Omsider er tiden igjen moden for å legge pakker under treet.
Men hvilket forhold har du til dette?
Her er ni typer julegave-givere, basert på intervjuer med forskere om personlighetstyper og det å gi gaver.
Den snakkesalige
Dette er den mest entusiastiske gavegiveren. Den snakkesalige er først og fremst utadvendt – ekstrovert. Utadvendte mennesker er komfortable med å vise følelser åpent, og de trives i følelsesladde situasjoner.
Det forklarer Svenn Torgersen, professor emeritus i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Han har viet store deler av sin karriere til å forske på personlighet.
– Utadvendte mennesker vil like bedre både å kjøpe og gi gaver. De er mer sugne enn andre på følelsesmessige opplevelser, sier Torgersen.
Dette påpeker også Jan Ketil Arnulf, som har doktorgrad i psykologi og er professor ved BI. Han har, i likhet med Torgersen, forsket mye på personlighet.
– De vil få andre til å føle seg sett og forsøke å finne noe å snakke om, sier Arnulf.
Den snakkesalige gavegiveren kan nemlig fort finne på å kjøpe gaver for å ha noe å snakke om, forklarer Arnulf. Derfor liker de å gi gaver.
Så hvis du er typen som gir bort favorittboken din til en du liker fordi du bare må ha noen å snakke om boken med, da er du kanskje en snakkesalig gavegiver.
Den pinlig berørte
I den andre enden av skalaen har vi de introverte – de som ikke er utadvendte.
Torgersen forklarer at de introverte ikke akkurat raser til butikken for å kjøpe julegaver.
– De liker ikke så godt verken å gi eller å få. De introverte tenker tvert imot at det er pinlig å få gaver, for de liker ikke å takke heller, sier Torgersen.
De introverte vil gjerne unngå å stå i altfor følelsesladde situasjoner, i motsetning til de ekstroverte som gjerne vil krydre livet med sterke følelsesmessige opplevelser.
Noen synes det er vanskelig å vite om de er introverte eller ekstroverte, og få personer føler at de passer helt inn i én av kategoriene. Dette er også fordi de aller fleste er noe midt imellom.
Men får du en klump i magen når du skal gi en flaske vin i vertinnegave, ja, da er du kanskje introvert.
Det finnes to versjoner av den pinlig berørte gavegiveren. Den ene synes det er flaut å gi gaver, men gjør det likevel fordi de gjerne vil glede andre mennesker. Den andre synes gaver er noe tull.
Hvilken type du er, avhenger av hvor glad du er i mennesker.
– Du kan både være mer introvert og mer menneskevennlig. Da vil du gjerne at noen skal få noe, men du ber partneren din om å levere gaven, sier Torgersen.
De som ikke er så glade i folk, liker ikke å gi gaver.
– Hvis du er introvert og ikke menneskevennlig, synes du gaver er noe tull, sier Torgersen.
Planleggeren
Planleggeren kan være både innadvendt og utadvendt. Først og fremst er denne personen flink til å planlegge.
Planleggerne vil gjennomføre julehandelen av ansvarsfølelse. De gjør det for å gjøre det riktige. Men de kan også være litt gjerrige, ifølge Torgersen.
– De samvittighetsfulle vil gjerne gjøre sin plikt, men skjeler mer til kostnadene, sier Torgersen.
Men ikke alltid.
– Planmessige kan være sjenerøse fordi de bestemmer seg av prinsipp, men de kan vri seg likevel, sier Torgersen.
Den planmessige sørger for at alle som skal ha, får. Men har kanskje ikke så mye glede av det, ifølge Torgersen.
Den største gleden ligger i å ha gjort det man skal.
Men planleggere som er utadvendte, kan ha glede av å gi gaver.
– Du ser ikke glitter i øynene på en planlegger hvis han ikke også er nokså ekstrovert, sier Torgersen.
Den surrete sjenerøse
Den surrete sjenerøse er motsetningen til planleggeren.
Å gi gaver forbindes med å være sjenerøs. Derfor er det logisk å tenke at jo mer sjenerøs du er, jo gladere er du i å kjøpe og gi julegaver. Og jo gladere du er i å gi gaver, jo mer sjenerøs er du også.
På spørsmål om de som elsker å kjøpe julegaver er mer sjenerøse enn oss andre, svarer Torgersen at hvor sjenerøs du er, kan ha sammenheng med hvor flink - eller ikke flink - du er til å planlegge fra naturens side.
– Jeg tror at hvis de er lave på planmessighet, da er de mer sjenerøse, sier Torgersen.
Du husker at planleggeren kan være gjerrig? Ja, da er det logisk å tenke at en ikke-planlegger er sjenerøs.
Mens de planmessige vil gjøre sin plikt, men tenker på hva det koster, kan ikke-planleggerne fort slå rundt seg med penger, sier Torgersen.
Den engstelige
Bekymrer du deg ofte for at gavene du kjøper, blir feil? Kanskje skulle du heller ha kjøpt duftpinner istedenfor duftlys?
