Omtrent halvparten av Jordens planteproduksjon foregår i havet.

Men hvor mye planteplankton det finnes i havet, varierer voldsomt fra område til område.

Variasjonen i havet er nesten lik stor som på landjorda. Det er derfor det gir mening å snakke om at også havet har både ørkener og regnskoger.

Klorofyll sett fra verdensrommet

Forskning.no har i samarbeid med forsker Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet i Bergen, fått tilgang et kart over havets planteproduksjon basert på  NASAs satellittmålinger.

Det er planteplanktonets klorofyll som gjør det mulig å skape et kart som dette.

Kartet er ikke bare svært informativt, men også vakkert.

Kartet kan du laste ned her som en pdf-fil. (4 MB )

Rundt Arktis og Antarktis

Det nye kartet viser at:

• I de subarktiske og subantarktiske havområdene opp mot Arktis og Antarktis er havet svært produktivt under våroppblomstringen. Det skaper igjen et rikt dyreliv.

• Utenfor kysten av Vest-Afrika og det vestlige Sør-Amerika (Peru) finner vi den aller mest intense planteproduksjonen i verdenshavene. Begge steder strømmer kaldt og næringsrikt vann opp fra havdypet i en randsone nær land. Begge steder er det rike fiskerier.

• Legg også merke til hvor produktiv Østersjøen er, sammenlignet med det golde Middelhavet. Nå forstår du hvorfor badevannet i Hellas er så klart.

• Kartet forklarer også hvorfor om lag 80 prosent av fiskefangstene i verden, hentes opp fra mindre enn 20 prosent av verdenshavene.

Store havstrømmer er ørkener

Havets økosystemer spenner fra ekstremt frodige områder, til økosystemer hvor det nesten ikke produseres noe som helst.

Av kartet framgår det tydelig at havets ørkener sammenfaller med de store roterende havstrømmene, eller gyrene, i verdenshavene.

I Atlanterhavet ser vi for eksempel Den nordatlantiske gyre og Den søratlantiske gyre, én på hver side av ekvator. Tilsvarende ser vi Den nordlige stillehavsgyre og Den sørlige stillehavsgyre. I Indiahavet, som befinner seg sør for ekvator, er det bare én stor gyre.

Næringssalter

I havet er det meste av plantelivet bare noen tusendels millimeter store planteplankton. Disse mikroskopiske havplantene står i sterk kontrast til planter på land, som kan være alt fra gress til busker og kjempestore trær.

Når havplantene er så små, får de et veldig stort forhold mellom volum og overflate. Det gjør dem igjen svært effektive til å ta opp næringssaltene eller gjødselen i havet.

Men plantene er også avhengige av lys.

Det finner de bare i havets lyssone, som strekker seg fra havoverflaten og noen titalls meter nedover.

Vind er viktig

Dypere i havet er det enorme mengder med næringssalter. Men skal plantene kunne nyttiggjøre seg denne gjødselen, må den opp mot overflaten. Havvannet må blandes vertikalt.

Det er vinden som er drivkraften i denne prosessen.

Når vinden bringer næringssalter fra havdypet opp i sollyset, starter fotosyntesen.

Vår-eksplosjonen

I Arktis – fra 60 grader nord, på høyde med Bergen og nordover – eksploderer livet i havet om våren. 

Det skjer når vinterstormene har rørt om vannmassene og sollyset deretter kommer tilbake etter en mørk vinter. Uten denne vertikale blandingen av havvannet – skapt av vinden – ville altså verdenshavene nesten overalt ha vært en eneste stor ørken.

Dette er en prosess havforskerne gjerne vil vite mer om, nå som det globale klimaet endres.

Temperatur ikke så viktig

I havet er ikke temperatur så viktig for livet, som den er på land. Dette vet også havforskerne i dag.

Produksjonen av liv i havet går nemlig sin gang, uten at det behøver å være høy temperatur. Det forklarer hvorfor produksjonen av plankton og annet liv foregår i sånne enorme mengder i de relativt kalde vannmassene på høye bredder.

– Det er helt klart andre variabler enn temperatur som betyr mest for produksjonen av planter i havet, slår Svein Sundby fast.

Livet går mot nord og sør

Klimaforskere som studerer livet i havet, ser nå en bevegelse av enda mer plankton og fisk mot høyere breddegrader.

Mot nord og mot sør.

Denne bevegelsen kommer høyst sannsynlig til å tilta framover.

– Vi må også være oppmerksom på at verdenshavene består av mange ulike økosystemer, som reagerer ulikt på faktorer knyttet til klimaendringene, sier Sundby.

Han frykter at havforsuring kan vise seg å bli en dramatiske faktor i havet. Havforsuringen kan få særlig stor betydning for livet i havet utenfor våre norske kyster.