Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Havnespy har spredd seg til nye områder. Forskerne bruker blant annet vannkikkert når de skal undersøke om den har kommet til et område.
(Foto: Rudolf Svensen)
Nå er det uønskede sekkedyret havnespy påvist nord for Sognefjorden
Dette er første gang havnespy er oppdaget så langt nord på kysten. Forskere har gjort funn av havnespy på Stord og Sotra, i Bergen, Florø og Måløy.
Etter å ha undersøkt 235 prøver fra havner fra svenskegrensen til Trondheimsfjorden, konkluderer forskerne med at den uønskede arten har dukket opp enda flere steder på Vestlandet.
– Havnespy er en art som kommer fra Japan. Den hører ikke hjemme hos oss i Norge, men ser ut til å trives her. Ulempen er at den vokser utover og oppå andre arter og tar over leveområdene, sier forsker Vivian Husa.
Hun leder prosjektet som har kartlagt spredningen av havnespy både visuelt og med miljø-DNA, i tillegg til at de har sett på mulige måter å bli kvitt arten på.
Også Norsk institutt for naturforskning (NINA) deltar i kartleggingen.
Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet (HI), Stavanger kommune og Statsforvalteren i Vestland.
Havnespy – et uønsket sekkedyr
- Havnespy er et kolonidannende sekkedyr som vokser på hardbunn. Arten har spredt seg fra Japan til store deler av verden som blindpassasjer med skipstrafikk.
- Havnespy kan vokse over andre arter og fortrenge andre bunnlevende planter og dyr, og forandre hele økosystemer der den etablerer seg.
Bruker miljø-DNA for å sjekke spredning
Undersøkelsene er gjort med en forholdsvis ny metode i marint miljø: forskerne har sjekket vannprøver for DNA. Dette kalles miljø-DNA.
– Alle dyr som lever i et område i sjøen, mister litt DNA ut i vannet. Når vi leter etter en spesifikk art som vi har DNA- sekvensene til, kan vi sjekke om vi finner det igjen i vannprøvene.
I denne undersøkelsen ble det altså funnet spor av havnespy i et område på Stord, i Bergen havn, to steder på Sotra, i Florø og i Måløy.
– Dette tyder på at arten har fått fotfeste også disse stedene, sier Husa.
Aldri tidligere påvist nord for Sognefjorden
– Vi fikk tre positive prøver fra Florø og to fra Måløy. Dette er en sterk indikasjon på at arten nå også er etablert i disse havnene, sier Husa.
Forskerne har i denne omgang konsentrert seg om havner langs kysten fra svenskegrensen til Trondheimsfjorden. Der mottar de mange anløp fra utlandet hvert år. I tillegg er det lagt inn ekstra stasjoner i Hvaler/Fredrikstad-området på grunn av at arten ble funnet på Kosterøyene i Sverige i fjor.
På Vestlandet er flere skipsverft undersøkt da fartøy som ligger lenge i ro har større risiko for å få havnespy på skroget. Les mer om dette på nettsidene til Havforskingsinstituttet.
Fant havnespy utenfor verft
På Stord fant forskerne spor av havnespy utenfor verftet på Eldøyane.
– Her tok vi også prøver i 2021, men da var resultatet negativt, så her har den trolig kommet senere enn dette. Verftet i Ølen og på Høylandsbygd ble også undersøkt, men uten positive funn.
Tips fra publikum førte til funn
I Bergen havn ble det tatt to prøver – den ene var negativ, og den andre positiv.
– Det kan tyde på at arten nå finnes i Bergen havn, men havnespy på fartøy som ligger til kai når man tar prøven, kan også gi utslag på miljø-DNA prøver, sier Husa.
Funnet av havnespy på Sotra kom etter at forskerne mottok tips fra publikum som mente de hadde observert nettopp havnespy.
– Vi ble tipset om to småbåthavner og tok prøver fra disse. Begge disse ga klare positive signaler om at de inneholder DNA fra havnespy, så arten er trolig også i dette området, sier hun.
Ingen nye funn i Rogaland
Alle positive prøver var samlet inn i Rogaland og Vestland. Det er dermed ikke gjort noen funn av havnespy i andre fylker.
– I Rogaland ble det heller ikke funnet nye positive DNA-signaler utenom i områder der havnespy allerede er kjent.
Likevel er ikke manglende DNA-signal en garanti for at arten ikke kan være til stede i området.
– Det er usikkert hvor langt DNA-signalet fra koloniene rekker. Dermed er det mulig at noen prøver er tatt for lang borte fra havnespykolonien. I tillegg kan andre faktorer som strøm, vannkvalitet og mengde kolonier påvirke resultatene, sier Husa.
Nyttig med DNA-påvisning
Alle resultatene er beskrevet i rapporten Kartlegging av den fremmede marine arten havnespy Didemnum vexillum ved hjelp av miljø-DNA og visuell inspeksjon.
Rapporten inneholder også resultat fra visuell kartlegging i Stavanger i Rogaland og i Vestland.
– Tidligere miljø-DNA prøver viste sterke signal fra Sløvåg og Skipavika terminal i Gulen. Visuell undersøkelse med ROV kunne ikke påvise havnespy i Sløvåg, men det ble observert store forekomster i Skipavika. Dette viser at det er nyttig med miljø-DNA undersøkelser for å vite hvor man skal leite etter arten, sier Husa.
Kartet under viser hvor det er tatt prøver og hvor det er funnet e-DNA av havnespy. Rød markering viser klare funn, gule markeringer usikre funn og grå ingen funn av e-DNA fra havnespy.
Referanse:
Frode Fossøy mfl.: Kartlegging av den fremmede marine arten havnespy Didemnum vexillum ved hjelp av miljø-DNA og visuell inspeksjon Oppfølgende undersøkelser i 2022-23. NINA Rapport 2278, Norsk institutt for naturforskning, 2023.
Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
