Motstandsdyktig tuberkulose rammer tre ganger så mange briter som for 12 år siden.

I 2012 ble en 44 år gammel mann innlagt på sykehus med multiresistent tuberkulose. Han døde. Hvordan han hadde blitt smittet, var et mysterium. Han hadde nemlig aldri vært i utlandet.

For å finne smittekilden, analyserte forskere DNA-et til bakteriene som forårsaket sykdommen. De fant at genmaterialet var det samme som hos en annen pasient som døde fire år tidligere. Ifølge forskerne er det første gang noen har sporet smitte med genanalyse.

Hjelpearbeider var synderen

Smittekilden var en hjelpearbeider som hadde jobbet i Sør-Afrika. Han var blitt smittet av et alvorlig utbrudd av multiresistent tuberkulose i 2005, men var frisk da han flyttet til Storbritannia.

Typisk nok ga ikke infeksjonen i den andre pasienten symptomer før fire år senere, da han ble innlagt og til slutt døde av infeksjonen.

Begge hadde vært innlagt på samme avdeling på et britisk sykehus i 2008.

– Helsepersonell er utsatt for mange infeksjoner. Hvis det ikke påvises at de har sykdommer, har de en høy risiko for å spre dem videre, sier forsker Graham Cooke ved Imperial College i London i en pressemelding.

Latent infeksjon

Tuberkulose spres ved at friske personer puster inn dråper fra en smittet person. Bakteriene kan overleve i lungene i flere år uten å forårsake symptomer – kjent som latent infeksjon. De fleste tilfeller kan behandles med antibiotika, men noen tuberkulose-typer er motstandsdyktige mot medisiner.

– Multiresistent tuberkulose er et reelt problem i Storbritannia, sier Cooke.

Det tar mye tid, krefter og ressurser å behandle den, og behandling er mindre vellykket.

34 000 europeere dør årlig

Multiresistent tuberkulose som er motstandsdyktig mot minst to av de viktigste behandlingene, har blitt mer vanlig i Storbritannia.

Antallet økte fra 28 tilfeller per år i 2000 til 81 i 2012. London har blitt kalt Europas tuberkulosehovedstad, og sykdommen er på frammarsj også i Norge. 

I Europa får hver dag cirka 1000 mennesker påvist tuberkulose. I løpet av 2013 fikk i alt 360 000 europeere sykdommen, og 34 000 døde av tuberkuloserelatert sykdom.

Langvarig behandling

Å gjennomføre en tuberkulosebehandling tar minst et halvt år, noen ganger mye mer, og medisinene må tas hver eneste dag.

– Hvis behandlingen bare gjennomføres delvis, kan bakteriene bli resistente mot antibiotika, sier overlege Trude Arnesen ved avdeling for infeksjonsovervåking på Folkehelseinstituttet.

Langsom sykdom

Tuberkulose er en «langsom» sykdom. De fleste av de som blir smittet, blir faktisk aldri syke. Mange som blir smittet i barndommen, blir ikke syke før i alderdommen. I perioden etter at personer er smittet og før de utvikler sykdom, er det mulig å gi forebyggende behandling.

I Norge har 7–800 personer blitt satt på forebyggende behandling hvert år de siste årene.

– Det er fullt mulig å eliminere nysmitte av tuberkulose i Norge hvis vi setter av nok ressurser til det. Men vi blir ikke kvitt tuberkulose i Norge  før sykdommen er bekjempet internasjonalt, sier Arnesen.

Sovende smitte

Norge har hatt en dobling av tuberkulosesmittede de siste 19 årene, til 401 tilfeller i 2013. En av åtte, eller 53 av disse, var født i Norge. De fleste tilfellene skyldes reaktivering av sovende smitte. 

Bare 5–10 prosent av dem som har smitten, blir syke. 

Barn født i Norge av utenlandsfødte foreldre er mest utsatt for smitte, skriver Folkehelseinstituttet i årsrapporten sin.

BCG-vaksinen som før ble gitt til alle barn, blir nå bare gitt til barn som har foreldre fra land med høy forekomst. 

Bare halvparten oppdages

Europa er et av områdene i verden der flest får multiresistent tuberkulose.

Bare omtrent halvparten oppdages, og halvparten av disse får vellykket behandling, viser beregninger.

– Resistente bakterier utviklet i én del av verden, er bare en flyreise unna oss. Å støtte opp om helsetilbudet i andre land kan derved være et fornuftig tiltak for å trygge egen helse, sier Arnesen. 

Gentester

Det var i 2010 at britene begynte å ta genetiske tester av tuberkulosebakterier for å finne koblinger mellom pasienter og forstå bedre hvordan infeksjoner blir overført.

– Denne typen analyser vil bidra til å forbedre vår forståelse av hvordan sykdommer spres og identifisere mer effektive måter å stoppe dem, sier Cooke i pressemeldingen.

Kilde:

O. Williams mfl: Fatal Nosocomial MDR TB Identified through Routine Genetic Analysis and Whole-Genome Sequencing. Emerging Infectious Diseases april 2015.