Nye korallrev utenfor Troms

Forskere har funnet sju nye korallrev utenfor Troms. To av revene er cirka 100 meter lange.

Publisert
En reke som sitter på en risengrynskorall. (Foto: MAREANO/ Havforskningsinstituttet)
En reke som sitter på en risengrynskorall. (Foto: MAREANO/ Havforskningsinstituttet)

MAREANO

Kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder.

Ledes av Havforskningsinstituttet, i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk Sjø.

Les mer på www.mareano.no

Se bilder og video fra MAREANO-toktene.

Utenfor kysten av Norge er flere store korallrev dokumentert og kartlagt. Flere av disse har skader påført av fiskeredskaper, hovedsakelig bunntrål.

I området Troms III utenfor Nord-Troms ble det funnet trålskader på tre av de nye korallrevene. På de stedene trålen har vært i kontakt med revet, ligger knust korall spredt utover bunnen.

På de fire andre revene ble det ikke observert skader.

Påvirker dyrelivet

At korallrev blir ødelagt, kan ha innvirkning på dyrelivet i området.

– Korallrev er viktige for dyrelivet. De gir skjulested for mange smådyr og fisk, og er sannsynligvis også viktige som ”matfat” for disse dyrene.

– I Norge er det så langt funnet rundt 800 ulike arter på korallrev, sier Pål Buhl-Mortensen, forsker på Havforskningsinstituttet.

Han var toktleder under første del av sommerens MAREANO-tokt.

Noen av revene som ble kartlagt på Troms III hadde tydelige spor etter bunntrål. (Foto: MAREANO/ Havforskningsinstituttet)
Noen av revene som ble kartlagt på Troms III hadde tydelige spor etter bunntrål. (Foto: MAREANO/ Havforskningsinstituttet)

MAREANO er et bunnkartleggingsprogram der Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk samarbeider om å kartlegge deler av havbunnen utenfor Nord-Norge.

Kaldtvannskoraller

Alle korallrevene som er kartlagt utenfor Norge består av kaldtvannskorallen Lophelia pertusa. Denne arten kan vokse med en hastighet på 2,5 cm i året, men gjennomsnittlig vekst er bare 6–7 mm per år.

Den maksimale veksten er mye raskere siden korallenes ”gren-knopper” starter med en kraftig vekst fram til de selv setter nye grener. Polyppene som har satt nye grener forsetter å leve, men reduserer veksten til bare et par mm i året.

Koraller formerer seg ved å slippe ut frittflytende larver i vannet, disse driver rundt med havstrømmene til de finner et passende sted med fast underlag der de fester seg. 

Reirskjell (Acesta excavata) på en død korallkoloni hvor det også vokser risengrynkorall (Primnoa resedaformis). Reirskjellet kan forekomme i tette klynger på Lophelia-revene. (Foto: MAREANO/ Havforskningsinstituttet)
Reirskjell (Acesta excavata) på en død korallkoloni hvor det også vokser risengrynkorall (Primnoa resedaformis). Reirskjellet kan forekomme i tette klynger på Lophelia-revene. (Foto: MAREANO/ Havforskningsinstituttet)