– Det har vært forsvinnende stille. Regjeringen har ikke gjort noe som helst for å sikre publisering, hevder Mona Lill Fagerås i Sosialistisk Venstreparti (SV). Hun sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

forskning.nos kartlegging av forskning på norske pasienter viser at hver femte kliniske studie ikke blir publisert, eller at det er umulig å få svar fra forskerne om hvor resultatene finnes.

• Les mer:  Hver femte studie på norske pasienter er gjemt eller glemt

– Det vil jeg si er alvorlige tall. Det viser behovet for at man får et system for å registrere og rapportere forskningen, sier Fagerås til forskning.no.

Arbeiderpartiet (Ap) reagerer også. Stortingsrepresentant Nina Sandberg savner styring av forskernes arbeidsgivere, slik hennes forgjenger Marianne Aasen etterlyste for to år siden. Da mente Kunnskapsdepartementet at arbeidsgiverne må ta ansvar for at forskerne publiserer.

– Det er regjeringens ansvar å følge opp at institusjonene tar ansvaret sitt. Jeg registrerer at den oppfølgingen har sviktet, sier Sandberg, som også er medlem av utdannings- og forskningskomiteen.

Få tiltak

– Jeg er nølende til at vi skal gå for administrativt og instruerende til verks, sier statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet til forskning.no.

– Forskningssektoren fortjener tillit og håndteres best gjennom en god dialog heller enn gjennom politiske instrukser.

Han mener at regjeringen legger til rette for at forskerne gjør det de skal.

Helse- og omsorgsdepartementet og helseforetakene har brukt penger på å tilrettelegge for at to registre skal kobles sammen. Det er registre over igangsatte forskningsprosjekter og publiserte resultater. Dermed kan det bli lettere å få oversikt over utfallet av medisinske studier.

Men det blir opp til forskerne om de vil oppdatere informasjonen om sine prosjekter. Hvis ikke alle forskerne gjør det, blir det ikke noen fullstendig oversikt.

Regjeringen har i neste års statsbudsjett bevilget midler for å gjøre deler av denne ordningen, portalen Cristin, mer brukervennlig for forskerne som skal legge inn informasjon om sine publiseringer.

– Vi vil lage gode, funksjonelle løsninger så de ikke har unnskyldninger for ikke å laste opp, sier Haugstad.

Ut over det, har myndighetene ingen tiltak på blokka.

– Jeg mener at det systemet vi har nå, er godt nok. Vi har ikke noen nye eller konkrete tiltak.

Vil ikke pålegge

I dag får det ingen konsekvenser for verken forskere eller institusjoner om de lar være å offentliggjøre kunnskapen som norske pasienter har bidratt til.

Om forskningen ikke blir publisert, er den meningsløs, mener forskningsetikere forskning.no har snakket med.

Norske forskere har tilgang til internasjonale databaser som clinicaltrials.gov, der de kan fortelle både om resultatene sine og de gangene de ikke fant noe fordi studien gikk galt. Men mange lar altså være.

Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) godkjenner medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker i Norge. De kan dermed følge med på om forskerne publiserer. For alle som får godkjent prosjektene sine der, er lovpålagt gjennom helseforskningsloven å levere en rapport med resultatene når de er ferdige. Der må de også fortelle om de har publisert funnene sine vitenskapelig.

forskning.nos kartlegging viser at flertallet av de som ikke publiserer, heller ikke leverer en slik lovpålagt sluttrapport til REK. Uten at brudd på helseforskningsloven får noen konsekvenser for dem.

Haugstad vil at REK skal sjekke om forskeren har levert sluttrapport og vurdere om det skal få betydning for godkjenningen av nye prosjekter. Men det varslet REK allerede for to år siden at de ikke har kapasitet til å gjøre.

– Jeg kan ikke skjønne at det skal være veldig vanskelig å følge opp det fra REK sin side. Jeg ser heller ikke at det trengs nye bevilgninger for det, sier statssekretæren.

– Veldig passiv holdning

Regjeringen vil likevel ikke pålegge verken REK, finansieringskilden Forskningsrådet eller forskernes arbeidsgivere å følge opp manglende rapportering.

– Vi skal være forsiktige med å fortelle dem hvordan de faglig skal gjøre jobben sin. Det har dessuten ikke gått lang nok tid til å vurdere om REK og Forskningsrådet har fulgt opp dette, sier Haugstad.

Det internasjonale AllTrials-oppropet krever at resultatene fra alle medisinske studier på mennesker skal bli offentlige. Ansvarlig for AllTrials-kampanjen i Norge er ExtraStiftelsen. Ledende fagsjef Jan-Ole Hesselberg synes det er snodig at myndighetene ikke vil pålegge sine organer å følge opp.

– Det er en veldig passiv holdning til et problem som har eksistert i lang tid. Vi er langt forbi det punktet der man skal avvente og se om dette er et problem, sier han til forskning.no.

– Myndighetene må sette REK i stand til å følge opp det lovpålagte kravet som forskerne tilsynelatende ikke bryr seg om. Jeg vil anta at det krever en investering for å få det til.

