– I 2020 ble parasitten Marteilia påvist i et blåskjellanlegg i Dalsfjorden i Sunnfjord. Det underlige er at anlegget ligger i åpen sjø og dermed i et miljø hvor vi ikke trodde en komplett livssyklus for parasitten var mulig, sier havforsker og sykdomsekspert Stein Mortensen.
Marteilia gjør blåskjellene syke og kan føre til at de dør. Derfor er det viktig å finne utbredelsen til parasitten og forstå hvordan den blir spredd.
Bare observert to ganger før
I Norge er denne parasitten oppdaget bare to ganger tidligere, begge gangene i ville blåskjell i varme poller. En poll er et innelukket eller avskjermet sjøvannsbasseng.
Den første sikre påvisningen var i en nedlagt østerspoll på Bømlo i 2016. Den andre skjedde i Espevikpollen på Tysnes i 2019.
Disse to tilfellene ble gjort i forbindelse med forskning og helseovervåking av blåskjell og østers som Havforskningsinstituttet gjennomfører.
– Funnet på Bømlo har vært grundig studert og ble fulgt opp med undersøkelser av både ville og dyrkede blåskjell, sier Mortensen.
Fjorårets funn i Dalsfjorden ble gjort i forbindelse med at skjellene i to blåskjellanlegg skulle høstes.
– I forbindelse med høsting av blåskjell leverte to blåskjellanlegg i Dalsfjorden skjell til helsekontroll. Ved Veterinærinstituttet påviste de Marteilia i et blåskjell fra det ene anlegget. Anleggene ble båndlagt og fikk ikke levere skjell, sier Mortensen.
Parasitten trenger en mellomvert
Marteilia smitter ikke direkte fra skjell til skjell, men trenger en mellomvert.
– Trolig er mellomvertene til denne parasitten små hoppekreps. Utbredelsen av parasitten er knyttet til utbredelsen av disse hoppekrepsene, og vi tror at hoppekreps som finnes i det varme miljøet i pollene, er mellomverter.
Disse små hoppekrepsene kan være mellomvertene for parasitten Marteilia. Bildet er tatt gjennom lupe.(Foto: Mats Bøgwald / Havforskningsinstituttet)
Detektivarbeid i Sunnfjord
– Sist juli dro vi til Dalsfjorden og Flekkefjorden for å prøve å finne ut hvordan anleggene kunne få parasitten i et område der den kanskje ikke burde være, sier Mortensen.
Det ble en omfattende jobb:
– Med god hjelp av eieren av ett av blåskjellanleggene gikk vi gjennom kart over området og synfarte det fra båt. Vi valgte ut steder der det kunne være et miljø for hoppekrepsene som er mellomverter og samlet inn ville blåskjell.
På to av stedene ble det observert store mengder med tomme blåskjell på bunnen. Det kan tyde på at det har vært dødelighet der.
Resultatene viste at en høy andel av de innsamlede skjellene var smittet.
Annonse
– Det tyder på at de ville bestandene i området kan være et reservoar av Marteilia. Det er altså mulig at vi har funnet kilden til parasittfunnet i blåskjellanleggene, sier forskeren.
Dersom han har rett, åpner det for nye utfordringer:
– Miljøet på funnstedene er ganske ulikt det vi finner i østerspollene. Dette betyr nye utfordringer i arbeidet med å forstå både utbredelse og spredning av Marteilia, sier forskeren.
Parasitten Marteilia smitter ikke direkte fra skjell til skjell, men trenger en mellomvert.(Foto: Stein Mortensen / HI)
Fortsetter jakten på svar
For å finne svar om hvordan parasitten sprer seg slik at en kanskje kan hindre videre spredning, starter Havforskningsinstituttet i samarbeid med Universitetet i Bergen et doktorgradsstudium med fokus på Marteilia pararefringens i blåskjell – det er denne arten som er funnet i de norske skjellene.
– For å få inn mest mulig informasjon og data vil vi knytte sammen helsekontroll, overvåking og forskning i dette arbeidet, sier Stein Mortensen.
Om skjellsykdommen marteiliose
Funnene av Marteilia gir utfordringer både for forvaltningen og blåskjellnæringen. Marteiliose, som er sykdommen forårsaket av parasitten Marteilia refringens, er en internasjonalt listeført sykdom. Det betyr i praksis at funn utløser tiltak om bekjempelse og begrensning av spredning.
Tidligere mente man at denne parasitten kunne infisere både flatøsters og blåskjell. Marteilia refringens i østers har vært kalt Type O og i blåskjell Type M.
Nyere forskning og data fra blant annet Havforskningsinstituttets skjellovervåking tyder på at Marteilia i østers og blåskjell er to ulike arter.
Varianten i blåskjell er foreslått som egen art med det latinske navnet Marteilia pararefringens sp. nov, og er funnet i Norge, Sverige og Storbritannia.
Forskningsresultatene har ført til at listeføringen av marteiliose endres, og blåskjell regnes nå ikke som mottakelig art for Marteilia refringens.
