Algen som de siste dagene har ført til stor fiskedød i Nord-Norge er bokstavelig talt mikroskopisk.

Selve algen er under ti mikrometer lang – det vil si under 0,01 millimeter. Siden den er så liten vises ikke detaljene i et vanlig mikroskop. Derfor må den undersøkes i et elektronmikroskop for at forskerne skal kunne artsbestemme den helt sikkert – da får du et slikt bilde som viser øverst i saken.

Bildet er tatt i forbindelse med endelig artsbestemmelse sist uke – og det levner ingen tvil om at det er Chrysochromulina leadbeateri som har drept oppdrettsfisk i Nord-Norge i det siste.

De fleste er ufarlige

Mikroalger er i all hovedsak ufarlige for annet marint liv og er egentlig helt nødvendige i næringskjeden. De er havets gress og danner grunnlaget i de marine næringskjedene.

– Men noen få arter av mikroalger omtales som skadelige og noen av disse vil kunne føre til dødelighet hos fisk og andre marine organismer, sier havforsker og algeekspert Lars-Johan Naustvoll.

At marint liv har dødd av algeoppblomstring har i Norge vært spesielt knyttet til artene Chrysochromulina leadbeaterii, Prymnesium polyepis (tidligere Chrysochromulina polylepis), Prymnesium parvum, Pseudochattonella farcimen og Karenia mikimotoi (Gyrodinium aureolum).

Det er nå bekreftet at det er førstnevnte alge som har ført til at oppdrettsfisk har dødd i merdene i Nordland og Troms. Du kan lese mer om situasjonen på Fiskeridirektoratet sine nettsider.

Vanlig langs kysten vår

Chrysochromulina leadbeaterii er et planteplankton som flyter fritt i vannmassene. Arten er relativt vanlig og kan observeres om våren, men da som oftest bare i lavt antall.

I slike tilfeller er den bare en del av det store mangfoldet av mikroalger som finnes i vårt kystvann. En sjelden gang forekommer algene i mengder som kan omtales som oppblomstringer og som kan resultere i at fisk dør.

– Arten går da fra å være en naturlig del av planteplanktonet til å bli en skadelig algeoppblomstring, sier Naustvoll.

Dette er ikke første gang denne arten er knyttet til laksedød i det aktuelle området. En større oppblomstring fant sted i mai og juni 1991, samt en mindre oppblomstring i mai 2008.

Skader gjellene på oppdrettsfisk

– Villfisk svømmer vekk fra fjorden eller går dypere ved en slik oppblomstring, men oppdrettslaksen har derimot ingen mulighet til å flykte. Derfor får vi denne fiskedøden, sier Naustvoll.

Det er studier som tyder på at algearten skiller ut hemolytiske forbindelser. I kontakt med gjellene hos fisken fører dette til skader som kan resultere i at fisken ikke får tilstrekkelig med oksygen og til slutt dør.

Ved moderate konsentrasjoner, før det blir dødelig, kan algene føre til at fisken endrer adferd. Den trekker til overflaten og snapper eller gaper.

Sprer seg med strømmen

Gjennom observasjoner av adferdsendring og fiskedød kan forskerne danne seg et bilde av hvor oppblomstringen finner sted.

– Vi følger situasjonen nøye ved å samle informasjon fra de berørte områdene. Sammen med modeller for vannstrømmer forsøker vi å gi oppdrettere informasjon om videre spredning av oppblomstringen, sier Naustvoll.

Han understreker at det er vanskelig å si helt sikkert hvordan situasjonen vil utvikle seg.

– Vi kan ikke garantere at algene vil spre seg slik våre prognoser tilsier. Det er mange faktorer som spiller inn, sier han.

I tillegg er det krevende å si noe om hvor lenge problemet vil vedvare i de rammede områdene.

Kan gå tomme for næring

– Algene forbruker næringssalter. Dermed vil økningen av alger reduseres etter hvert som næringssaltene er brukt opp, sier Naustvoll.

Oppblomstringer som «står fast» inne i fjorder, vil kunne forbruke næringssaltene og dø ut. Skulle algene derimot transporteres til nye områder som fortsatt har næring, vil de kunne fortsette oppblomstringen.

Fra tidligere tilfeller ser man også at væromslag med økende vind og turbulens i vannet, fører til at oppblomstringen avtar.

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av 77 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Havforskningsinstituttet?

Forskere fant hval med plast i magen allerede i 1971

Da sjømatforskerne ble matforgiftet av sin egen sjømat

Velkommen til hvalenes forunderlige verden