Feier for egen dør

Hesselberg mener vi ikke kan leve med at utfallet av hver femte studie verken er tilgjengelig som en vitenskapelig publikasjon eller i databaser, eller at det er umulig å få svar om resultatene, slik forskning.nos undersøkelse viser.

– Dette fører til vesentlig dårligere behandling for veldig mange mennesker. Vi vet at det som ikke publiseres, er resultater som kan nyansere bildet av de publiserte resultatene, sier han.

Det holder ikke at resultatene ligger på et vanskelig tilgjengelig sted, for eksempel på nettsidene til institusjonen. De må finnes i en offentlig database som er søkbar, understreker aktivisten.

ExtraStiftelsen gir selv penger til forskningsprosjekter i helsesektoren. Hesselbergs egen organisasjon må også bli bedre til å følge opp, mener han.

– Vi vet at rundt 95 prosent av våre prosjekter ender i publikasjoner, men vi vet ikke hva som skjer med resultatene fra de prosjektene som avbrytes. Det er for dårlig og det skal vi gjøre noe med.

Stiftelsen har nylig innført et krav om at alle som får penger fra dem, må registrere studien i databasen clinicaltrials.gov. Der får de et ID-nummer. Slik håper stiftelsen at det blir enklere å spore om studien er publisert.

Manglende rapportering vil bli fulgt opp.

– Vi har ikke bestemt oss for sanksjoner ennå, men vi vurderer å holde tilbake deler av finansieringen til det er rapportert fra studiene, sier Hesselberg.

– Det er ingen gode grunner til la være å rapportere. Om du ikke fikk resultater, for eksempel fordi studien ble avbrutt, må du likevel rapportere om årsaken til at det ikke kom noe ut av det.

– Et demokratisk problem

SV har i likhet med Rødt og Miljøpartiet De Grønne (MDG) vedtatt at resultatene fra alle kliniske studier skal rapporteres.

– Fordi vi er redde for at viktige studier skal gå i glemmeboka, sier Fagerås i SV.

– I tillegg tenker vi at det er et demokratisk problem at studier ikke blir publisert. Skal vi få framskritt i helseforskningen, er det kjempeviktig at vi har tilgang til resultatene.

Selv når forskerne registrerer studien sin i databaser, er det likevel mange som ikke laster opp resultatene sine samme sted.

– Jeg tror det handler mye om rutiner og bevisstgjøring. Men myndighetene må følge opp. Derfor vil jeg spørre kunnskapsministeren om hva han vil gjøre, sier Fagerås.

SV-politikeren planlegger å sende skriftlige spørsmål til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) allerede denne uka.

Skeptisk til at forskerne må jobbe mer

Formuleringene i programmene til SV, Rødt og MDG ligner på dem i det internasjonale AllTrials-oppropet, som kjemper for offentliggjøring av resultatene fra medisinske studier på mennesker.

Jan-Ole Hesselberg i AllTrials Norge har jobbet systematisk opp mot partiene for å få dette inn i de politiske programmene.

Hans inntrykk er at politikere flest mangler både kunnskap om og interesse for problemet.

– Det skjer noe, men det er påfallende hvor tregt det går.

Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget fikk overlevert oppropet fra en rekke norske helseorganisasjoner i fjor høst. Først ett år seinere tar SV altså saken opp med kunnskapsministeren.

Arbeiderpartiet har heller ikke tatt opp problemstillingen på Stortinget. De har ventet på regjeringen.

– Hvorfor ønsker ikke Arbeiderpartiet å programfeste at alle kliniske studier må registreres og at resultater skal rapporteres?

– Jeg er skeptisk til rigide virkemidler som påfører forskerne unødvendig arbeid og kan stjele mer av deres tid. Samtidig mener jeg helt klart at vi bør gjøre dette mer åpent. Det er stort rom for forbedring, men jeg har tillit til at forskningssektoren selv er best egnet til å finne løsningene, sier Sandberg i Ap.

Vet ikke om egne forskere publiserer

Men mange forskningsinstitusjoner følger ikke med på om forskerne deres publiserer fra sine prosjekter, har forskning.no tidligere avdekket.

En gjennomgang universitetsavisa Uniforum gjorde i fjor, tyder også på at ledelsen mangler oversikt. De må lete etter publikasjoner når de får spørsmål om hvor det har blitt av resultatene.

Dessuten foregår medisinsk forskning på pasienter ofte i store, internasjonale prosjekter. Den norske institusjonen er bare en del av studien og sitter gjerne ikke på de endelige resultatene. Det er det kanskje et legemiddelfirma som gjør.

• Les om norske forskningsinstitusjoner som ikke aner hva som skjer med bidragene fra norske pasienter.

SV vurderer straff

Initiativtaker til AllTrials-kampanjen, Ben Goldacre, er tilhenger av å straffe forskere som ikke publiserer.

Men Mona Lill Fagerås i SV har i likhet med regjeringen ikke så stor tro på straff for ikke å publisere. Hun åpner likevel for at det kan bli nødvendig.

– Særlig for studier som det offentlige har støttet. Det bør være et minstekrav at de skal registreres og rapporteres, sier SV-politikeren.

– Om kunnskapsministeren er uenig, vil vi se om det er stortingsflertall slik at vi kan legge press på departementet.