Forskerne bak verdens største studie av liv i havet mener den eneste måten å få oversikt over klodens biologiske mangfold er å legge ut all tilgjengelig informasjon åpent på internett.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Census of Marine Life (CoML), som ble avsluttet tidlig i oktober i år, er tidenes mest omfattende forsøk på å kartlegge livet i havet.
Den ti år lange studien har så langt resultert i oppdagelsen av over 6000 potensielt nye arter og mer enn 2600 vitenskapelige publikasjoner.
Dataene fra de over 540 forskningsekspedisjonene blir nå systematisert og lagt ut fritt tilgjengelig på nettet.
- Kan ikke lenger skylde på kunnskapsmangel
I disse dager møtes partene i FN-konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) i Nagoya i Japan for å bli enige om nye mål i forbindelse med bevaring av klodens naturlige mangfold.
Landene som har skrevet under på CBD ble i 2008 enige om å blant annet gjøre det de kan for å kartlegge særlig sårbare områder og områder som er spesielt rike i biologisk mangfold.
- Da arbeidet med CBD startet på nittitallet, var det mange som innvendte at vi ikke visste nok om livet i havet til å kunne kartlegge det og vite hva vi egentlig snakket om.
- Da var det vanskelig å argumentere for å beskytte områder, og for myndigheter å ta grep, sier Jesse Ausubel, prosjektleder for CoML, til forskning.no.
Ifølge Ausubel er ikke mangelen på kunnskap lenger hovedproblemet, og han mener vi nå sitter på nok data til at politikere kan ta kunnskapsbaserte beslutninger.
- Å dele åpent tilgjengelig informasjon på denne måten er den eneste måten vi kan få råd til å samle inn alle relevante data om verdens biologiske mangfold.
Ausubel mener alle disse prosjektene forsterker hverandre, og at vi i tiåret som kommer vil se et økt samarbeid mellom slike åpne systemer.
- Vi er nå godt i gang med et globalt kart over artene i havet, og systemet vårt er laget slik at fremtidige studier og ekspedisjoner kan være med å fylle inn de kunnskapshullene som fortsatt finnes.
- Alt materialet er også designet slik at det kan deles. Vi mener CoML har dannet et godt grunnlag for fremtiden, og at det nå er mulig å gjøre politiske beslutninger basert på denne informasjonen.
Etter hvert som dataene som er samlet inn siste ti år gjennomgås, blir de systematisert og lagt ut på nettstedet Ocean Biogeographic Information System (OBIS), som er åpent for alle.
Annonse
Utenomnasjonale områder
Pat Halpin er leder for kartografi- og visualiseringsdelen av CoML. Han mener at nasjonale myndigheter nå har fått et mye bedre bilde av hvilken kunnskap som mangler innenfor deres landegrenser, og at det nå er enklere for land å styre forskningen mot de områdene hvor den trengs mest.
Det viktigste synes han likevel er den omfattende kunnskapen som har blitt samlet inn om områder som ligger utenfor lands nasjonale grenser.
- Dette kan være vanskelig for nasjoner å koordinere og finansiere, og denne kunnskapen er muligens vårt viktigste bidrag.
- Nasjoner kan heller ikke administrere sine egne nasjonale havområder ordentlig uten å ta disse utenomnasjonale områdene med i beregningen, sier Halpin.
Nettstedet Global Ocean Biodiversity Initiative (GOBI), som ble åpnet for allmennheten i forrige uke, er et samarbeidsprosjekt som tar sikte på å samle inn og systematisere data fra disse områdene.
Etterlyser globale retningslinjer
CoML-studien viser nemlig at livet i havet henger mer sammen over store geografiske avstander enn man tidligere har trodd.
Forskere har for eksempel observert tunfisk svømme frem og tilbake mellom Yokohama og Los Angeles, og skilpadder som beveger seg mellom Mexico og Borneo.
- Hovedkonklusjonen vår er at det biologiske mangfoldet i havet er mye rikere enn noen kunne tro, det henger mye mer sammen, og vi mennesker har påvirket havene mye mer enn noen hadde fryktet.
- Retningslinjer som skal beskytte liv i havet må derfor ikke bare være nasjonale, men regionale, og aller helst globale, avslutter Ausubel.