Alle som ferdes langs kysten til de store øyene i Troms, har lagt merke til de strålende, kritthvite strendene.

Det mange ikke vet, er at disse strendene er laget av rosa kalkalger som finnes i spesielt store mengder i Nord-Norge.

Når algene dør, skylles de inn på strendene som hvit korallsand.

– Disse algene kan vokse som rosa skorper på både fjell, stein og på andre alger og dyr, i tillegg til at de kan danne masseforekomster av løstliggende korall-lignende klumper, sier Eli Rinde.

Hun er seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Rinde forteller at disse korall-lignende klumpene danner en egen naturtype som har fått mange navn: ruglbunn, løstliggende kalkalgebunn og mergelbunn.

Naturtypen er et viktig leveområde for flere dyr og lagrer karbon. Likevel er det internasjonale aktører som gjerne vil høste de korall-lignende artene.

Norske forekomster unike i Europa

Ruglbunner dannes av rosa kalkalger som finnes langs hele norskekysten – og Norges forekomster av denne naturtypen er helt unike i Europa.

Det kreves spesielle forutsetninger for at kalkalgene danner klumpene som utgjør basisen for denne lite kjente naturtypen. Kalkalger krever lys, som alle andre alger, og vokser derfor kun i områder hvor det er tilstrekkelig sollys for fotosyntese.

NIVA og Havforskningsinstituttet har hatt med seg internasjonale eksperter på tokt langs norskekysten for å lære mer om disse rosa, korall-lignende skapningene.

Nærmere bestemt har forskerne studert ruglbunnene ved Krøttøya i Troms og ved Averøya i Møre og Romsdal.

Viktig leveområde for flere arter

Eli Rinde forteller at ruglbunnene i Norge har vært lite undersøkt.

– Vi studerer derfor hvilke arter kalkalger som danner denne naturtypen, og under hvilke miljøforhold de ulike artene finnes som skorper eller som ruglklumper, sier Rinde.

Hun forklarer at ruglbunnene lager komplekse, tredimensjonale strukturer med masse hulrom og skjulesteder. Øverst, i lyset, vokser den levende organismen, altså algen. Lenger ned vil det kunne være et tykt lag med «skjelett», på samme måte som levende koraller vokser oppå skjelettet av tidligere tiders koraller.

Forskerne har funnet at ruglbunnene er viktige leveområder for mange dyr. De fleste er små og tilpasset både overflaten og en tilværelse inne i den tredimensjonale strukturen. Kalkalgene binder også karbon og bidrar til de blå skogers rolle i klimaregnskapet.

– Ruglbunn kan dermed tenkes å ha tilsvarende økologiske funksjoner som tareskog og ålegrasenger, og kan være viktige for opprettholdelse av det biologiske mangfoldet ved norskekysten, sier Rinde.

– Ruglbunners betydning som oppvekstområde for fisk, krabbe og skjell er også beskrevet for andre kystområder enn de norske, og viser at naturtypen kan støtte og opprettholde økosystemtjenester langs kysten, for eksempel kommersielle fiskerier, fortsetter hun.

Under press fra internasjonale aktører

Kalkalgen vokser under én millimeter i året og kan derfor regnes som en ikke-fornybar ressurs.

I og med at det kun er det øverste laget som lever og bidrar til gjenvekst, skal det lite forstyrrelser til for å ødelegge eller forringe kvaliteten til denne naturtypen.

Les også

Nasjonalsymbol med skjulte nyanser

Forskerne vet fra undersøkelser i England at ruglbunner er sårbare for tråling, overgjødsling og forsuring, og naturtypen har i lang tid vært under press lenger sør i Europa. Der har de blitt høstet for bruk til jordforbedring, tilskudd til dyrefôr og til filtrering av vann.

I nyere tid har det vært stor vekst i høsting og anvendelse av kalk fra ruglbunn til kosttilskudd og medisinsk bruk. I både Frankrike og Storbritannia finnes det ikke lenger noen store, intakte forekomster av naturtypen.

Siden ruglbunnene er blitt overhøstet eller ødelagt på grunn av fiske i Frankrike, sjekker franske aktører nå ut mulige områder langs Norskekysten hvor de kan høste rugl.

Forskere vet fortsatt lite om norsk ruglbunn

I Norge vet vi fortsatt lite om hvilke arter som danner disse ruglbunnene og hvor sårbare hver av disse er for stress, forteller Rinde. Naturtypen står i dag på Norsk Rødliste (versjon 2011) for naturtyper med kategorien «datamangel», i og med at vi ikke vet sikkert hvilke arter som inngår i naturtypen.

– Vi vet ikke engang hvor ruglbunnene finnes eller under hvilke miljøforhold de ulike artene vokser, sier Rinde.

For å ta vare på det biologiske mangfoldet og økosystemtjenestene som de rosa ruglbunnene bidrar med, samt sørge for robuste kystøkosystemer, jobber forskerne videre med å finne ut hvor ruglbunnene finnes og hvor sårbare de er for stress.

Referanser:

Artsdatabanken. (2016-2018): Kalkalger (Hentet: 02.10.2018)

Joint Nature Conservation Committee (JNCC). Maerl beds. (Hentet: 02.10.2018)

Jason M. Hall-Spencer, mfl. (2010): Background Document for Maërl beds. OSPAR Commission 2010. Publication Number: 491/2010.[zip.-fil]

Artikkelen er oppdatert 15.10.18.

Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - Les mer

Les også

Havets regnskog er et glemt fôrkammer

FORSKEREN FORTELLER: Helt siden antikken er tang og tare blitt brukt som krisemat og næringstilskudd for folk og fe. Nå kan disse havalgene bli viktige proteinkilder i dyrefôr. Det kan styrke den globale matsikkerheten.