Helseplager som ryggsmerter, angst og depresjon er blant de vanligste rapporterte årsakene til at vi er borte fra jobb.
– Jeg undersøkte hvordan kollegaer støtter hverandre og om måten de gjør det på, har betydning for helseplagene de opplever, forteller Tone Langjordet Johnsen ved Sykehuset i Vestfold og Universitetet i Sørøst-Norge.
Her forsvarer Tone Langjordet Johnsen sin doktorgradsavhandling. Hun var den første doktorgradskandidaten som disputerte ved Universitetet i Sørøst-Norge. (Foto: Foto: Stian Kristoffer Sande/USN)
Interesse og hjelp
Særlig én tendens var spesielt tydelig hos de som deltok i Johnsens undersøkelse.
– De som fikk høy grad av såkalt ikke-dirigerende støtte fra kolleger opplevde mindre helseplager, som blant annet ryggsmerter, angst og depresjon, og var også mer tilfredse med jobben sin.
– De som derimot opplevde høy grad av dirigerende støtte hadde mer helseplager og lavere tilfredshet. Det vil altså si at disse to ulike formene for støtte hadde motsatt innflytelse på de forholdene vi har undersøkt, forteller Johnsen.
Skillet mellom dirigerende og ikke-dirigerende sosial støtte handler i hovedsak om forskjell på hvem som tar ansvar og har kontroll. Dirigerende støtte på arbeidsplassen kan eksempelvis innebære å fortelle kolleger hvordan ting skal gjøres, mens ikke-dirigerende støtte kjennetegnes av mer samhandling.
– Vi ser fra andre studier at dirigerende støtte er å foretrekke i noen situasjoner, så det er viktig å påpeke at denne typen støtte ikke alltid er negativ. Men i vår studie, som omhandlet støtte fra kolleger, hadde altså ikke-dirigerende støtte positiv betydning for forhold vi vet kan ha innvirkning på sykefravær.
En stor del av Johnsens doktorgradsarbeid gikk ut på å evaluere effekten av et arbeidsplasstiltak som heter iBedrift.
– Det er et tiltak der ansatte fra spesialhelsetjenesten reiser ut til arbeidsplasser og gir grupper av ansatte samme informasjon om alminnelige helseplager, forteller Johnsen.
Tanken er at økt helsekompetanse om disse vanlige helseplagene kan bidra til å redusere feilaktige oppfatninger, øke positive forventninger og bidra til mer sosial støtte og inkludering mellom ansatte, ifølge forskeren.
Opprinnelig rettet iBedrift seg mot ryggplager, og en tidligere studie viste at denne modellen av tiltaket bidro til en nedgang i sykefravær og reduserte feilaktige oppfatninger om ryggplager.
– Jeg ville derfor undersøke om det å ta med informasjon om psykiske helseplager i iBedrift ville gi økt effekt på sykefravær og andre forhold rundt helse, sier Johnsen.
Men studien hennes kunne ikke bekrefte dette, for hun fant ingen forskjell i sykefraværet mellom de to ulike modellene av iBedrift.
Hun fant imidlertid at tiltaket bidro til økt bruk av den ikke-dirigerende støtten mellom ansatte på arbeidsplassen.
– Som tidligere beskrevet er det en sammenheng mellom høy grad av ikke-dirigerende støtte og det å oppleve mindre helseplager, så dette er i mine øyne et spennende funn, sier Johnsen.
Annonse
Studien viste også at tiltaket bidro til å redusere feilaktige oppfatninger om helseplager, på lik linje som tidligere studier har vist. Basert på den samlede forskningen som er gjort på tiltaket mener Johnsen at iBedrift kan være nyttig for mange norske arbeidsplasser.
Referanse:
Tone Langjordet Johnsen: Work and Subjective Health Complaints – Exploring the role of knowledge, expectancies and social support, doktorgradsavhandling, Universitetet i Sørøst-Norge, 2018. Sammendrag.
