Ungdomsledighet kan muligens gi menn mer hodepine og magesmerter i voksen alder. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB scanpix)

Arbeidsledig ungdom får dårligere helse som voksne

Sammenhengen rammer svenske menn, uavhengig av om de får jobb seinere.

Unge menn som går arbeidsledige når de er mellom 16 og 21 år gamle, rapporterer om flere helseplager når de blir voksne.

De har blant annet mer hodepine, mageproblemer, muskelsmerter eller søvnløshet, viser en svensk doktoravhandling. Slike problemer kan henge sammen med psykiske plager.

Mye forskning har allerede slått fast at arbeidsledige har dårligere helse enn andre, både psykisk og fysisk. Det viser blant annet en stor internasjonal studie publisert i Journal of Applied Psychology.

Men arbeidsledighet kan også sette varige spor, antyder den svenske avhandlingen. Dette gjelder imidlertid bare menn.

Hjelper ikke å få jobb

Rundt 1000 svensker nord i landet ble bedt om å fortelle om kroppslige plager da de var 16, 18, 21, 30 og 42 år gamle.

Nesten samtlige elever i niende klasse i byen Luleå deltok, og svært mange av dem svarte på det siste spørreskjemaet 26 år etter at de ble med i studien.

Dermed har forskerne kunnet sjekke at sammenhengen mellom ungdomsledighet og helse består uavhengig av en rekke faktorer. De har blant annet undersøkt om mennene var i arbeid som voksne, foreldrenes yrke, egen utdanning og hva slags helse de hadde som ungdommer. Det endret ikke bildet.

Ettersom dette er egenrapporterte helseproblemer, kan det være forskjeller blant deltakerne i hvordan de rapporterer om plagene. For eksempel tyder en studie fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet på at arbeidsledige oppgir å ha en bedre helse enn det de faktisk har.

Mange arbeidsledige unge

I den svenske studien var det få som var arbeidsledige i ungdomstida. Men for guttene betydde det å gå ledig noe for framtida deres.

Undersøkelsen startet i 1981, så det er uklart om lærdommen fremdeles er relevant. Det som er sikkert, er at ungdomsledighet fortsatt er et problem i Sverige, selv om den har gått litt ned i det siste. Nå er 13 prosent av 15-24-åringer arbeidsledige, ifølge Statistiska centralbyrån.

Det kan se ut til at ungdomstida er en ekstra sårbar periode, skriver de svenske forskerne i en artikkel i tidsskriftet European journal of public health.

Likevel understreker de at det er vanskelig å slå fast at selve ungdomsledigheten fører til helseproblemer.

Det kan også være andre forhold fra oppveksten eller seinere i livet som påvirker helsa til mennene. For eksempel har arbeidsledige unge menn oftere enn andre en tendens til å begynne røyke og drikke.

Forskerne har heller ikke undersøkt hva slags jobb disse mennene har i voksen alder. Kanskje de er i midlertidige stillinger eller har økonomiske problemer.

Kvinner har dårligere helse uansett

For kvinnene var det ingen sammenheng mellom ungdomsledighet og helseplager da forskerne undersøkte hvor mye utdanning de hadde. Kvinner tar oftere høyere utdanning enn menn. Utdanning så ikke ut til å hjelpe mennene.

Hvorfor er det bare menns helse som ser ut til å bli påvirket av ungdomsledighet?

Det mangler forskerne et godt svar på, skriver de.

Anna Brydsten, som står bak den ferske doktoravhandlingen, peker på en mulig forklaring. Selv om kvinners helse ikke ser ut til å bli dårligere etter å ha vært arbeidsledige som unge, betyr ikke det at kvinner klarer seg bedre. De har generelt flere slike plager enn menn.

Svenske kvinner jobber dessuten oftere enn menn under dårlige arbeidsvilkår, ifølge Brydsten.

– Kvinner rapporterer derfor oftere om dårligere helse enn menn, uansett om de er i arbeid eller ikke, sier hun i en pressemelding fra Umeå universitet.

 

Referanse:

Anna Brydsten mfl: Youth unemployment and functional somatic symptoms in adulthood: results from the Northern Swedish cohort. European Journal of Public Health, vol. 25, nr. 5, 15. mars 2015. Doi: 10.1093/eurpub/ckv038. Del av doktorgradsavhandlingen Arbetslöshet och ojämlikhet i hälsa. En livsloppsstudie i norra Sverige. Institutionen för folkhälsa och klinisk medicin, Medicinska fakulteten, Umeå universitet, 2017.

Powered by Labrador CMS