Alger er livsnødvendige. De er maten til større dyreplankton som hoppekreps, som blir spist av fiskelarver, slik at fiskelarvene kan bli til fisk.

Men det går åpenbart den andre veien også. Det finnes faktisk alger som er havets svar på kjøttetende planter.

Det er den oppsiktsvekkende konklusjonen fra Terje Berge. Resultatene hans er nettopp offentliggjort i tidsskriftet International Society for Microbial Ecology (ISME) Journal.

Når gresset spiser gasellen

– Det som er temmelig sensasjonelt, er at alger, som åpenbart er dyr og plante på samme tid, angriper og spiser dyreplankton. Hvis vi forestiller oss en afrikansk savanne, er det litt som om gresset plutselig hopper opp og angriper gasellen, forteller Berge.

Algen, som har det latinske navnet Karlodinium armiger, er så langt bare funnet ved den spanske østkysten, hvor den mistenkes for å stå bak omfattende fiskedød.

«Armiger» er latin for «Den bevæpnede».

Nå har Berge oppdaget slike alger utenfor Helsingør.

Etter å ha studert de sultne algene under mikroskop, har han oppdaget hvordan de blir kjøttetere.

Suger livet ut av byttet

Først finner algene fram til byttet ved å oppdage kjemiske spor i vannet. Deretter dreper de dyret – og størrelsen er underordnet. Byttedyret kan være nesten 10 000 ganger større.

Det betyr at algene kan spise større dyr som hoppekreps og kanskje til og med fiskelarver.

Terje Berge mener de bruker en sterk nervegift som lammer dyret. Deretter begynner algene å spise av det fortsatt levende dyret ved å stikke små hull og suge næringen ut gjennom en slags sugerør.

Så snart næringen begynner å sive ut, trigger det algene i nærheten, og etter kort tid danner de en enorm sverm. I takt med at dyret fortæres, gror algene raskere og raskere – nå vokser de nemlig ikke bare ved hjelp av fotosyntese.

Næringskjeden kan gå begge veier

Så lenge det bare er noen få alger, er det ingen fare for dyrene. Men forskergruppens resultater viser at når konsentrasjonen av alger bare kommer over 1000 per milliliter, tipper næringskjeden til algenes fordel – og da er det tangloppene som må flykte.

Ved den spanske østkysten har man funnet konsentrasjoner på opp til 100 000 alger per milliliter. Det har man ikke observert i skandinaviske farvann, men algene kan likevel trolig forklare fiskedød her også.

Har store konsekvenser

Terje Berge understreker at algene ikke er spesielt farlig for mennesker. Men oppdagelsen har stor betydning for vår forståelse av naturen.

– Det er jo oppsiktsvekkende at algene kan snu næringskjeden. Ikke bare med å spre gift, men faktisk ved jakt, sier Berge.

Det finnes enkelte lignende eksempler. Men dette er første gang det har fått større konsekvenser – som omfattende fiskedød.

Forskerne skal nå forsøke å forstå hvor sterk giften er. For jo sterkere giften er, desto større dyr er algene i stand til å ta livet av.

Referanse:

Terje Berge, Louise K Poulsen, Morten Moldrup, Niels Daugbjerg og Per Juel Hansen: Marine microalgae attack and feed on metazoans; doi:10.1038/ismej.2012.29

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.