Luften har blitt kaldere, dagene kortere og mørkere, og sesongen for vinterdepresjon er i gang.

Er man veldig svaksynt, er risikoen for å få vinterdepresjon nesten tre ganger så stor. Det viser en ny dansk studie.

• Les også: Hvorfor får vi vinterdepresjon?

– Denne studien bidrar med relevant og ny kunnskap om vinterdepresjon hos blinde og svaksynte. Det kan tyde på at årsaken faktisk finnes i øyets netthinne og ikke i hjernen, sier øyelege og doktorgradstudent ved Københavns Universitet, Shakoor Ba-Ali. Han har ikke vært med på å gjennomføre den nye studien.

Verre å være svaksynt enn helt blind

Det mest oppsiktsvekkende resultatet i den nye studien er at svaksynte, som fortsatt kan oppfatte lysforskjeller, er mest vinterdeprimert.

17,3 prosent av disse var rammet, sammenlignet med 13,2 prosent av de helt blinde og 7,6 prosent av de som ser normalt.

– Siden nedsatt lys er viktig for utvikling av vinterdepresjon, var hypotesen vår at de blinde var hardere rammet. Men vi hadde ikke ventet at de svaksynte faktisk er aller mest vinterdeprimert, sier Ida Hageman, førsteamanuensis ved Københavns Universitet og klinikksjef ved Psykiatrisk Center København. Hun er en av forskerne bak den nye studien.

Mer avhengige av lys

Forskerne vet faktisk ikke hva som er forklaringen, men de tror det skyldes at vinterdepresjon starter i øynene.

– Det skjer kanskje en regulering av noen fotoreseptorer hos de svaksynte. Disse reseptorene er veldig viktige for synkronisering av den indre biologiske klokke for lys og døgnrytme, forklarer Shakoor Ba-Ali. En fotoreseptor er celler i netthinnen som fanger opp lysforskjeller.

• Les også: Depresjon kobles til lite D-vitamin hos unge kvinner

Han forteller at tidligere forskningsresultater fra Øjenklinikken Glostrup tyder på at noen svaksynte har en større respons fra disse reseptorene enn normaltseende.

De er altså mer følsomme overfor endringer i lyset, selv om de nesten ikke kan se.

Kan ha ubevisst lysoppfatning

En mulig forklaring på at helt blinde var mindre vinterdeprimert enn svaksynte, er ifølge forskerne at de likevel kan få noe lys inn i hjernen.

Ida Hageman forteller at man i de siste årene har oppdaget at det finnes celler på netthinnen som ikke har med bevisst oppfatning av lys, men som kan fange det opp likevel.

• Les også: – Lite sol kan gjøre deprimerte sykere

Selv om man er helt blind, og ikke har noen bevisst lysoppfatning, kan disse cellene sende lyssignaler videre til hjernen.

Helt blind og enda mer helt blind

Dermed finnes det faktisk to typer av helt blinde, forklarer Helle Østergaard Madsen, psykiater ved Psykiatrisk Center København.

Hun er førsteforfatter på den vitenskapelige artikkelen i British Journal of Psychiatry. Hun gjennomførte den store studien av vinterdepresjon under sin utdannelsen til lege.

– Den ene gruppen har lysreseptorer som fortsatt fungerer, mens den andre gruppen, som for eksempel har fått fjernet øynene, ikke får inn noe lys, sier hun.

• Les også: Vinterdeprimert eller bare litt trøtt?

Noen helt blinde har en forstyrret døgnrytme. De sover sporadisk i løpet av døgnet og oppnår ikke en god nattesøvn. En annen gruppe fastholder døgnrytmen selv om de ikke kan se.

– Det ubevisste lysopptaket kan være intakt hos den siste gruppen, sier hun.

Samtidig kan man forestille seg at ubevisste lysreseptorer kan være delvis ødelagt hos noen svaksynte. Så selv om de oppfatter lysforskjeller, får ikke hjernen nok lys til å opprettholde et stabilt humør.

Lysterapi kan kanskje brukes til blinde

I tillegg til å gi ny kunnskap om mekanismene bak vinterdepresjon kan den nye forskningen bidra til bedre behandling.

– Den gode nyheten er at det fortsatt gir mening å tilby lysterapi, også til mennesker som er helt blinde, sier Ida Hageman.

Hvis de lysfølsomme cellene i netthinnen fortsatt fungerer, så kan lysterapi hjelpe. Så lenge man har øyne, gir det mening.

Spørreskjema med blindeskrift

I den nye studien har forskerne, i samarbeid med Dansk Blindesamfund, sendt spørreskjemaer til blinde og svært svaksynte medlemmer.

– Det er på mange måter en unik studie, siden det sjelden utføres så store undersøkelser på personer med nedsatt syn eller blindhet. Vi har hatt et virkelig godt samarbeid med Dansk Blindesamfund, sier Hageman.

Spørreskjemaene ble utformet med stor skrift, punktskrift eller som lydfil. De som ikke svarte skriftlig, ble ringt opp.

Forskerne fikk svar fra i alt 1647 blinde og svaksynte. Dessuten ble samme skjema besvart av 2275 dansker uten synsproblemer.

Spørreskjemaet er internasjonalt anerkjent (Seasonal Pattern Assessment Questionnaire) for å kartlegge humørsvingninger i løpet av året.

Referanse:

Helle Østergaard Madsen, Henrik Dam og Ida Hageman: High prevalence of seasonal affective disorder among persons with severe visual impairment. British Journal of Psychiatry, 2015. DOI: 10.1192/bjp.bp.114.162354. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.