Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Fra signeringen av avtalen om etableringen av senteret. Foran fra venstre: Prof. Berit Rokne, Erkebiskop Desmond Tutu og Prof.George Philander. Bak fra venstre: Ambassadør Tor Christian Hildan, Prof. Johnny A. Johannessen, Prof. Frank Shillington, Dr. Neville Sweijd, Hans Erstad, Prof. John Field, and Lasse H. Pettersson. (Foto: Katherine Traut/UCT)"
Signeringen av avtalen om etableringen av Nansen-Tutu senter for havmiljøforskning foregikk på kontoret til fredsprisvinner og erkebiskop Desmond Tutu 20. mai i år, og selve senteret åpner til høsten.
Johnny A. Johannessen, senterets visedirektør og forskningsdirektør ved Nansen senter for miljø og fjernmåling (NERSC), mener det var viktig å få den kjente menneskerettighetsaktivisten med på laget.
- Både Nansen og Tutu har hatt sterke meninger rundt menneskerettigheter og samfunnet generelt, og de har på mange måter en felles ideologisk bakgrunn.
- Slik som klimaet og miljøet endrer seg så er det veldig viktig å overvåke dette. I sin ytterste konsekvens så kan jo også disse endringene få sosiale følger, sier han til forskning.no.
- Vil stimulere til utveksling
Johannessen forteller at senteret har som målsetning å skape interesse og bli attraktivt for yngre forskere.
- Vi vil stimulere til utveksling av forskere, og unge norske forskere vil få tilbud om å dra til Sør-Afrika. Vi vil også ansette seks sørafrikanere ved senteret.
Han forteller at Sør-Afrikas utdanningssystem fremdeles gjør at utdanningen stort sett er rasedelt, men at Nansen-Tutu-senteret har som mål å ansette noen dyktige svarte forskere.
"Havområdene utenfor Cape Town er blant verdens mest dramatiske, og her møtes Indiahavet, Atlanterhavet og Sørishavet. (Foto: iStockphoto)"
- Fantastiske dypvannsområder
Johannessen forteller at havområdene utenfor Sør-Afrika, hvor Indiahavet og Atlanterhavet møtes, har et enestående rikt økosystem og fantastiske dypvannsområder.
- Vår målsetning er å bruke området som et naturlig laboratorium for å få en bedre forståelse av miljøendringene, hvilke effekter de har, og på lenger sikt hvordan klimaendringene kan påvirke området.
Her finner man også Aghulas-strømmen, som renner mot sørvest og langs kontinentalsokkelen med en fart på opp mot to meter i sekundet.
Sør og sørvest for Kapp Gode Håp, Sør-Afrikas sørlige spiss, oppløses strømmen, og mesteparten av vannmassene, blandet med den kalde strømmen fra vest, returnerer til Indiahavet.
- Aghulas-strømmen er nesten dobbelt så sterk som Golfstrømmen, og i senere tid er det konstatert at det er sterke sammenhenger mellom Aghulas-strømmen og strømmene vi har i nord-Atlanteren, avslutter Johannessen.
Skal forske på klimapåvirkning
I tillegg til NERSC er også University of Cape Town, The African Centre for Climate and Earth Systems Studies, Universitetet i Bergen, Princeton University og Havforskningsinstituttet med på samarbeidet.
Annonse
Einar Svendsen, forsker ved Havforskningsinstituttet, var en av initiativtakerne til å få Nansen-Tutu-senteret etablert. Instituttets rolle er å se på de marinøkologiske utfordringene, livet i havet, og hvordan fysikken og klimaet påvirker dette livet.
- Vi har også jobbet i flere u-land med å hjelpe til med fiskeriforvaltning, og vi ser at mye kan forbedres ved at vi kobler økosystemene opp mot klimaforskning.
- Det foregår også mye mindre klimaforskning på den sørlige halvkule enn det gjør her oppe i nord, sier han til forskning.no.
Vil satse videre i Afrika
Ifølge Svendsen er ikke havforskningsmiljøet særlig stort i Sør- Afrika, sammenlignet med her i Norge, men landet er rikere og mer utviklet enn sine naboer.
Det gjør det lettere å etablere et forskningssenter her enn i andre afrikanske land. Likevel er planen å utvide i fremtiden.
- Det er mye lettere å få det etablert det her i Cape Town som en bilateral sak mellom Norge og Sør-Afrika. Nå får vi se hvordan det går, og så får vi se hvordan vi utvikler dette videre sammen med andre land i det sørlige Afrika, avslutter han.
