Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.

Psykisk helsehjelp er ikke like tilgjengelig i mange små kommuner.
Psykisk helsehjelp er ikke like tilgjengelig i mange små kommuner.

Bedre psykisk helsetilbud i kommuner som samarbeider

Små kommuner som samarbeider om psykisk helsetjenester leverer et bedre og mer likeverdig tilbud til folk enn de ellers ville klart.

Det viser en ny studie gjennomført ved Nord universitet i samarbeid med Namsos kommune.

Forskerne har undersøkt hvordan kommunene best kan få til et samarbeid om et psykisk helsetilbud for mennesker med milde til moderate psykiske helseplager, forkortet RPH.

Et kommunalt lavterskeltilbud

RPH står for rask psykisk helsehjelp og er et kommunalt lavterskeltilbud som myndigheter ønsker at alle kommuner skal etablere.

Problemet er at dette gratistilbudet ikke er like lett tilgjengelig i mange små kommuner, til tross for at de har et klart ansvar for å tilby tjenester til denne målgruppen.

Dosent Arve Almvik ved Nord universitet og Elin Sivertsen, spesialsykepleier i Namsos kommune sier at det er et vesentlig gap mellom befolkningens behov og tilgangen på behandlingstilbud.

De viser til at det 2018 ble brukt bare i overkant av ti prosent av årsverkene som nasjonalt er satt av til kommunale helse- og rustjenester til innbyggere med mer «vanlige» psykisk helseplager, gjerne betegnet som forløp 1. Tallene er fra 2018.

– Denne hjelpa er ment for de med lettere og moderate psykiske helseplager. Det betyr gjerne begynnende problemer som er av mer kortvarig art, og man vanligvis fungerer i jobb. Målet er at folk skal få hjelp før problemene blir mer alvorlige, forklarer Almvik.

Små kommuner sliter med å tilby likeverdige helsetjenester

Konsekvensene er beskrevet i tidligere forskning og innebærer et betydelig helsetap for den enkelte og pårørende, i tillegg til de samfunnsøkonomiske når folk faller ut av jobb eller studier.

Størst er problemene i små kommuner, noe vi har mange av i Norge. Nesten halvparten av kommunene her i landet har færre enn 5000 innbyggere, går det fram.

– Fagdepartementet har gjort en vurdering av hva dette har å si for tilbudet innenfor det psykiske helsefeltet. Det viser seg at i små kommuner er fagmiljøene ofte små og derfor sårbare, mens større kommuner har mer bredde og variasjon i tjenestetilbudet viser tidligere studier, sier Almvik.

– Målet er at folk skal få hjelp før problemene blir mer alvorlige, forklarer Arve Almvik.
– Målet er at folk skal få hjelp før problemene blir mer alvorlige, forklarer Arve Almvik.

Erfaringer med interkommunalt samarbeid

Med dette som bakteppe har forskerne intervjuet ansatte som samarbeidet om behandlingstilbud med fagfolk i tre andre kommuner, såkalt interkommunalt samarbeid.

De dannet et felles behandlingsteam som jobbet på tvers av kommunegrensene om å gi et tilbud.

Forskerne ba de ansatte i et RPH-team dele sine erfaringer med å være organisert som en interkommunal helsetjeneste som var lett tilgjengelig for innbyggerne.

– Dette teamet var organisatorisk tilknyttet et interkommunalt selskap som betjente de fire kommunene med til sammen 15 000 innbyggere, sier Almvik.

De fire fagansatte bestod av fagfolk med kompetanse i psykisk helsearbeid og en psykologspesialist.

Når bredere med samarbeid

Studien konkluderer blant annet med at de nådde bredere ut til folk som trengte dette helsetilbudet fordi pasientene synes det var lettere å søke hjelp utenfor sin egen kommune.

Dette forklarer de ansatte med at det er lettere å være anonym utenfor sin egen kommune, og at dette er viktig da det fortsatt kan oppleves som stigmatiserende å slite med psykisk helse.

– Det kommer fram at dette særlig gjelder de litt yngre pasientene, sier Almvik.

Studiens andre sentrale funn oppsummeres slik:

  • Å organisere et psykisk helsetilbud over kommunegrenser ble sett på som en forutsetning for å skape faglig tyngde og robusthet. At små kommuner i rurale strøk får rom til å forsterke fagkompetansen og bedre rekrutteringen gjennom interkommunalt samarbeid, støttes av tidligere forskning.
  • Samarbeid over kommunegrensene kan bidra til mer likeverdige kommunale tjenester uavhengig av bosted.
  • Ved at teamet hadde faste dager i tre av fire kommuner oppnådde de en grad av geografisk nærhet.

Bør erstatte resultatmål med tilbakemelding fra brukerne

Samtidig er mål- og resultatstyring i kommunene også en utfordring for interkommunale tjenester, viser studien.

Resultatmål beskriver hva et prosjekt eller tiltak skal oppnå og er knyttet til resultater og leveranser. Blant annet måles psykisk helsetilbud med statistikk over antall som har fått hjelp og hva det koster.

Å bruke resultatmål på psykiske helsetjenester kan være kontroversielt fordi praksis som ikke er målbar, kan bli underkjent, mener forskerne.

De viser til annen forskning som hevder at resultatmål kan sette andre ikke målbare forhold ved tilbudet som kommunikasjon, empati, etikk og omsorg i skyggen.

I stedet for å bruke resultatmål på om tilbudet er vellykket eller ikke, tar denne studien til orde for at tjenestene utvikles basert på tilbakemeldinger fra brukerne.

Da vil brukernes tilbakemeldinger om hvor bra de synes behandlingen har vært kunne bli tillagt større vekt av politikerne, går det fram.

Økt behov for interkommunalt samarbeid

– Denne studien viser at det er flere organisatoriske og faglige gevinster med å organisere et psykisk helsetjenestetilbud gjennom at det samarbeides over kommunegrensene, sier Elin Sivertsen.

Samarbeidet bidro til større fleksibilitet i tjenesten og lettere tilgang til hjelp for innbyggerne, oppsummerer forskerne.

Men, et mindretall av kommunene samarbeider om psykisk helsetjenester i dag. Forskerne etterlyser mer samarbeid. De mener at både politikere og fagfolk bør vise interesse for mer interkommunalt samarbeid også utover et slikt tjenestetilbud.

– Et flertall av småkommunene melder om økt behov for interkommunalt samarbeid. Ikke bare omkring RPH. Det kan møte behovet for likeverdige tjenester uavhengig av bosted, sier Arve Almvik.

Referanse:

Elin Sivertsen mfl.: «Å gjøre noe sammen vi ikke kunne gjort alene»: Rask psykisk helsehjelp som et interkommunalt psykisk helsetjenestetilbud, Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2020. Sammendrag Doi.org/10.18261/issn.1504-3010-2020-02-03-02

Powered by Labrador CMS