Jakten på evig liv

Verdens mest forkjælte generasjon har nådd middagshøyden. 60-åringer i olabukser finner seg rett og slett ikke i å bli gamle. Da er det kanskje ikke så rart at det første genteknologiselskapet som ene og alene konsentrerer seg om å lage livsforlengende preparater dukket opp for flere år siden.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Geron corporation er selvsagt ikke alene i bransjen. Med scener fra Eldrebølgen flagrende over netthinnen, er det lett å forstå at denne industrien har gode dager i vente - hvis de da klarer å komme opp med et produkt.

Det mest lovende forskningsfeltet de siste årene, har konsentrert seg om telomerene. Telomerene sitter i enden av kromosomene. Hver gang cellen deler seg, blir telomerene kortere - kommer de under en viss lengde, er livet slutt.

Trikset må altså være å holde dem lange.

Eureka på t-banen

Ideen oppsto en gang tidlig på 1990-tallet, da en russisk forsker sto på t-banen i Moskva og betraktet hvordan togene koblet på og av vognene. Dette ga ham en assosiasjon til menneskenes kromosomer, og hvordan de opptrer under celledeling.

Hver gang cellene deles blir enden av kromosomene, altså telomerene, kortere. Og jo eldre en person er, jo kortere telomerer. Konklusjonen lå snublende nær?

Ideen fenget, og det finnes i dag et stort forskermiljø som mener nøkkelen til et langt liv ligger i enden av kromosomene: Telomerene har en kritisk lengde - og når den underskrides, settes aldringen i gang. Vi kan for eksempel forestille oss at dette er en mekanisme kroppen har innført for å holde rede på tiden, en måte som gjør at kroppen vet at jobben er gjort, og at det ikke er noe vits å holde seg i live lenger. Evig liv er, som kjent, for tapere.

Telomerforskningen har foregått noen år nå, og små gjennombrudd publiseres med ujevne mellomrom. Sist uke kom for eksempel nyheten om at en enkel blodprøve snart kan gi oss svaret på hvor lenge vi vil leve.

Kreft = evig liv

Men arbeidet er ikke uten vanskeligheter. Vi kan lett forstå motstanden man måtte ha mot å stille opp som forsøksperson for anti-aldringsmedikamenter, når vi vet at de eneste menneskecellene som virkelig har evig liv er kreftcellene.

Det er jo nettopp det som er sykdommen - svulsten oppstår fordi en genetisk feil gjør at cellene deler seg og deler seg uten å dø. Cellene eldes ikke, de har unnsluppet kroppens naturlige kontroll av livslengde.

Når vi samtidig vet at et kjennetegn ved kreftceller er høyt innhold av enzymet telomerase, et enzym som rekonstruerer nettopp telomerene i enden av kromosomene etter celledeling, forstår vi at det kanskje er best å trå varsomt.

  hvordan leve lenge?

* Velg dine foreldre med omhu - et langt liv er arvelig.
* Spis minimalt med kalorier - uten å sulte.
* Kastrer deg - du kan oppnå opptil 13 år lengre levetid.
* …eller gi beng!

Boks:

Andre kandidater

Det er selvsagt heller ingen mangel på andre mulige tilnærmelser til det evige liv - ei heller på potensielle produkter, selv om ikke alle er like godt dokumenterte. Melatonin har for eksempel med jevne mellomrom blitt luftet som “ungdomskilden per se”, før det med like jevne mellomrom legges i skuffen igjen.

Men selv om patenten ennå ikke er i boks, synes de fleste eksperter å være enige om at vi rike og priviligerte - hvis vi lever sunnere, får litt bedre medisiner og bedre levestandard - om noen år vil kunne forvente å leve like lenge som kroppen teoretisk sett kan - til vi er rundt 120 år gamle.

Med enda bedre medisiner, kanskje enda noe lenger.

Tusenkronersspørsmålet er da, om det er ungdomstiden eller alderdommen vi forlenger, når vi strekker og strekker på levetiden.

Powered by Labrador CMS