Den beveger seg rundt i vannet med små, nesten gjennomsiktige vinger, mens resten av dyret har kraftige farger. Som blekkspruter flest har også denne arten armer som er klare til å fange byttedyr.
Blekkspruten heter Gonatus fabricii og blir opptil 35 cm. Den finnes i store mengder i for eksempel Barentshavet og Norskehavet der den er viktig mat for hval, sel, fisk og sjøfugl.
I Norskehavet er Gonatus hoveddietten hos spermhval, nebbhval og narhval, og utbredelsen av disse hvalartene er tett knyttet til forekomsten av blekksprut. Denne blekkspruten ble filmet utenfor Lofoten i forbindelse med forskningsprogrammet Mareano.
- Når Gonatus er under fem centimeter, oppholder den seg i de øvre vannlagene. I Norskehavet har vi tidligere observert store mengder av unge Gonatus fabricii i overflaten om sommeren.
- Etter hvert som de vokser, vandrer blekkspruten nedover i dypet, og de voksne oppholder seg på store dyp fra 200 meter og helt ned til 3000 meter, forteller Tone Falkenhaug som er forsker ved Havforskningsinstituttet.
Finnes i store mengder
Mageanalyser har vist at spermhval alene trolig spiser 500 000 tonn Gonatus i norske havområder hvert år, noe som tyder på at den totale mengden av Gonatus er svært stor.
Muligheten for kommersiell utnyttelse av denne arten har derfor vært drøftet.
- Vi har imidlertid dårlig kjennskap til både utbredelse og mengder av Gonatus i norske havområder, delvis fordi den lever på store dyp, sier Falkenhaug.
Intelligent og mystisk
Generelt har blekksprut den mest velutviklede hjernen blant virvelløse dyr, og de kan både huske og lære.
- Gjennom å prøve å feile har blekksprut lært å åpne ølflasker, leke med ball og finne veien ut av labyrinter. Det er fremdeles mye vi ikke vet om biologi og adferd hos blekksprut, særlig hos arter som lever på store dyp.
- Derfor er det også knyttet mye mystikk til denne dyregruppen, forteller Falkenhaug.
