Brystkreft, som er den vanligste kreftsykdommen blant kvinner, er nemlig en svært kompleks sykdom. Både måten den arter seg på og utfall og respons på behandling er veldig forskjellig fra kvinne til kvinne. 

I 2000 ble det publisert funn som viste at det finnes fem undergrupper av brystkreft med forskjellig molekylær profil. Aktiviteten til genene i de ulike gruppene er forskjellig, og det er også ulike gener som er skadet.

Bak funnene står Anne-Lise Børresen-Dale som er en av Norges mest kjente kreftforskere.

– Nå har vi funnet flere slike undergrupper, og sannsynligvis finnes det minst 15 av dem. Siden svulstene i hver undergruppe har spesielle kjennetegn, må det også legges opp ulik behandlingsstrategi for dem, understreker hun.

Som en bil

Svulstene i de ulike undergruppene er unike, men de har noen fellesnevnere. Børresen-Dale sammenligner det med feil i de ulike tekniske løsningene i biler.

– Forskjellige biler har unike komponenter. En feil i for eksempel bremsesystemet kan være den samme i flere av bilene, men også ramme ulike komponenter i dette systemet. Og samme bilmerke kan være mer utsatt for en bestemt type feil.

– Når noe går galt, gjelder det å skjønne om problemet ligger i bremsene, motoren eller et annet sted og finne ut hvordan det kan repareres.

I dag finnes det et relativt begrenset antall behandlingsprinsipper å velge mellom for pasienter med brystkreft, men nye og mer målrettede behandlinger er under utprøving, og antallet øker.

Allerede i dag har man tatt i bruk behandling rettet mot pasienter med en spesiell DNA-forandring som gjør at de produserer for mye av en bestemt reseptor. De får medikamenter som hemmer denne reseptoren.

Kreft skyldes mutasjoner, eller skader, på genene våre. Slike forandringer er en del av evolusjonen og foregår hele tiden i kroppen vår. Derfor vil det aldri være snakk om å utrydde kreft, men om tidligere og sikrere diagnose og bedre og mer målrettet behandling hvor hver enkelt pasient får riktig behandling til riktig tid.

Oppnår vi dette, vil resultatet bli mindre lidelse og at flere dør med kreft enn av kreft.

Og tallene ser lovende ut. Til tross for at stadig flere rammes av brystkreft, viser de ferskeste dataene fra 2007 at 662 kvinner døde av brystkreft i Norge i 2007, det laveste antallet dødsfall av sykdommen på flere år.

Fortsatt på krabbestadiet

Funnet av de fem undergruppene var et viktig vendepunkt for den videre brystkreftforskningen på 2000-tallet og for forståelsen av de store forskjeller innen denne krefttypen som kan forklare også de ulike responsene på behandling. 

En annen og enda mer avgjørende begivenhet var kartleggingen av det menneskelige genom, det vil si rundt 22 000 gener og over tre milliarder nukleotider, som er byggesteinene i DNA-molekylene.

Forskning på gener helt avgjørende for å kunne forske på og øke kunnskapen om brystkreft, ifølge Børresen-Dale.

– I 2001 ble de første utkastene av genomet publisert. Da tenkte mange at “Nå er vi der! Om kort tid forstår vi det molekylære grunnlaget for alle kreftsykdommer og kan bedre behandlingen av dem”.

– Men vi har ennå en svært lang vei igjen før vi forstår så mye at vi kan helbrede alle, understreker hun.

– Hvis man sammenligner forståelsen av det humane genom og dets funksjon med et livsløp, har vi ennå ikke kommet lenger enn til krabbestadiet.

Gode rutinesjekker

Børresen-Dale mener likevel at kunnskapen innenfor brystkreft har utviklet seg enormt de siste ti årene. I tillegg til kunnskapen om de ulike svulstgruppene vet vi mye mer om dynamikken i kreftutviklingen og at det er et avansert samspill.

– Det er for eksempel aldri snakk om bare én mutasjon, men en kombinasjon. Nå gjelder det å finne Akilleshelen i hver svulst og rette terapien mot den, sier Børresen-Dale.

Kreftforskeren har en visjon. Hun ser for seg rutinesjekker som greier å fange opp de aller tidligste tegnene på kreftutvikling, kanskje gjennom en blodprøve eller enkle og gode bildeteknikker basert på molekylære forhold.

– Når varsellampa lyser, vil vi kunne gi spesialtilpassede råd om forebygging ut fra den genetiske profilen til hver enkelt. Kanskje er økt inntak av grønnsaker nok til å holde situasjonen i sjakk.

– Eller kanskje kommer varselet tidsnok til at en svulst kan fjernes kun med enkel kirurgi og uten videre behandling, utdyper hun.

Millioner ganger raskere

Mens Børresen-Dale i sin tid måtte studere ett og ett gen for å komme fram til de fem undergruppene av brystkreft, bruker forskerne i dag teknologi som er millioner ganger så effektiv. Det byr imidlertid på nye utfordringer for forskerne.

– Det genereres så mye data så raskt at vi ikke har metoder til å håndtere det. De store spørsmålene er hva dette tallmaterialet sier oss og hvordan vi kan tolke og utnytte det i klinisk sammenheng.

– Jeg ser et enormt behov for å trekke inn statistikere, matematikere og informatikere som kan skoleres innen biologi og tenke genom, sier Børresen-Dale.

Hun påpeker også at det er mye hodebry som venter forskerne før de kan tilby skreddersydd behandling til alle kreftpasienter.

– Vi må forstå kreftcellenes dynamikk i forhold til de omliggende cellene, og hvilke reaksjoner de setter i gang hos pasienten. Selve svulsten er et lite organ som mobiliserer til krig, og vi må prøve å finne det svake punktet og finne ut hvordan vi skal svare på angrepet.

– Det er et komplekst felt, men det er et system i den kompleksiteten – vi skjønner den bare ikke helt ennå. Når vi knekker den koden, vet vi hvor vi skal sette inn støtet og gå inn og reparere, sier hun.

Lenke:

Forskningsrådets program Funksjonell genomforskning (FUGE)