Personer i 50-årsalderen som opplevde raskt blodtrykksfall og påfølgende svimmelhet eller ørhet i det de reiste seg opp, hadde vesentlig forhøyet risiko for å utvikle demens flere tiår etterpå, finner forskere ved amerikanske Johns Hopkins University i Baltimore.

Tilstanden som kalles ortostatisk hypotensjon – på norsk: stillingsbetinget lavt blodtrykk – kan oppstå når du endrer stilling fra liggende til sittende, eller når du reiser deg raskt opp til stående stilling.

• Les også: Slik kan risikoen for demens reduseres

Naturlig for mange

I det du reiser deg opp er det naturlig at blodet synker nedover i kroppen. Det «renner ned i beina».

Kroppen din reagerer med å øke pulsen og snøre blodårene litt sammen. Slik sikres blodforsyningen til overkroppen og hodet. Men hos noen av oss kommer denne mekanismen for sent i gang. Da faller blodtrykket kraftig når du reiser deg opp.

Du merker at du blir ør eller svimmel.

Mange får slikt blodtrykksfall når de reiser seg, uten at det skyldes verken sykdom eller skade. Hos andre kan det skyldes lang tids sengeleie. Årsaken kan også være medisinbruk eller rett og slett dårlig fysisk form.

40 prosent økt risiko

– Selv om episoder som dette oppleves som flyktige, kan de ha langvarig innvirkning, sier forskeren Andreea Rawlings ved Johns Hopkins University i en pressemelding.

– I vår studie fant vi at personer som opplevde ortostatisk hypertensjon som middelaldrende hadde 40 prosent økt risiko for å utvikle demens, sammenlignet med personer som ikke hadde det.

– Dette er en betydelig forskjell. Vi må prøve å forstå hva som ligger bak, legger hun til.

70 000 demente nordmenn

Eldrebølgen i samfunnet gjør at demenssykdommer blir stadig vanligere. Omtrent 70 000 nordmenn har i dag en demenssykdom og minst 250 000 pårørende er berørte. I løpet av noen tiår kan antall nordmenn med demens bli mer enn fordoblet, frykter Sosial- og helsedirektoratet.

Etter å ha vært lavt prioritert i mange år, satses det nå stadig mer på internasjonal forskning for å finne ut hvordan vi kan utsette eller kurere demens.

Fordi vi vet så lite om årsakene til demens, har en effektiv behandling latt vente på seg. For å kunne sette inn effektive tiltak, behøver vi mer kunnskap om hva som skjer i hjernen forut for at vi utvikler demens.

• Les også: Hvorfor får så mange demens etter slag?

Om undersøkelsen

Dataene i denne studien baserer seg på rundt 11 500 innbyggere i fire lokalsamfunn i USA. Disse personene var mellom 45 og 64 år da datainnsamlingen ble innledet i 1987. Ingen av deltagerne hadde noen kjente hjerte- eller karlidelser.

Personene som deltok i undersøkelsen i 1987, lå alle stille på en benk i 20 minutter før de reiste seg opp. Ortostatisk hypertensjon ble konstatert dersom blodtrykksfallet like etter at de hadde reist seg opp, var på minst 20 mm Hg i det øvre (systoliske) blodtrykket,. Du kan lese mer om hva stillingsbetinget lavt blodtrykk er for noe her hos Norsk Helseinformatikk.

Om lag seks prosent av personene som ble undersøkt, fikk konstatert ortostatisk hypertensjon.

Hvor sannsynlig?

Studiedeltagerne var i gjennomsnitt 54 år gamle på tidspunktet da de ble undersøkt. Deretter gransket forskerne hvem av disse som hadde utviklet demens etter at det var gått minst 20 år.

Slik fant forskerne at personer som hadde hatt ortostatisk hypertensjon da de ble undersøkt i rundt 50-årsalderen, altså hadde 40 prosent høyere risiko for å utvikle demens enn de andre deltagerne.

Andrea Rawlings påpeker at ortostatisk hypertensjon hos disse personene, kan ha vært en indikasjon på en annen bakenforliggende sykdomstilstand.

Hun mener likevel det er sannsynlig at redusert blodtilstrømning til hjernen, selv om den bare er midlertidig, kan få varige konsekvenser.

Det hører med at deltagerne i denne studien bare ble undersøkt for ortostatisk hypertensjon den ene gangen i 1987. Forskerne vet altså ikke om stillingsbetinget lavt blodtrykk var noe de bare opplevde denne ene gangen eller om det var noe de opplevde ofte.

– Mikroinfarkter i hjernen

Geir Selbæk er forskningssjef ved den nasjonale kompetansetjenesten Aldring og helse. Han har ikke lest denne studien, men kjenner litt til forskningen som ligger bak.

– Vi vet at høyt blodtrykk midt i livet er en av de sterkeste risikofaktorene for demens.

– Denne studien går i motsatt retning. Den forteller oss at også lavt blodtrykk i form av ortostatisk hypertensjon, kan være en risikofaktor for senere demens.

Selbæk ser at det kan være en mulig sammenheng mellom sviktende blodtilførsel til hjernen og såkalte mikroinfarkter som oppstår i hjernen, og at dette igjen kan føre til økt risiko for demens.

Han peker på at det allerede finnes kunnskap om en mulig sammenheng mellom slike små infarkter i hjernen og en viss økning i risikoen for å få demens.

– Vanlig i befolkningen

Jan Erik Nordrehaug er professor ved Universitetet i Bergen og forsker på risikofaktorer for demens.

Han synes resultatene fra denne studien er interessante, men har vanskelig for umiddelbart å se at det kan være noen direkte årsakssammenheng mellom ortostatisk hypertensjon og demens.

– Jeg har som lege daglig besøk av pasienter med ortostatisk hypertensjon. Dette er så vanlig i befolkningen at jeg neppe tror vi kan bruke dette som et verktøy for å finne fram til pasienter som står i faresonen for å utvikle demens, sier Nordrehaug.

Kilde:

Denne forskningen ble presentert 10. mars på American Heart Association sin konferansen EPI|LIFESTYLE 2017 i Portland, USA. Her er et sammendrag fra presentasjonen.