Sonja Ranta og Louice Fogel fra Sverige fikk jobb på et bakeri i Oslo. De kan ha vært med på å gjøre det vanskelig for norsk ungdom å få seg deltidsjobb eller sommerjobb.

Stadig vanskeligere for ungdom å få jobb

Eller gidder ikke norsk ungdom å jobbe fordi foreldrene er blitt så rike?

17.6 2017 04:00

Sommerjobb eller deltidsjobb har i mange år vært vanlig for tenåringer i Norge.

Særlig gutter merker nå at det er blitt mye vanskeligere å tjene penger selv.

I 1998 hadde nærmere 75 prosent av alle 17 år gamle gutter hatt en sommerjobb eller en deltidsjobb hvor de tjente egne penger.

I 2015 var det færre enn halvparten som hadde hatt en jobb.

Guttene sliter mest

For 20 år siden var det flere gutter enn jenter som hadde egen inntekt.

Nå er det i stedet betydelig flere jenter enn gutter i alderen 16-17 år som tjener egne penger – 56 prosent mot 48 prosent, viser Statistisk sentralbyrå sin inntektsstatistikk for 2015.

SSB har akkurat offentliggjort disse tallene for ungdommers jobbing om sommeren eller ved siden av skolen.

Vanskeligst i Oslo og Akershus

Når tenåringer har egen inntekt, så er det stort sett snakk om nokså små beløp.

Gjennomsnittlig yrkesinntekt for en 17-åring i 2015 var på 29 000 kroner. Langt de fleste unge tjener under frikortgrensen, det vil si at inntekten er skattefri.

Statistikken viser også at ungdom utenfor de største byene har lettest for å finne seg en jobb. Mest egen inntekt har ungdom i de minste kommunene i landet og i fylkene Finnmark og Sogn og Fjordane.

Vanskeligst for unge å finne jobb er det i Oslo og andre store byer. Unge i Akershus og Østfold har det heller ikke lett på arbeidsmarkedet.

Svenske ungdommer tok jobbene

Når færre ungdommer jobber nå enn før, har det helt klart å gjøre med at det er færre jobber å finne.

– Stadig flere jobber krever en eller annen form for utdanning eller spesialkompetanse. Jobber som skoleungdom utførte tidligere blir det år for år færre av, sier forsker Bernt Bratsberg ved Frischsenteret på Universitetet i Oslo.

– En annen faktor er innvandring. For 30 år siden var det få andre som konkurrerte med norsk ungdom om de enkle jobbene. De siste årene har de måttet konkurrere med både innvandrere med flyktningbakgrunn og med svenske ungdommer.

– Svenske ungdommer på jobbjakt har heller ikke fordelt seg jevnt utover landet. Veldig mange kom til Oslo og bidro til å gjøre det ekstra vanskelig for ungdom i hovedstaden å finne jobb blant annet i butikker, forteller Bratsberg.

Gidder de ikke å jobbe?

Nordmenn flest er blitt mye rikere bare i løpet av de siste 20 årene.

Et spørsmål flere har stilt seg er om norsk ungdom – med guttene i spissen – rett og slett ikke gidder å jobbe, fordi mor og far uansett gir dem penger.

Også her kan de ferske tallene fra SSB nå gi oss svar.

Barn av velstående jobber mest

De viser nemlig at det er barn av velstående foreldre som jobber aller mest.

Ungdom med foreldre som tjener fra rundt en gjennomsnittslønn og oppover jobber mer enn andre unge. Unntaket er barn av de fem prosent rikeste i samfunnet. De jobber ikke fullt så mye, men fortsatt mer enn gjennomsnittet for all ungdom.

Klart minst jobber tenåringene som bor i husholdninger hvor foreldrene har lav inntekt.

Dermed avkrefter SSB-tallene en aktuell hypotese om at barn av foreldre med lave inntekter selv må skaffe seg en jobb, for å ha like mye å rutte med som kompiser eller venninner fra mer velstående hjem.

I stedet er det godt mulig at SSB-tallene bekrefter en annen hypotese: For tjener mor og far bra, så har de gjerne også større nettverk og kjenner flere andre voksne. Det gjør det lettere for sønnen eller datteren deres å få seg en egen sommerjobb eller en deltidsjobb. 

– Jeg har stor tro på at dette stemmer, sier Bratsberg.

Få innvandrerungdommer har jobb

Bare halvparten så mange unge med innvandrerbakgrunn hadde egne yrkesinntekter i 2015, sammenlignet med unge uten innvandrerbakgrunn.

Når så få unge med innvandrerbakgrunn har egen inntekt, kan det henge sammen med flere faktorer. En av dem er at mange av disse ungdommene bor i Oslo, i andre store byer eller i Akershus eller Østfold – altså steder hvor alle unge sliter med å finne en jobb.

I tillegg kommer mange innvandrerungdommer fra familier med lave inntekter og familier der mor og fars selv ofte har svak tilknytning til arbeidslivet. Som for norsk ungdom med tilsvarende bakgrunn, er det da mindre sannsynlig at tenåringen med innvandrerbakgrunn har fått en sommerjobb eller en deltidsjobb.

 

Kilde:

Jon Epland: «Færre unge har deltidsjobb», SSB, 13. juni 2017

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse