Hval gjør målinger for norske forskere

Hva skjer egentlig under isen på Svalbard i løpet av den lange, kalde vinteren? Norsk Polarinstitutt bruker for første gang i verdenshistorien hval som assistenter, og får oppmerksomhet i forskermiljøer kloden rundt.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

De fleste av oss som klorer seg fast her oppe i nord, er klar over hvor mye havstrømmer som Golfstrømmen har å si for klimaet. Derfor er det også viktig å finne ut mer om hvordan de virker.

Men det er ikke alltid like enkelt å undersøke hva som foregår under vann, og spesielt ikke når det i tillegg er dekket av tykk is. Nå har forskerne ved Norsk Polarinstitutt alliert seg med de ultimate ekspertdykkerne, nemlig hvithval.

Viktig kartlegging

"Storfjorden. (Foto: Kit & Christian)"

Hvis man måler temperatur, dybde og tetthet på vannet på ulike steder i fjorden kan man finne ut mer om hvordan strømsystemene fungerer. Storfjorden på
Svalbard er et viktig område å kartlegge, blant annet fordi man mener dette er et område hvor det dannes tungt, kaldt bunnvann. Dette vannet synker nedover kontinentalskråningene og lager dermed en kald bunnstrøm som er med på å styre de store strømsystemene i verdenshavene.

Men det å ta målinger i Storfjorden er lettere sagt enn gjort. I utgangspunktet trenger man store båter og dyrt utstyr, men selv med lomma full av penger blir det vrient å undersøke fjorden om vinteren. Store deler av året dekkes den nemlig av et tjukt lokk med ugjennomtrengelig is.

Vill idé

- Det er egentlig noe vi har snakket om lenge, dette med å bruke dyr som assistenter, sier Ole Anders Nøst til forskning.no, og nå har lunsjpratet altså blitt til virkelighet. Teamet fra Norsk Polarinstitutt, med Christian Lydersen i spissen, festet måleutstyr på hvithval, og gjorde uventede oppdagelser i Storfjordens dyp.

Måleutstyret er ikke større enn en middels pocketbok, men inneholder likevel instrumenter som kan finne nøyaktige verdier for dybde, temperatur, trykk og saltinnhold i vannet. Resultatene blir sendt av gårde via en satellitt.

Hvithval

"Utstyret festes i Spekket. (Foto: Kit & Christian)"

Hele utstyret, med sender og det hele, festes altså fast i hvalspekket, og henger på i to-tre måneder. Og hvithvalene passer godt som medhjelpere. De er ganske lette å fange, og små nok til at man klarer å håndtere dem. Samtidig er de store nok til at utstyret ikke sjenerer dem.

- Selv fangsten er fascinerende, forteller Nøst.

Hvalene går langs land, og forskerne fanger dem rett og slett i et nett fra stranda. Man trenger ikke bedøve dem engang, og etter en halv time svømmer de av gårde med sender på ryggen.

Og det er langt fra første gang en hval er blitt utsatt for den slags påheng. På Norsk Polarinstitutt er dette nemlig standard prosedyre når man skal finne ut mer om hvalens liv.

Varme havstrømmer

- Forskjellen er omtrent bare bedre måleutstyr, forteller Nøst. Hensikten med forsøket denne gangen var også delvis å kartlegge hvalens bevegelser, men også å undersøke om det faktisk er mulig å bruke dyret til å gjøre målinger i fjorden. Og det kan man altså. Måleresultatene bød til og med på en overraskelse.

"Hvithval er gode assistenter. (Foto: Kit & Christian)"

Man har tidligere trodd at vannet i Storfjorden lå helt ved frysepunktet, men hvalene avslørte at deler av vannet nede i dypet var mye varmere enn forventet. I sjiktet over det iskalde bunnvannet lå det varmere vann som antagelig kommer
fra Golfstrømmen. Og dette varmtvannslaget kan ha mye å si for isdannelsen i Storfjorden, mener forskerne.

Flere dyreassistenter i framtida?

I framtida kan kanskje hvaler og andre arktiske sjødyr hjelpe oss med å finne ut enda mer om strømsystemene der nede under isen. Dette er en billig måte å skaffe seg viktig informasjon på, og nå har altså teamet fra Norsk Polarinstitutt bevist at det går an. Og det er ikke bare hval som kan hjelpe. Fester man for eksempel sendere på sel vil de kunne sitte på et helt år.

Resultatene fra hvithvalprosjektet ble nylig lagt fram i en artikkel i fagbladet Geophysical Research Letters, og får nå oppmerksomhet i forskningsmiljøer rundt omkring i verden.

- Noen vitenskapsfolk har nok ment at ideen var helt latterlig, sier Nøst, men andre miljøer har også tenkt i samme baner som oss.

Nå er mange forskere interesserte i metodene, og Norsk Polarinstitutt har fått flere henvendelser fra vitenskapspressen i utlandet. For i denne omgangen er det ingen tvil om at hvithvalene har brakt menneskene helt ny kunnskap om verden under vann.

"To hvithval er fanget på stranda, og får måleutstyret festet til ryggen. (Foto: Kit & Christian)"


 

Norsk Polarinstitutt

Powered by Labrador CMS