Her går det nok litt fortere enn idealhastigheten. En syklist på vei ned Kongsveien i Oslo. (Foto: Berit Roald, NTB scanpix)
Her går det nok litt fortere enn idealhastigheten. En syklist på vei ned Kongsveien i Oslo. (Foto: Berit Roald, NTB scanpix)

Så fort bør du sykle i byen for å bli minst mulig forgiftet

Finnes det en ideell hastighet for bysyklister som frykter forurensning?

Published

– Jo fortere du beveger deg, jo tyngre puster du og jo mer forurensning risikerer du å puste inn, sier Alex Bigazzi ved Universitetet i Britisk Columbia i Canada.

Samtidig fører større fart til at du oppholder deg i trafikken i et kortere tidsrom. Bigazzi har regnet seg fram til den gylne hastigheten som gjør minst mulig skade når du sykler i byen.

I grove trekk anbefaler han at syklister beveger seg med en fart mellom 12 og 20 kilometer i timen. Fotgjengere mellom to og seks.

På flatmark

Modellene hadde ikke vært mye tess hvis han ikke kunne komme med mer presise anbefalinger.

Fordelt på kjønn og alder angir han følgende ideelle hastigheter dersom målet er minst mulig risiko for forurensning:

Kvinner under 20 år:

12,5 km/t

eller mellom 11,2 og 13,8

Kvinner 20–60 år: 

13,1 km/t

eller mellom 12,4 og 13,9

Kvinner over 60 år: 

13,3 km/t

eller mellom 12,6 og 14,1

Menn under 20 år: 

13,3 km/t

eller mellom 11,7 og 14,8

Menn 20–60 år: 

14,5 km/t

eller mellom 13,8 og 15,3

Menn over 60 år: 

14,4 km/t

eller mellom 13,5 og 15,3

Alle hastighetene gjelder for flate veier og vil naturlig nok være lavere når sykkelveien bikker oppover. Da blir jo pusten tyngre.

Fotgjengere, av begge kjønn, under 20 år bør spasere rundt 3,5 kilometer hver time, mens de eldre bør holde seg rundt 4,5.

– Hvis du beveger deg i høyere hastigheter, for eksempel sykler ti kilometer fortere enn det optimale, puster du inn betydelig høyere mengder forurensning, sier Bigazzi i en pressemelding fra Universitetet i Britisk Columbia.

– Den gode nyheten er at disse tallene stemmer ganske bra med hvor fort folk faktisk sykler, sier han.

NB! Bare matematiske modeller

Britiske helsemyndigheter (National Health Service, NHS) ble litt urolige da studien fant en litt vel tabloid vei inn i engelske nettaviser. De understreker at studien til Bigazzi ikke beviser at høyere hastigheter fører til helseskadelig inntak av forurenset luft. Og i hvert fall ikke til kreft og hjerneslag som The Sun og Mail Online fortalte om.

På sin hjemmeside skriver NHS at Bigazzi kun har basert seg på matematiske modeller. Det er ikke noe galt med det, men som alle modellbaserte studier, gir det ikke konkrete funn.

«Bigazzis ligninger bruker gyldige antagelser og tidligere innsamlede data, men de er bare anslag. De er ikke eksakte tall eller anbefalinger på hastighetene en person bør gå eller sykle i», skriver NHS.

Referanse:

Alexander Y. Bigazzi: Determination of active travel speed for minimum air pollution inhalation. International Journal of Sustainable Transportation, september 2016, doi: 10.1080/15568318.2016.1238984. Sammendrag