Dei to parasittane som forskarane tidligare har trudd er to ulike arter, visar seg no å vera ein og same art. Det kan få store konsekvensar for forvaltinga av laksen. Colourbox
Dei to parasittane som forskarane tidligare har trudd er to ulike arter, visar seg no å vera ein og same art. Det kan få store konsekvensar for forvaltinga av laksen. Colourbox

Unge lakserømlinger klarer seg best

Det varierer stort hvor langt rømt oppdrettslaks sprer seg og hvor mange som overlever. De minste kommer lengst og lever lengst.

Etter flere år med eksperimenter, har forskere nå laget en modell som viser hva oppdrettsfisken gjør når den rømmer og hvordan den klarer seg på frifot.

Både laksens alder når den rømmer, hvor den rømmer fra og årstiden har betydning for hvor mange som fanges igjen, hvor den vandrer og hvor mange som overlever.

Modellen estimerer også hvor mye fisk som faktisk rømte i perioden fra 2005 til 2011. Ifølge forskerne som har gjennomført forsøkene og laget modellen, kan det ha vært to til fire ganger mer rømt opptrettslaks enn det som ble rapportert inn.

Smolten overlever

Når oppdrettslaks flyttes fra ferskvann til sjøvann kalles den smolt. Rømt laksesmolt oppfører seg omtrent som vill laksesmolt, det vil si at den svømmer ut i havet der den er på beitevandring.

Når den er voksen kommer den tilbake til kysten og svømmer etter hvert opp i en elv for å gyte sammen med villfisken. Det fører til genetisk påvirkning på den ville laksestammen.

– I forsøkene våre har vi sett at rømt smolt takler overgangen til et liv i frihet bedre enn stor fisk, og den svømmer opp i elvene etter at den har vært ett til tre år i havet, sier Ove Skilbrei.

Han er forsker ved Havforskningsinstituttet og har i flere år har undersøkt adferden til rømt oppdrettsfisk.

Stor umoden laks dør på rømmen

Umoden oppdrettslaks som er mer enn ett kilo når den rømmer, har stor sannsynlighet for å dø før den blir kjønnsmoden ett til to år senere.

Derfor er flesteparten av oppdrettslaksen som blir funnet i elvene, enten nylig rømt voksen laks som har blitt kjønnsmodne samme året de rømte, eller fisk som rømte som smolt.

– Noe av forklaringen på at den store laksen dør på rømmen, er at rømt laks blir fisket i sjøen, ofte av hobby- og sportsfiskere, sier Skilbrei.

Potensialet for å gjenfange rømt laks er størst for laks som rømmer fra anlegg i fjordene om høsten og vinteren fordi færre vandrer til havs på denne tiden.

– Siden det ikke finnes noen god statistikk over fangst av rømt oppdrettslaks i sjøen, vet vi ikke nøyaktig hvor mye fisk det gjelder, sier Skilbrei.

I tillegg ser det ut som en del av rømlingene har problemer med å fange nok mat.

– I teorien skal laksen ha nok energireserver til å kunne overleve lenge uten mat, så vi kan ikke si at de dør på grunn av matmangel, men sannsynligvis er det en medvirkende årsak, sier Skilbrei.

Resultatene innebærer at risikoen forbundet med rømming av voksen laks, avhenger av den fysiologiske tilstanden til fisken ved rømmingstidspunktet.

Hvis de er langt unna kjønnsmodning blir risikoen mye lavere enn hvis noen har startet kjønnsmodningsprosessen slik at de kan gå opp i elv det samme året de rømte.

Referanse:

Skilbrei, Heino & Svåsand: Using simulated escape events to assess the annual numbers and destinies of escaped farmed Atlantic salmon of different life stages from farm sites in Norway, ICES Journal of Marine Science 2014, doi: 10.1093/icesjms/fsu133.

Powered by Labrador CMS