Smelting av is og snødekke på land bidro mer til stigningen i havnivået på 1900-tallet enn man har regnet med tidligere, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Nature.

Hvor mye havnivået har steget, og hva som er årsaken, er fortsatt tema for intens debatt. Det er blitt gjort store anstrengelser for å redusere usikkerheten for målinger av havnivået, men kontroversen over denne viktige indikatoren for klimaendring synes ikke å avta.

Upålitelige vannstandsmålinger?

Et sentralt punkt er at direkte observasjoner - data fra tidevannsmålinger - viser at havnivået steg med gjennomsnittlig 1,5 og 2 millimeter i året de siste 100 årene, samtidig som beregninger av volumøkning på grunn av oppvarming av havet (oppvarming utvider havet), kombinert med beregninger av masseøkning på grunn av smelting, viser en langt mindre stigning på rundt 0,5 millimeter i året.

Det har blitt antydet at tidevannsmålingene har vært for høye, blant annet fordi målingene er foretatt i områder med unormalt mye oppvarming, eller under påvirkning av andre lokale, maritime forhold. Tidevannsmålere er flytende indikatorer som vanligvis er festet i bryggekanter.

IPCC revurderer

I den andre IPCC rapporten fra 1995, var det lite diskusjon om stigningen av det globale havnivået. De fleste tidevannsmålingene viste gjennomsnittlig mellom 1,5 og 2 millimeter i året. Man mente mesteparten - rundt 10 centimeter - av denne stigningen kom på grunn av at havområdene ble varmere og dermed fikk større volum, og smelting av kontinental is var bare en mindre del av forklaringen.

Da den tredje IPCC-rapporten kom i 2001, hadde imidlertid enigheten kollapset. Nye og bedre beregninger av oppvarmingen av havene hadde redusert volumøkningen til rundt 0,5 millimeter i året, og man mente at massekomponenten var enda mindre. Dermed hadde man et gap mellom direkte og indirekte beregninger av havnivåets stigning.

- Tidevannsmålingene stemmer

Den nye undersøkelsen avviser at tidevannsmålingene er for høye. Nye data fra nordlige deler av Stillehavet og Nordatlanteren mener å kunne bekrefte en stigning de siste 100 årene på mellom 15 og 20 centimeter. Studiens forfattere mener den eneste plausible forklaringen på at havet stiger så mye, er ferskvann som renner ned i havet fra land.

Studien er gjort av Laury Miller fra US National Oceanic and Atmospherie Administration (NOAA) og Bruce Douglas fra kystforskningslaboratoriet ved Florida International University.

- Utfordringen nå ligger hos glasiologene som må identifisere kildene for vannstandsøkningen, sier Miller til nyhetsbyrået AFP.

Omdistribuering av havmassene?

Studien nevner imidlertid en annen mulig forklaring, nemlig en omdistribuering av havmassene heller enn en masseøkning. Havnivåmålinger ved land tyder riktignok ikke på at det er store områder som har synkende havnivå.

Det er likevel en mulighet at de midtre havmassene opplever en slik endring. Dette får vi ikke svar på før det kommer nye og mer presise satellittmålinger - som er på vei.

Hvor smelter det?

De største iskappene dekker Antarktis og Grønland. Ifølge IPCC kan grønlandsisen bli utsatt for kraftig smelting i det kommende århundre. Undersøkelser viser at den slettes ikke smelter, men tvert imot legger på seg.

Isen i Antartkis smelter heller ikke, og skulle isen på Nordpolen smelte, ville det ikke ha stor innvirkning på vannstanden, fordi denne isen flyter på vannet. Isbreer og snødekke rundt om i verden oppfører seg imidlertid forskjellig. I Alpene smelter isen raskere og raskere, det samme skjer nord i Canada og i Alaska.

Referanse:

Laury Miller og Bruce C. Douglas; Mass and volume contributions to twentieth-century global sea level rise; Nature 428, 406-409 (2004); doi:10.1038/nature02309.

Lenker:

Nature: Sea levels: Mass observation
Arctic Climate System Study: Assessment of Greenland Ice-Sheet Mass Balance
ScienceDaily: No major changes seen in stability of antarctic ice sheet
ScienceDaily: Scientists detect thickening of west antarctic ice sheet