I havet utenfor Japan ligger et stort belte av skrot og flyter.

Før 11. mars 2011 var dette menneskers møysommelig oppbygde konstruksjoner i kystbyer øst i landet.

Nå er det smadret og ugjenkjennelig – og danner et belte i bølgene som strekker seg over flere kilometer.

Restene av ødeleggelsen har bare så vidt begynt sin lange ferd over verdenshavene.

Treffer Hawaii

Først vil de flyte østover langs den japanske kysten med den nordlige stillehavsstrømmen. I løpet av et års tid vil noe av skrotet skylle inn på strendene på de små Hawaii-øyene i Papahanaumokuakea.

Dette er et område som omfatter 140 000 kvadratkilometer hav pluss ti øyer og atoller tilknyttet de nordvestre Hawaii-øyene.

Papahanaumokuakea er et amerikansk nasjonalmonument, og ett av de største naturreservatene i verden.

Etter to år kommer de andre Hawaii-øyene til å merke restene etter tsunamien i Japan.

Etter tre år vil avfallsbeltet nå den amerikanske vestkysten, og legge igjen spor på strendene i California, British Columbia, Alaska og Baja California i Mexico.

Det store søppelflaket

Deretter vil beltet drive inn i et stort søppelflak som allerede finnes nord i Stillehavet. Her vil det vandre rundt og bli brutt opp i mindre og mindre biter.

Etter fem år kan Hawaii-strendene bli truffet av en ny bølge med rester etter tsunamien. Denne gangen vil enda mer av restene skylle inn på land, og det vil pågå over lengre tid enn første gang.

Veldig mye av søppelet som flyter ut fra det store søppelflaket nord i Stillehavet ender nemlig opp på Hawaiis strender og rev, ifølge en pressemelding fra University of Hawaii.

Drivende bøyer

Modellberegningene av tsunami-restenes seilas er gjort av Nikolai Maximenko og Jan Hafner ved International Pacific Research Center ved University of Hawaii på Manoa.

Modellen de har brukt er basert på drivende bøyer plassert ut i havet over flere år for vitenskapelige formål.

Forskerne håper at beregningene kan bidra i opprydnings- og sporingsarbeidet.

Sporing vil være viktig for å kunne se hva som skjer med ulike materialer i det flytende beltet. Vinden og havstrømmene vil kunne skille objekter som driver med ulik fart.

Mye søppel i havet

Verdenshavene generelt er fulle av søppel som kommer fra fra elver, strender, olje- og gassplattformer, fiskeri, turisme og handelsfartøy.

Dette har utviklet seg til et stort problem for de marine økosystemene, for fiskeriene og for skipsfarten. Det massive og konsentrerte feltet med rester etter tsunamien i Japan forsterker dette problemet.

Tidligere har Maximenkos arbeid med havstrømmer og transport vist at det er fire områder i verdenshavene hvor avfall samler seg hvis det ikke skylles opp på strender, synker til bunns, går i oppløsning eller spises av dyrene i havet.

I disse områdene dannes store søppelflak.

Flaket i det nordlige Stillehavet er godt kjent, mens flaket i Nord-Atlanteren ble rensket opp for noen år siden.

I Sør-Atlanteren, Sør-Indiahavet og i det sørlige Stillehavet har man nettopp oppdaget slike flak, ved hjelp av disse modellene.

Maximenko presenterte sine beregninger under den femte internasjonale Marine Debris Conference på Hawaii.

Lenke:

University of Hawaii: Pressemelding