Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet synes ikke de etiske komiteene som godkjenner forskning på mennesker bør følge med på om resultatene av forskningen blir offentlig.

Vil ikke sjekke om forskning på pasienter blir publisert

Etiske komiteer krever at forskere har en plan for å publisere resultatene sine, men sjekker ikke om de faktisk gjør det. – Jeg har ikke tro på å lage flere kontrollsystemer, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helsedepartementet.

24.6 2015 13:05

Slett ikke alle forskningsresultater blir offentliggjort. Undersøkelser har vist at halvparten av medisinske forsøk på mennesker i USA ikke blir publisert vitenskapelig. Samme konklusjon finner vi i en undersøkelse av legemiddelforsøk på mennesker i Norge.

Det kan få alvorlige konsekvenser for folk.

Ingen medisinske forskningsprosjekter som involverer mennesker kan startes uten at de har fått godkjenning fra de Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Dette betyr at REK har oversikt over alle påbegynte prosjekter, og dermed også har en unik mulighet til å sjekke om det blir publisert noe fra disse prosjektene.

Men det gjør de ikke i dag.

Da fyller de heller ikke rollen sin som et organ som skal beskytte folk, mener Sir Iain Chalmers. Han er grunnleggeren av Cochrane-samarbeidet, en organisasjon som jobber med oppsummeringer av forskning.

Men statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vil ikke at REK skal gjøre mer enn det de gjør i dag for å sikre at forskningen på norske pasienter blir offentlig.

REK ligger formelt under Kunnskapsdepartementet, men er regulert blant annet gjennom Helseforskningsloven, som HOD har ansvar for.

– Jeg har ikke tro på å lage flere kontrollsystemer for dette, sier Erlandsen.

Hun appellerer til forskerne.

– Vi må jobbe med kulturen, å framheve at det er grunn til å være stolt når man publiserer, framfor å si at dette er et krav.

– REK gjør ikke jobben sin

Pasienter som stiller opp i medisinske undersøkelser bør kunne kreve at dataene de var med på å skaffe, skal komme resten av samfunnet til gode, mener Chalmers.

For at pasienter ikke unødig skal ta risikoen ved å være med på forskning når andre forskere allerede har funnet ut en behandlingen er skadelig eller ikke virker. Og fordi informasjonen om virkninger og bivirkninger av behandling kan hjelpe andre pasienter.

– REK gjør ikke jobben sin om de ikke også kontrollerer at dataene fra studiene blir offentliggjort, sier han.

– De etiske komiteene burde si at de ikke vil vurdere nye søknader med mindre resultatene fra tidligere studier er publisert.

Knut Ruyter, avdelingsdirektør ved REK-sørøst, mener det er et godt forslag.

– Vi oppfordrer allerede til at resultater skal formidles, men det er veldig åpent hvordan det skal gjøres og det er ingen sanksjoner knyttet til å la være, sier han.

– Spørsmålet er hvordan man skal håndheve et krav om publisering.

Ikke kompetanse eller ressurser

Jacob Hølen er sekretariatsleder for Den nasjonale forskningskomité for medisin og helsefag, som koordinerer de regionale etiske komiteene og fungerer som klageinstans for REK. Han mener at det ikke er særlig realistisk at REK skal kunne kontrollere om forskerne publiserer resultatene sine.

– Det vil kreve mye ressurser å skulle etterprøve all forskningen som vi godkjenner. Vi har ikke kompetanse eller ressurser til det, sier han.

Hølen tror heller ikke at det ville hjelpe om REK får flere midler.

– Dagens REK kan ikke gjøre en slik oppgave. De har et annet oppdrag. De skal først og fremst passe på sikkerheten til deltakerne i medisinske forsøk, at medisinsk forskning er forsvarlig.

– Komiteene består dessuten av frivillig oppnevnte komitemedlemmer. Det nytter ikke å pålegge dem store, nye oppgaver. Da tror jeg bare du skremmer medlemmene bort.

Hølen erkjenner likevel at noen har et ansvar for at resultatene blir offentliggjort.

Mener andre har ansvaret


Det er urealistisk at de etiske komiteene for medisinsk forskning skal kontrollere om forskerne publiserer resultatene sine, mener Jacob Hølen i Den nasjonale forskningskomité for medisin og helsefag.

– Samfunnet som finansierer forskningen har krav på å få noe tilbake. Det har også pasientene som tar belastningen ved å være med i medisinske studier.

Han mener forskningsinstitusjonene og forskerne selv har det viktigste ansvaret. Forskningsrådet har også en sentral posisjon.

– De som finansierer forskningen sitter naturlig nok på de sterkeste virkemidlene.

Men Forskningsrådet mener at det ikke er deres oppgave å kontrollere forskerne.

