Alkoholisme blir som regel beskrevet som en avhengighet som blir dannet i hjernen. Nå viser forskning at bakterier i tarmen også kan spille en rolle.

– Resultatene våre viser at alkoholavhengighet ikke bare er en hjernesykdom, sier Fredrik Bäckhed, som er professor i mikrobiologi ved Göteborgs Universitet. 

– Hos noen kan det være koblet til en ubalanse i tarmbakteriefloraen.

Har færre tarmbakterier

I en ny undersøkelse, som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS, har Fredrik Bäckhed og kolleger fra Belgia og Sverige analysert tarmbakteriene hos 60 alkoholikere.

Alle ble plassert på skalaer som viser depresjon, angst og trang til alkohol. Alle hadde et forbruk av alkohol som var cirka like høyt.

Forskerne satte forsøkspersonene på alkoholavvenning i 19 dager. 

26 av de 60 hadde utette tarmer, også kalt tarmpermeabilitet. Det fører ofte til betennelse, for eksempel Chrons sykdom. De fysiske plagene og risikoen for tilbakefall var altså forbundet med miljøet i tarmsystemet.

Disse personene hadde like mye depresjon, angst og alkoholtrang etter avvenningen. Hos de resterende 34 falt nivåene, slik at de var omtrent som hos en kontrollgruppe uten alkoholproblemer.

Kan gi bedre behandling

Testpersonene som scoret høyt på de tre skalaene, hadde også færre bakterier i tarmene. De hadde for eksempel lite av bakterien Faecalibacterium prausnitzii, som er kjent for å dempe betennelser.

Bakteriefloraen er altså en viktig faktor for om en alkoholiker får tilbakefall, konkluderer forskerne.

Ifølge Fredrik Bäckhed kan funnene føre til at man kan utvikle nye medikamenter.

–  Kanskje probiotiske medikamenter, som forbedrer bakteriefloraen, kan øke sjansen for en vellykket avvenning, sier han.

Den svenske professoren er overbevist om at det finnes signalveier mellom tarmsystemet og hjernen.

En rekke studier har i de siste årene vist at tarmbakteriene påvirker risikoen for fysiske sykdommer, men også for psykiske lidelser som depresjon, autisme, stress, ADHD og angst.

– Ikke noe bevis

Professor Ove Schaffalitzky er imidlertid ikke like overbevist.

– Studien viser en korrelasjon, altså et sammenfall, men det er ikke noe bevis, sier Schaffalitzky, som er forskningsleder ved institutt for medisinsk gastroenterologi ved Syddansk Universitet.

– Sammenfallet mellom tarmpermeabilitet, endret bakterieflora og økt hang til alkohol kan skyldes andre faktorer. Kanskje testpersonene hadde et spesielt drikkemønster, ulike matvaner eller medisinske tilstander. Det er mye usikkerhet her, sier han.

– For å bevise at det finnes en sammenheng, må man gjennomføre en intervensjon. Det kan man gjøre ved å endre testpersonenes bakteriesammensetning, for eksempel med antibiotika eller overføring av bakterier.

Forbindelse er ikke klarlagt

Fredrik Bäckhed er enig i at det er behov for flere undersøkelser.

– Det er første gang vi viser en sammenheng mellom trang til alkohol og sammensetningen av tarmbakterier for mennesker – museforsøk har imidlertid tidligere vist lignende resultater, sier han.  

– Men vi vet fortsatt ikke hvordan forbindelsen mellom tarmsystemet og hjernen fungerer, så det er behov for flere undersøkelser.

Den nye undersøkelsen er ledet av belgiske forskere. Fredrik Bäckhed, som normalt forsker på sammenhengen mellom tarmbakterieflora og type 2-diabetes, har hjulpet belgierne med analysene av testpersonenes tarmbakterier. 

Referanser:

Sophie Leclercq m.fl.: Intestinal permeability, gut-bacterial dysbiosis, and behavioral markers of alcohol-dependence serverity, PNAS (2014), DOI: 10.1073. (sammendrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.