnedsettelser, og likekjønnspar. Men det ble også raskt klart at metoden kan reprodusere forskjeller og undertrykking.

Enten frigjørende, eller undertrykkende

De to partene i saken tilhørte ulike klasser, det var arbeiderklasse mot akademikere. Amerikansk lov var uklar, og debatten raste om hvem som burde vinne retten til å beholde barnet. Feminister delte seg i to leire, som består den dag i dag, ifølge forskeren.

‒ De som er for surrogati legger vekt på hver kvinnes rett til å foreta egne valg. De som er mot mener at det ikke er et fritt valg, i og med at kvinnen tar valget i en situasjon som er svært ulikestilt.

Paret som hadde bestilt barnet vant saken. Whitehead fikk begrenset besøksrett.

Svarte feminister i USA løftet også frem rase- og historieperspektivet. Fordelingen av arbeidet går fremdeles langs skillet mellom hudfarger mente de; privilegerte, hvite kvinner benytter seg av fattige, ikke-hvite surrogatmødre.

Et nødvendig kall

På midten av 90-tallet kom det Gondouin kaller den etnografiske vendingen.

‒ Det handlet om å studere surrogati som en erfaring, heller enn å moralisere. Å se surrogatmødrene som aktører, ikke ofre.

Sosiolog Amrita Pande fra University of Cape Town i Sør-Afrika viser i sin forskning på surrogati i India at verken surrogatmødrene eller parene ønsker å se dette som en forretningsavtale.

Klinikkene legger vekt på at å være surrogatmor er et kall – ikke noe man gjør for å tjene penger. For kvinnene er dette en måte å opprettholde verdigheten på, men det vanskelig å organisere seg som arbeidere.

‒ Tidligere forskning fokuserte veldig på dette med valg, sier Gondouin.

‒ Og det er noen typer valg som provoserer vestlige feminister, for eksempel det å velge å bli surrogatmor. Men her bør man heller være ydmyk, ikke fordømmende.

Pengene teller

Samtidig er det ingen tvil om at sosiale og økonomiske forhold spiller inn.

‒ Forskningen viser at dersom kvinnene har et reelt økonomisk valg mellom surrogati og en annen måte å tjene penger, så velger de ikke surrogati, sier Gondouin.

En av kvinnene i Pandes forskning uttalte at det ikke er arbeid, men en form for tvang, noe de gjorde for å overleve.

Pande viser også at det å være surrogatmor sjelden endrer kvinnenes sosioøkonomiske status.

Kropp som vare 

Svenske Johanna  Gondouin tilhører nyere surrogatiforskning, som tar utgangspunkt i postkoloniale perspektiver – teorier om maktforhold mellom grupper, land og kulturer.

Det holder ikke å se ting bare fra surrogatmødrenes perspektiv. Temaet krever at man ser det i et større perspektiv, mener forskeren.

Hun viser til forskere som ser surrogati som en ny slags biologisk arbeid, der kroppens funksjoner og kroppsdeler blir til varer. Organhandelen er et annet eksempel.

Noen egg for en TV

For forskerne på feltet handler det ofte om individuelle valg versus samfunn og undertrykkelse.

Gondouin advarer mot enkle svar.

En studie på rumenske eggdonorer viste at kvinnene selger sine egg fordi de vil kjøpe ting, som en ny TV for eksempel.

‒ De vil inngå i vår privilegerte verden. Men det er en tendens til at deres valg avvises som illegitime, for eksempel av feminister, sier Gondouin.

‒ Vi må ta høyde for viljen til å forbruke, og til å delta i markedet. For å kunne føle seg som verdige borgere i det globale kapitalistiske systemet, har disse kvinnene gjort akkurat det som trengs.

Å fordømme valget om å selge eggene sine for en TV er ikke veien å gå, mener Gondouin. Derimot er det viktig å stadig synliggjøre arbeidsdelingen i dette markedet. Og hvorfor og hvordan det er nettopp visse menn og visse kvinner som selger sine kropper eller deler av kroppen for å overleve i systemet.

Også helse spiller inn

Nyere forskning indikerer at hormonbehandlingene kvinnene gjennomgår for at kroppen ikke skal støte fra seg et ukjent embryo kan gi økt kreftrisiko.

Det er heller ikke god oppfølging av kvinnene i etterkant, i forhold til for eksempel fødselsdepresjon, hevder Gondouin.

‒ Vi må ha et helhetsperspektiv på kvinners helse. Vi kan ikke bare se på den perioden de er gravide, mener hun.

–––––––—

Les hele artikkelen på Kildens egne nettsider.