Vingesneglen har vært mye studert på grunn av dens økologiske funksjon som næringskilde for mange organismer, og fordi den har et kalkskall av aragonitt, Sneglene lever av plankton og lar seg synke ved å holde foten rett opp.  (Foto: K.Kimoto / JAMSTEC)
Vingesneglen har vært mye studert på grunn av dens økologiske funksjon som næringskilde for mange organismer, og fordi den har et kalkskall av aragonitt, Sneglene lever av plankton og lar seg synke ved å holde foten rett opp. (Foto: K.Kimoto / JAMSTEC)

Havforsuring påvirker skallet til vingesneglen

Vingesneglen sliter med å danne skall. Forskere tror årsaken kan være havforsuring.

Publisert

Skallbærende vingesnegler lever fritt i havet og blir spist av flere typer fisk, hval og sjøfugl.

I tillegg til å være viktige i næringskjeden i havet fungerer de også som karboneksportører lenger ned i dypet. Det vil si at de frakter uorganisk CO2 og organisk karbon fra vannoverflaten og ned til havdypet. 

Men hva om disse organismene blir påvirket av endringer i havmiljøet, som for eksempel havforsuring?

Kan påvirke svømmingen

Forskere ved Polarinstituttet har nå gått gjennom flere studier om vingesneglen og prøver sammen med Havforskningsinstituttet å finne ut av hva som stresser den i miljøet de lever i. Skallet består nemlig av mineralet aragonitt, noe som gjør den spesielt følsom når den skal lage skallet sitt.

– Vi vet at havforsuring påvirker skallet, spesielt i kombinasjon med oppvarming, og dette gjelder spesielt de unge vingesneglene. Vi undersøker om skallene enten er skadet, eller ikke helt utviklet, på grunn av forandringer i deres miljø, sier havforsker Agneta Fransson ved Norsk Polarinstitutt.

Hvis skallene blir skadet kan det for eksempel gi sneglene en ubalanse i kroppen og påvirke måten de svømmer på. Metabolismen, prosessen der mat omdannes til energi, kan også bli negativt påvirket.

– Vingesneglene trenger mer energi ved havforsuring, og det fører til mer stress for organismen i miljøet, sier Fransson.

Bruker svømmeføtter

Vingesneglene er bløtdyr som vanligvis er mindre enn en centimeter. De unge sneglene kan være enda mindre - bare noen millimeter lange, og derfor ganske vanskelige å se.

Føttene er todelt og ganske store, de fungerer som «vinger» eller «svømmeføtter». Sneglene er som regel svarte, mens skallet ofte er fargeløst. Skallet kan også ha ulike former på de forskjellige underartene.

Påvirkes av smeltningen

I enkelte studier som er utført i områder med naturlig høyt CO2-innhold slik som vertikal transport av CO2-rikt dypvann ved kysten i USA og i Antarktis, har forskerne observert skader på skallene.

I Norge har forskerne samlet inn et stort antall vingesnegl fra norske vann, som i fjorder på Svalbard og Framstedet, parallelt med kjemiske analyser av havvannet. Skallene blir så sendt til Japan for analyse. Der har de metoder for å studere skalltykkelsen og porøsitet. Resultatet av disse analysene er ikke klare ennå.

Det gjenstår å se om de CO2- og klima-påvirkede havene på Svalbard har hatt noe å si for vingesneglene og skallet deres.

– Men det er tidligere utført sesongstudier over flere år i det fysisk-kjemiske miljøet i Kongsfjorden på Svalbard. Der ser vi at avsmeltinga påvirker kjemien i fjorden og leder til økt havforsuring, forteller Fransson. Denne endringen i havmiljøet påvirker til slutt organismene.

Den fysiske og kjemiske sammensetningen i havvann i flere fjorder på Svalbard er påvirket av smeltevann fra isbreer. Når dette ferskvannet ender opp i havet, endrer det både saltinnhold og kjemi, samt at det påvirker biologiske prosesser.

Kongsfjorden har flere store breer inne i fjorden som bidrar med smeltevann.

Gjenstår mye forskning

Fransson mener det ville vært interessant å se hvordan det er i regioner med havforsuring på grunn av naturlige kjemiske forskjeller slik som havområder med vulkansk aktivitet eller vertikal transport av CO2-rikt dypvann. Hun påpeker at det gjenstår fortsatt mye forskning.

– Vår forståelse av vingesneglens biologi og livssyklus er langt fra komplett og må bli bedre hvis vi ønsker å forstå hvordan de reagerer på andre stressfaktorer i deres miljø som ikke har med havforsuring å gjøre, sier Fransson. 

– Vi vet også lite om de unge vingesneglene og hvordan de blir påvirket. Kanskje viser det seg at de kan tilpasse seg havforsuring gjennom generasjoner.

Referanse:

Manno, C., Bednaršek m.fl: Shelled pteropods in peril: Assessing vulnerability in a high CO 2 ocean. Earth-Science Reviews, 2017. DOI:10.1016/j.earscirev.2017.04.005. Sammendrag.