Da er du kanskje en engstelig gavegiver. De engstelige gavegiverne er litt mer engstelige – eller nevrotiske – enn de andre. Den engstelige gavegiveren kan likne litt på den introverte gavegiveren på den måten at de synes gaver er vanskelig.
– De nevrotiske vil lett engste seg for at gaven ikke blir godt mottatt og ikke er riktig, sier Torgersen.
Dette kan føre til at engstelige mennesker ikke er så glad i å gi gaver.
– Og omvendt, de ikke-nevrotiske vil være mer sikre på at deres valg er det beste. De som ikke er nevrotiske, er mer glade i å kjøpe gaver fordi de ikke har samme betenkelighet og engstelighet for å gjøre feil, sier Torgersen.
Samfunnsøkonomen
Ligger du våken nettene før jul? Ikke av forventning, men fordi du synes gaver er sløsing av ressurser for både deg og samfunnet?
Mener du at å gi penger til jul er det eneste fornuftige?
Da er du mest sannsynlig samfunnsøkonom.
Samfunnsøkonomen er typen til å benytte juleselskaper til å forklare for resten av familien hvor stort og bortkastet forbruket er i jula.
I en medlemsartikkel fra NTNU publisert her på forskning.no, forklarer professor Fredrik Karlsen ved Institutt for samfunnsøkonomi, at gaver er ikke er gunstig verken for deg eller samfunnsøkonomien.
Med mindre du får gaver som du trenger og ville ha kjøpt for samme pris.
I artikkelen forteller de om økonomen Agnar Sandmo, som allerede i 1979 foreslo at man burde påby pengegaver ved lov.
Et annet alternativ, mente han, var å ha en felles norsk sentral for pengegaver. Der kunne folk rapportere inn hvor mye de ønsket å gi hverandre, og noen dager før jul kunne folk få en giro med nettobeløpet påført, med ønske om «God Jul» påført giroen.
Men er ikke pengebruken generelt bra for økonomien og arbeidsplassene?
– Det argumentet holder ikke, sier Fredrik Carlsen.
For hadde du ikke brukt pengene på julegaver, ville du bare ha brukt pengene på noe annet isteden. Kanskje ikke i desember, men i oktober eller juli, og tidspunktet er vel likegyldig, står det i NTNU-artikkelen.
I det minste mener samfunnsøkonom-gavegiveren at man skal holde seg strengt til eksakte julegaveønsker eller gavekort.
Diplomaten
– De som vil bruke av sin velvilje og sjenerøsitet for å opprettholde forhold og løse konflikter, har det vi kaller en diplomatisk personlighetstype, sier Jan Ketil Arnulf, professor ved BI.
De som er diplomatiske, skårer høyt på personlighetstrekket behagelighet. De vil ofte løse konflikter på en behagelig måte – og da vil de oftere enn andre bruke gaver til dette, ifølge Arnulf.
– Gavegivingen er knyttet til viljen til å gi noe for å skape og pleie relasjoner i vårt samfunn, sier han.
Den manipulative
Det er ikke alltid like hyggelig å få gaver.
Selv om mange gir bort gaver med stor glade, kan også gaver brukes til å manipulere eller utøve kontroll, påpeker Arnulf.
Den manipulative gavegiveren gir gaver hovedsakelig for å kontrollere eller sette dem i takknemlighetsgjeld.
– Alle har vel kjent på følelsen av å få en genser som du er nødt til å gå med fordi du fikk den av noen i familien, sier Jan Ketil Arnulf.
Runar Døving, sosialantropolog og professor ved Høyskolen i Kristiania, er ikke i tvil om at gaver kan brukes til å kontrollere og manipulere.
– Ja, det er klart det kan det. Det sosiale gavesystemet er jo egnet for psykopater, sier Døving.
Det er for eksempel ikke så hyggelig å få en svindyr gave hvis du ikke har råd til å gi en like dyr gave tilbake – plutselig står du i dyp takknemlighetsgjeld. Og hvis du gjør dette med vilje, da er du en manipulativ gavegiver.
De økonomiske støttespillerne
Barn er en livslang forpliktelse. Men jo eldre barna blir, jo mindre akseptabelt er det for dem å være avhengige av foreldrene sine.
– Det som skjer senere i livsløpet, er at foreldrene begynner å gi store gaver til barnebarna for å opprettholde selvstendigheten til de voksne barna, forklarer Runar Døving.
De økonomiske støttespillerne er besteforeldre som gir dyre julegaver til barnebarna sine, sånn at foreldrene, deres barn, slipper.
–Du får mye fra foreldrene dine selv om du skal være autonom, fordi det er veldig dyrt å være selvstendig. Idealet er at du fortsatt skal være autonom, og da må disse verdiene skjules, forklarer Døving.
Og måten dette skjules på, er gjennom gaver. Grunnen til at denne verdioverføringen skjer gjennom gaver, er at foreldrene vil at de voksne barna skal føle at de er selvstendige.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
