Maneten Mnemiopsis leidyi ble innført med ballastvann fra østkysten av USA til Svartehavet for 20 år siden, og førte til en katastrofe for økosystemet i innlandshavet.

De siste ukene har arten invadert Vestlandet. Fiskeribiolog Hans Aase i fiskehelsetjenesten Aqualab på Austevoll forteller om stor skade på oppdrettsfisk, som han mener kan relateres til den såkalte amerikanske lobemaneten.

Spesielt anlegg i ytre deler av Sunnhordland og Nord-Rogaland er rammet.

To anlegg er spesielt utsatt. De har mistet cirka 10 000 fisk den siste drøye uken, fisk med en snittvekt på 3 kilo. Hvert av de to anleggene har tapt mellom 500 000 og 750 000 kroner. En rekke andre anlegg er mindre rammet.

– Dødsårsaken til oppdrettsfisken ser ut til å ha sammenheng med spesielle symptomer som små prikkblødninger på gjellene. Histologisk finner vi blødningene igjen, i tillegg til anemisme og generelle irritasjonsskader.

– Fisk som er i live er utblødd og anemiske, men de har ikke sår ellers på kroppen, sier Hans Aase.

Aase tror en forklaring kan være at når manetene opptrer i store konsentrasjoner, kan de fysisk tette igjen gjellene på fisken og hindre oksygenopptak.

Amerikansk manet

Amerikansk lobemanet tilhører gruppen ribbemaneter. Men til sammenlikning med vår “norske” lobemanet, har den amerikanske slektningen ingen nesleceller med gift. Den fanger byttet med klebeceller.

De siste ukene har manetforskere både ved Universitetet i Bergen (UiB) og Havforskningsinstituttet mottatt en rekke meldinger om funn av arten.

I løpet av én dag fikk professor Dag Aksnes ved Institutt for biologi ved UiB to uavhengige henvendelser fra folk som hadde observert maneten på Askøy og ved Austevoll.

– Det er høyst sannsynlig Mnemiopsis leidyi som er observert, mener Aksnes.

Maneten ble funnet i havet ved Nederland for første gang for fire år siden, og kom til Østersjøen for om lag tre år siden. Her er forekomstene moderate, mens populasjonene ved Danmark og Tyskland er betydelige.

Sørlandskysten

Fra Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Flødevigen utenfor Arendal følger forsker Tone Falkenberg hvordan populasjoner av Mnemiopsis leidyi utvikler seg langs sørlandskysten. Her har maneten vært observert et par år allerede.

Det er første gang Falkenberg hører om store forekomster langs Vestlandskysten.

– Langs Oslofjorden mot Kristiansand dukket de første observasjonene opp i begynnelsen av august i år. Etter det har vi sett til dels store tetthetter, spesielt inne i fjorder og bukter.

– De formerer seg nok i våre farvann, men mye av det vi ser her er transportert opp fra Svenskekysten, mener Falkenberg.

Fraktet med ballastvann

At Mnemiopsis Leidyi ble innført til Svartehavet med ballastvann er godt dokumentert. Her formerte den seg i store mengder, fortrengte fiskebestandene av ansjos og sardiner og tok over økosystemet.

Etter svartehavsinvasjonen, kom maneten til Det kaspiske hav. Også her gikk oppblomstringen av maneter på bekostning av fisken.

Førsteamanuensis emeritus Torleiv Brattegard mener det er sannsynlig at den amerikanske lobemaneten også har kommet til Nord-Europa med ballastvann.

– Vi har et annet og åpnere havsystem her, og temperaturforholdene er annerledes enn i Svartehavet. Det er ikke sikkert at den klarer å reprodusere seg her nord, og da er vi avhengig av tilførsler sørfra, sier Brattegard.

– Hvis maneten opptrer i store mengder, vil det da kunne påvirke de lokale fiskebestandene også i våre farvann?

– Hvis det viser seg at maneten konkurrerer med fiskelarver om maten, kan det bli problem. Hvis lobemaneten også liker fiskelarver, har vi et dobbelt problem. Det er gjerne mat det dreier seg om, sier Brattegard.

Han forteller at en gjesteforsker ved Espegrend marinbiologiske stasjon så store forekomster av maneten, både i Korsfjorden, Raunefjorden og ved kaikanten.

– Maneten sannsynligvis dødsårsak

Hans Aase på Austevoll tør foreløpig ikke slå fast hundre prosent at skadene skyldes den amerikanske lobemaneten, men han mener sannsynligheten er stor.

– Skadene skjedde samtidig med at maneten opptrådte i store mengder ved anleggene. Samtidig viser algeprøver fra NIVA at det ikke er sannsynlig at elementer i algesamfunnet står bak, sier Aase.

Et planktontrekk viste heller ikke andre arter som kan forårsake slike skader, ifølge fiskeribiologen. Forsker Tone Falkenberg har også fått meldinger om at oppdrettsfisk har problemer.

– Jeg ble kontaktet av en fiskeribiolog ved fiskehelsetjenesten i Haugesund som hadde observert hopping av laks i mærer i Ryfylket. Han lurte på om dette kunne skyldes maneten. Maneten har lite gift, men når den opptrer i store konsentrasjoner får fisken rent fysiske problemer, sier Falkenberg.