Forskere mistenker at den strenge dietten har noe å gjøre med at laktoseintolerante folk har lavere risiko for kreft. Norsk forsker er skeptisk. (Foto: Colourbox)
Laktoseintoleranse gir lavere risiko for kreft
Folk med laktoseintoleranse har lavere risiko for å få ulike typer kreft. Det kan ha noe med dietten deres å gjøre, ifølge svenske forskere.
Tåler du ikke melk eller andre meieriprodukter? Da kan det hende du slipper unna brystkreft, lungekreft og eggstokkreft. I hvert fall hvis vi skal tro ny forskning fra Lund universitet i Sverige.
- Folk med laktoseintoleranse, som typisk drikker lite melk og spiser lite andre meieriprodukter, har en redusert risiko for lunge-, bryst- og eggstokkreft, sier Jianguang Ji i en pressemelding. Han er forsker ved Lund universitet og har vært med på studien.
Ji og kollegaene foreslår at dette kan komme av at laktoseintolerante mennesker holder seg borte fra melk og andre meieriprodukter.
Stor studie av befolkningen
Forskerne gjennomførte en epidemiologisk studie, som går ut på å sammenligne en frisk gruppe mennesker med en syk gruppe.
De har funnet personer med primær laktoseintoleranse, som er den vanligste formen for laktoseintoleranse, og koblet dem med opplysninger fra forskjellige helseregistre i Sverige.
Personer med primær laktoseintoleranse mangler i voksen alder et enzym i tarmen som fordøyer laktose eller melkesukker.
Forskerne fant at blant 22 788 personer med laktoseintoleranse, så var forekomsten av lunge-, bryst- eller eggstokkreft lavere enn i befolkningen ellers. Laktoseintolerante hadde altså mindre risiko for disse kreftformene.
I tillegg fant forskerne at risikoen for å få disse tre kreftformene hos søsken og foreldre av laktoseintolerante var den samme som i resten av befolkningen.
Laktoseintolerante står vanligvis på diett med lite melkesukker. Ut fra dette mistenker forskerne at den reduserte kreftrisikoen for lunge-, bryst- eller eggstokkreft har med dietten deres å gjøre.
- Men det vil være feil å konkludere med at melk er en risikofaktor for disse krefttypene, påpeker Ji.
Ludvig M. Sollied, professor ved Senter for immunregulering på Universitetet i Oslo, mener forskerne gjør rett i å være forsiktige med å si noe om årsaksforhold.
- De har observert at lakotseintolerante mennesker har lavere risiko for de nevnte krefttypene. Men det betyr ikke at de kan konkludere om hva dette kommer av, sier han.
- De kan heller ikke utelukke at det har noe med genene å gjøre.
Det er nemlig sånn at årsaken til primær laktoseintoleranse er arvelig, og arveformen er slik at foreldre og søsken til en laktoseintolerant i Sverige vil ofte ha egenskapen som gjør at de er i stand til å fordøye laktose. Så selv om forskerne ikke finner den samme lave risikoen for kreft hos foreldrene og søsken til de laktoseintolerante, kan effekten av gener fortsatt spille inn, ifølge Sollid.
Annonse
- I mine øyne er dette en interessant observasjon som forskerne har gjort. Men at resultatene skal få konsekvenser for praktisk liv er det ikke grunnlag for ut fra denne studien.
Tidligere forskning på kreft og melk
Det er store forskjeller på forekomsten av bryst- og eggstokkreft mellom ulike land I verden. Den høyeste forekomsten finnes i Nord-Amerika, Vest-Europa og de nordiske landene, mens de er lavest i Øst-Asia og Sentral-Afrika.
Tidligere studier av innvandrere og tvillinger har vist at denne variasjonen mellom landene skyldes mer miljøfaktorer enn genetiske faktorer.
Og det har vært andre studier der forskerne har ymtet frampå om at et høyt forbruk av melk, ost og andre meieriprodukter har bidratt til den høye forekomsten av brystkreft og eggstokkreft i Nord-Amerika og Vest-Europa.
Men slike studier har vist seg å ha sprikende resultater og forskerne har ikke kunnet trekke bastante konklusjoner. Det er altså fortsatt uvisst om forbruk av melk har noe med kreft å gjøre.
Referanse:
J Ji, J Sundquist og K Sundquist: Lactose intolerance and risk of lung, breast and ovarian cancers: aetiological clues from a population-based study in Sweden. British Journal of Cancer 14. oktober 2014; doi: 10.1038/bjc.2014.544 (sammendrag)