I databasen Cristin kan du framover finne påbegynte forskningsprosjekter fra en helt annen database, SPREK, og se hvilke som har endt med resultater som verden får vite om. Men bare dersom forskerne velger å hjelpe til.

Nytt system skal gjøre det enklere å avsløre upublisert forskning

Men det er fortsatt opp til forskerne om de vil registrere studiene sine.

3.2 2017 12:30

Når forskere lar være å fortelle om resultatene fra forskningen sin, kan det bli trøbbel. Alvorlig trøbbel.

Noe av det viktigste med forskning er at verden får vite om det forskerne har funnet ut – enten det er gode eller dårlig nyheter. Slik kan resultatene komme til nytte.

I artikkelserien Forskningen du ikke får se viste forskning.no hvordan manglende publisering i verste fall kan føre til at pasienter dør.

Men hittil har det vært svært tungvint å finne ut om forskere forteller om funnene sine, eller om de legger dem i skuffen.

En ny kobling mellom to databaser kan gjøre det enklere å få oversikt.

Kunne hatt oversikt

Ingen institusjoner har laget noen oversikt over hva som kommer ut av alle forskningsprosjektene som startes opp. Og det til tross for at vi faktisk har redskaper til å gjøre det.

For eksempel må hver eneste medisinske studie på mennesker i Norge være etisk kvalitetssikret før forskerne kan sette i gang.

Forskerne må søke godkjenning hos Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), og dermed blir prosjektet registrert i nettdatabasen SPREK. Der kan alle som er interesserte se hvilke prosjekter som har startet opp.

Samtidig finnes det en oversikt over mange av resultatene fra norsk forskning. Vitenskapelige artikler, bøker og andre publikasjoner registreres nemlig i databasen Cristin.

Hvis disse to databasene hadde vært koblet sammen, ville vi kunne se hvilke kliniske studier som aldri endte med noen publikasjon.

Men hittil har det ikke vært mulig å finne igjen REK-prosjektene i Cristin. Dermed finnes det ikke noen systematisk oversikt over hvor mange av forskningsresultatene som verden får vite om – og hvilke som havner i skrivebordsskuffen.

Avhengig av forskernes innsats

Nå får imidlertid forskerne selv mulighet til å koble prosjekter og publikasjoner.

Cristin har nylig begynt å laste inn prosjekter fra REK. Deretter kan forskerne merke av hvilke vitenskapelige artikler, bøker og rapporter som hører til prosjektet.

Da kan hvem som helst søke opp prosjekter og se publikasjonene som kom ut av dem. Sannsynligvis blir det mulig først ved utgangen av året, for først må teknologien i Cristin oppdateres.

Men systemet fungerer bare dersom forskerne selv gjør jobben. For hvis ikke alle forskerne oppdaterer informasjonen om sine prosjekter, blir det ikke noen fullstendig oversikt.

– Hvorvidt de velger å gjøre dette, er nok avhengig av at de opplever at det gir en gevinst, skriver Katrine Weisteen Bjerde i en e-post til forskning.no. Hun er direktør for forskningstjenester i Cristin.

Rektor mangler fortsatt kontroll


Rektor Dag Rune Olsen vil ta stikkprøver for å avdekke manglende publisering ved Universitetet i Bergen. (Foto: Thor Brødreskift/UiB)

Mange har etterlyst en bedre oversikt over upublisert forskning. Blant dem statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet. Han synes det nye systemet er et godt utgangspunkt.

– Slik kan forskersamfunnet følge med på hvilke studier med støtte som det ikke har kommet noe ut av, sa statssekretæren til forskning.no i fjor høst.

– Hvis du har en forskningsgruppe som stadig vekk søker støtte til kliniske studier, men ikke klarer å dokumentere at de har publisert, er det et kriterium man kan vurdere når man skal gi støtte neste gang.

Også rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen gleder seg.

– Jeg tror en slik tjeneste kan være nyttig, sier han til forskning.no.

Universitetet i Bergen mangler fortsatt en oversikt over om egne forskere publiserer eller ei, til tross for at rektoren allerede for to år siden sa at universitetet burde ha det.

Grunnen er at det er vanskelig å kartlegge det som pågår uten å kvele forskerne med rapportering, ifølge Olsen.

– Men dette instrumentet gjør det lettere.

UiB-rektoren ser likevel ikke for seg noen kontinuerlig overvåkning. Han tenker at universitetet kan ta stikkprøver for å få en følelse med om manglende publisering er et problem ved Universitetet i Bergen.

Disse undersøkelsene kan universitetet eventuelt følge opp med nærmere undersøkelser av årsakene til at forskning ikke publiseres.

Ingen straff for manglende publisering

Det er heller ikke aktuelt å innføre sanksjoner fra myndighetenes side for å sikre publisering av forskning, ifølge Kunnskapsdepartementet.

– Forskningsfeltet må ta ansvaret selv. Jeg tror ikke det er en god løsning at Kunnskapsdepartementet skal gå inn og instruere nøyaktig hvordan, sa statssekretær Bjørn Haugstad til forskning.no i fjor.

Han vil at både Forskningsrådet og de forskningsetiske komiteene (REK) skal passe bedre på enn de gjør i dag. Men en av komiteene har allerede gitt klart uttrykk for at den ikke har ressurser til å følge opp om forskerne publiserer.

Forskningsrådet registrerer allerede publisering fra prosjekter de gir støtte til, men manglende levering fra prosjekter har som regel ingen innvirkning på om en forsker eller institusjon får finansiering fra Forskningsrådet i framtida.

Må vente på resultater

Det nye systemet vil gjøre det langt enklere for institusjonene å følge kravet i helseforskningsloven om å ha oversikt over egne helseforskningsprosjekter, skriver Cristin på nettsidene sine. Universitetene kan se hvilke prosjekter de har gående.

Foreløpig er det bare nyregistrerte prosjekter fra databasen til de regionale etiske komiteene (REK) som blir tatt inn i Cristin, databasen for publisert forskning. Der ligger det nå et par hundre prosjekter som har søkt om godkjenning hos REK etter 2. oktober 2016.

Det vil dermed ta lang tid før vi eventuelt får en oversikt over om prosjektene resulterte i publisering. Det tar som regel noen år fra et prosjekt starter opp til funnene er ferdig formidlet.

Cristin jobber med å hente inn eldre prosjekter fra REK-databasen. Direktør for forskningstjenester Katrine Weisteen Bjerde regner med at de vil få inn de fleste prosjektene som er blitt godkjent etter 2012.

Men bare om forskerne selv passer på å koble prosjekter med publikasjoner, kan dette altså gi innsikt i upublisert forskning.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Statped

– Målet må vere at barn får den hjelpa og støtta dei treng, men at dei merker minst mogleg til tiltaka, seier forskar. 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Et nytt åpenhetsinitiativ vil få forskere til å publisere dataene bak forskningsartikler. Nå nekter en av aktivistene å gi fagfellevurdering til en artikkel som ikke innfrir åpenhetskravet.

Professor Jan Helge Solbakk er opprørt etter å ha lest dommen som frifinner OUS for anklagene om represalier mot en ung forsker. Også professoren refses i dommen.