Havforskere la torsdag fram en rapport som viser at årets sjøtemperatur utenfor Australias nordøstkyst var den varmeste siden 1870. Temperaturstigningen skyldes etter alt å dømme global oppvarming som følge av drivhusgasser. I samme periode har verdens største levende organisme vært rammet av massebleking. Om lag 60 prosent av det 345 400 kvadratkilometer store revet skal være rammet.

Forskerne frykter at de står overfor nok en rekordsommer når El Niño setter inn for fullt og varmer opp Stillehavet.

Sårbare

- Hvis ikke korallene kan tilpasse seg klimaendringene, er helt klart revet i fare på lang sikt, sier forsker Craig Steinberg ved Australias havforskningsinstitutt. Han sier videre at utsiktene ikke er gode og at korallrevet vil kunne bli rammet av massedød. Revene er yngleplass for en mengde fiskearter og andre havdyr

De siste 100 årene har havtemperaturen bare steget med en halv grad. Men siden algene i korallrevet er spesielt følsomme for temperatur, får en liten endring store konsekvenser.

Bekymret

- Dette er i aller høyeste grad bekymringsfullt. Vi snakker om de aller rikeste naturtypene i havet, sier forsker Jan Helge Fosså ved Havforskningsinstituttet.

Nedbrytingen skjer når koraller blir stresset. Det symbiotiske forholdet mellom korallen og algen brytes ned og korallen risikerer å dø.

- Hvis noen få koraller dør, vil andre kunne overta. Men hvis mange koraller dør ut, vil hele dynamikken og den økologiske balansen bli ødelagt, sier han.

El Niño

Sist gang El Niño varmet opp Stillehavet, i 1998, førte det også til såkalt bleking av revet. Samtidig ble Australia rammet av tørke og Latin-Amerika av flom.

I år er værfenomenet tilbake igjen. Det har blant annet ført til en kuldebølge i Peru hvor minst 59 mennesker har mistet livet de siste ukene.

Voldsomme nedbørsmengder har dessuten gjort 66 000 hjemløse, ifølge myndighetene. Det forskes også på om El Niño er et resultat av menneskeskapte klimaendringer.

Ekspertene forsøker nå å finne ut om korallrevet vil greie å tilpasse seg. I mellomtiden er det lite som kan gjøres for å beskytte en av Australias største turistattraksjoner.

- Vi som jobber med korallrevet kan beskytte det mot mange trusler, men vi kan ikke på egen hånd løse problemet med global oppvarming, sier havforsker Janice Lough.

(NTB)