Flåtten følger med klimaet. Det er konklusjonen i et nytt stort prosjekt som bokstavelig talt har kartlagt flåtten i det sørlige Skandinavia.

Forskerne har nemlig samlet flått i Danmark, Norge og Sverige og brukt kunstig intelligens og satellittdata over ulike klimaparametere for å se hvor det finnes flått i de tre landene.

– Vi regner med at det vil komme mer flått, og klimaet spiller en viktig rolle. Stigende temperaturer får vertsdyr som rådyrene til å spre seg lenger nordover, og de kan transportere flåtten, sier Lene Jung Kjær, som er førsteforfatter for den nye studien og forsker ved Institut for Veterinær og Husdyrvidenskab ved Københavns Universitet.

– I dag finner man flått under 115 kilometer fra polarsirkelen. Det ville ikke skjedd for 30 år siden.

Studien er nettopp utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Eurosurveillance.

Flåtten er på vei nordover

Det finnes fortsatt mest flått i det sørlige Sverige, men de er på vei nordover, forteller forskerne.

Tidligere har den biologiske grensen stoppet ved det som kalles Limes Norrlandicus, som går nord for Uppland (omkring 150 kilometer nord for Stockholm) og gjennom Värmland.

Men siden 1980-tallet har flåtten krysset denne grensen, skriver forskerne.

– Det som driver modellene, er temperaturen. Når det blir varmere, så rykker de nordover, sier René Bødker, som er medforfatter for studien og seniorforsker ved Institut for Veterinær og Husdyrvidenskab ved Københavns Universitet.

Lene Jung Kjær supplerer:

– Flått trenger vertsdyr som rådyr og gnagere, og det ser ut til at de beveger seg nordover og opp i høyden», sier hun.

De fleste bor i nærheten av flåtten

Forskernes data viser at flåtten liker de samme stedene som oss mennesker.

– Vi ville publisere kartet slik at folk selv kan se hvor flåtten finnes, sier Kjær.

Det er mest flått i de svenske skogene, men 73 prosent av alle danskene bor innen fem kilometer av et område med flått.

Tallet er 67,1 for nordmenn og 78,8 for svensker.

– Forhåpentligvis kan disse dataene gi leger og andre hjelp når de skal finne ut om symptomer kan skyldes et flåttbitt, sier René Bødker.

Forskere: Et interessant overblikk

Kristina Persson, som er overlege og førsteamanuensis ved Lunds Universitet, og som forsker på flåttsykdommer, mener kartet er veldig interessant.

– Det er interessant å se hvordan den globale oppvarmingen får flåtten til å spre seg. Det er interessant å se hvor langt nordover man bør vurdere å vaksinere seg, sier hun.

Hun legger til at studien er fokusert på skogområder, og at det kunne være interessant å se på andre landskapstyper.

Les også

Gjennombrudd i testing av flåttsykdommer

Per Moestrup Jensen, som er førsteamanuensis ved Institut for Plante- og Miljøvidenskab ved Københavns Universitet, er enig i at kartet gir et fint overblikk:

– Studien viser tydelig hvor det er flått i det sørlige Skandinavia. Temperaturstigningene vil ikke bety så mye i Danmark, der det allerede er flått overalt. Men lenger nord og i høyden kommer det flere. Det er imidlertid ikke så overraskende, sier Jensen.

Håper på mer presist kart i framtiden

Forskerne arbeider videre med dataene sine. De holder blant annet på å finne ut om det er bestemte steder som har mye mer flått enn andre, og hvilke sykdommer de bærer på.

– Vi startet arbeidet med å samle inn flåttene i 2016, og det har tatt lang tid å hente ut DNA-et, men vi er i gang, sier Lene Jung Kjær.

– Vi håper at det vil bli mulig å taste inn en posisjon på en mobilapp for å se om man bør passe på seg selv eller hunden, sier René Bødker.

Referanse:

L.J. Kjær mfl: «Predicting and mapping human risk of exposure to Ixodes ricinus nymphs using climatic and environmental data, Denmark, Norway and Sweden, 2016», Eurosurveillance (2019), DOI: 10.2807/1560-7917. ES. 2019. 24.9.1800101 &a

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Les også

Flått kan smitte oss med sykdom fra sau