Hølen mener REK også må ta sin del, men at de allerede fyller sin rolle gjennom å kreve at forskerne skal ha en plan om publisering i søknadene om forhåndsgodkjenning.

En tidligere undersøkelse av prosjekter meldt inn til REK har imidlertid vist at så mange som halvparten av studiene aldri ble publisert vitenskapelig. Forskning.no har også gått gjennom godkjente REK-søknader og funnet flere tilfeller hvor resultatene ikke ble publisert.

Forskerne leverer ikke

Helseforskningsloven krever at prosjektleder skal levere en sluttmelding til REK når studien er ferdig, og presentere resultatene av forskningen «på en objektiv og etterrettelig måte, som sikrer at både positive og negative funn fremgår».

Men det er langt fra alle forskere som skriver om resultatene sine – eller leverer sluttmelding i det hele tatt, forteller Knut Ruyter i REK sør-øst.

– Det finnes ingen systematisk sjekk av om sluttmelding kommer inn eller hva den inneholder. Det er stor variasjon i om resultater inngår. Vi har dessverre ikke kapasitet eller mandat til å følge opp, sier han.

Prosjektledere som bryter Helseforskningslovens krav til sluttmeldingen kan få pålegg eller tvangsmulkt. Men hvem skal varsle tilsynsmyndighetene når ingen har oversikt?

I REKs prosjektregister på nett kan forskerne laste opp sluttmeldingene sine. Registeret kunne dermed fungert som en offentlig oversikt over resultater. Men slik det er i dag, blir det opp til forskerne.

Stoler på forskerne

Til tross for at en del forskere ikke leverer sluttmelding eller publiserer resultatene vitenskapelig, stoler Jacob Hølen i Den nasjonale forskningskomité for medisin og helsefag på at forskerne følger publiseringsplanen.

– Vi har grunnleggende tillit til at det som skrives i søknaden er sant og følges opp, sier han.

Statens legemiddelverk har allerede tilgang til all forskning på medisinene de skal godkjenne. Neste år kommer det nye EU-regler som krever at resultatene også skal gjøres tilgjengelige for offentligheten. Men dette gjelder ikke forskningsresultater om medikamenter som aldri kommer på markedet.

– Vi bør være åpne om alt som skjer i helse- og omsorgstjenestene, og selvfølgelig også om forskningen knyttet til disse tjenestene, sier Anne Grethe Erlandsen i Helsedepartementet.

– Det er vårt inntrykk at forskere er opptatt av publisering.

– Gulrøtter framfor pisk

Erlandsen mener departementet har gjort sitt for å stimulere til publisering.

– Etter at vi fikk et finansieringssystem for sykehusene som gir penger per artikkel som publiseres, har vi sett at det blir mer publisering, sier hun.

Men den totale mengden publisering sier ikke noe om andelen som havner i skuffen.

Ingen sjekker om forskerne faktisk publiserer det de lover i REK-søknadene, og det får ingen konsekvenser dersom de ikke gjør det. Er det greit?

– Jeg tror uansett det er lurere å tenke gulrøtter enn pisk. Vi skal selvfølgelig stimulere til publisering.

Forskermiljøer har vært klar over problemstillingen i mange år. Hvis ytterligere bevisstgjøring ikke skulle virke, hva vil du gjøre? Har du en annen plan?

– Nei. Men vi følger med på dette, det er viktig for oss.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Forskningen du ikke får se

Hvorfor finnes det forskningsresultater vi aldri får høre om? Hvilke konsekvenser får det? Hva kan vi gjøre med det?

I en serie artikler ser forskning.no nærmere på manglende publisering av forskning.

Vi har gjort en spørreundersøkelse blant norske forskere. Vi har intervjuet forskere som har latt være å publisere, sentrale aktører som jobber med problemstillingen, og pasienter som har blitt skadet i forskningsprosjekter.

Prosjektet er støttet av Fritt Ord.

Her er sakene:

Døde forgjeves i forskningsprosjekt

– Større problem enn forskningsjuks

Når forskernes taushet tar liv

Har ikke tid til å dele forskningen sin

Sju av ti har ikke publisert

Legemiddelfirma stanset forskers foredrag

Skjult forskning gjør vitenskapen dårligere

– Tidsskrifter vil ikke ha visse forskningsfunn

Mistet nyre i forsøk – sparer andre for farlig behandling

Sjelden at forsøkspersoner skades

Rektorer mangler kontroll

Forskningsrådet vil ikke kontrollere forskere som lar være å publisere

Hvem har ansvaret når forskerne ikke gjør jobben ferdig?

Vil ikke sjekke om forskning på pasienter blir publisert

Regjeringen: Arbeidsgiver må ta ansvar for at forskerne publiserer