Utforsker ukjente hav med droner

Fjernstyrte undervannsfarkoster kan gjøre jordens minst utforskede hav tilgjengelig for forskning.

Publisert

Ved Marineholmen i Bergen gjør forskere en halvannen meter lang gul farkost klar for undervannsoppdrag.

En undervannsdrone skal på tokt i Porsangerfjorden i Finnmark. Ett skritt nærmere dit forskerne egentlig vil – nemlig under isen i Polhavet.

– Polhavet er fremdeles en hvit flekk på kartet, og det er nysgjerrighet som driver oss. Dersom vi får undervannsdronen til å fungere under isen, kan vi undersøke strømforhold, om det er ressurser på havbunnen, og om det kan drives fiske der en gang i fremtiden, sier Peter Haugan, professor ved Geofysisk institutt på Universitetet i Bergen.

Bedre bilde av virkeligheten

De seks undervannnsdronene som instituttet fikk på plass for to år siden, gir grunnlagsdata til blant annet marin forskning, og forskning på klima og økosystemene.

Dronen er spesielt egnet til å gå under isen, fordi den er fjernstyrt, og delvis selvstyrt. Den kan dykke ned til 1000 meter og være ute i månedsvis på en batteri-ladning.

Sammenlignet med et tradisjonelt forskningsfartøy, gir også undervannsdronene et mer komplett bilde av virkeligheten i havet.

– Forskningsfartøy slipper ned vaiere med måleinstrumenter, og får på den måten bare gjort stikkprøver. Dronen kan gjøre kontinuerlige målinger, og vi får derfor et langt bedre datamateriale som gir et bedre bilde av virkeligheten. Dette vil være fremtidens måte å samle inn data i havet på, sier Haugan.

Vanskelig navigering under isen

Det er likevel noen utfordringer som må løses før disse farkostene kan slippes løs i Polhavet.

– De største utfordringene vil bli å få til en god navigasjon under isen, i tillegg til å få tilgang på data. Vanligvis går glideren opp til vannoverflaten hvor den sender data til en satellitt. Under isen må vi finne andre løsninger, sier Haugan.

Siden undervannsdronene kom i hus, har Geofysisk institutt testet dem ut i diverse farvann. Tanken har hele tiden vært å forberede undervannsfarkostene på Polhavet. Det er likevel vanskelig å gi noe eksakt tidspunkt for når dronene er klare for havet rundt Nordpolen. 

– På to år har vi hatt store framskritt med farkostene våre, og vi går stadig lengre nord. Porsangerfjorden er ett skritt nærmere Polhavet. Svalbard blir det neste. Innen to år tror jeg vi vil befinne oss i Polhavet, sier Haugan.

 

Fremtidens måleinstrument from UiB - Universitetet i Bergen on Vimeo.