Kronikk: Tarehøsting må baseres på ny kunnskap

For å sikre at forvaltningen av tareskog er kunnskapsbasert bør forvaltningspraksis revurderes etter hvert som ny kunnskap tilsier dette, skriver forskerne fra NIVA i dette debattinnlegget.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Tare kan brukes som gjødsel og råstoff i industrien. Det har også vært brukt som tilleggsfor til husdyr. (Foto: Colourbox)

Jostein Vea fra FMC BioPolymer skriver i en kronikk på forskning.no 13. desember at tarehøstingen ikke kan få skylda for nedgangen i fisk.

NIVA har ikke rettet kritikk mot hverken FMC Biopolymer som næringsaktør eller mot Havforskningsinstituttets overvåking av taretråling.

Vårt budskap er at forvaltning av ressursene langs kysten bør være kunnskapsbasert og dermed revurderes etterhvert som nye resultater kommer til fra forskningen.

Vi ser at vi kunne ha vært tydeligere i artikkelen på forskning.no den 14. november på at taretrålingen utgjør en beskjeden påvirkning på tareskogen sammenliknet med naturlige storskala forstyrrelser som nedbeiting av tareskog av kråkeboller.

Verdifull tareskog

Vi er enige med FMC Biopolymer i at taretrålingen i gjennomsnitt berører et lite areal i forhold til den totale tareskogen. Men det betyr ikke at det ikke er lokale effekter i trålgatene eller i nærliggende områder, både på planter og dyreliv fra smådyr og opp til fisk og fugl. Det er vist at disse effektene restitueres relativt raskt, fra ett år til 6-7 år, avhengig av hvilke faktor man ser på.

Ved å sammenligne høstet mengde og estimert tarebiomasse innen ulike trålsektorer er det dokumentert at høsteeffektiviteten, det vil si hvor stor andel av den stående tarebiomassen i et område som høstes, varier betydelig mellom områder.

I tillegg skjer høstingen av tare i områder som er optimale for tarens vekst, og som derfor også er blant de mest verdifulle tareskogsforekomstene vi har langs norskekysten. Det vi ikke vet er hvor stor del av våre viktigste tareskogsområder som høstes effektivt i ulike områder langs kysten.

Gjennom et nasjonalt kartleggingsprogram av biologisk mangfold har vi nå fått god oversikt over blant annet de største og viktigste tareskogsforekomstene i en rekke fylker. Som et verktøy for kommunenes arealplanlegging i sjø er store tareforekomster gitt verdi A nasjonalt viktige eller B regionalt viktige. Dette gjør det ekstra viktig å se på inndelingen av trålfelter i forhold til ny kunnskap. Hvordan ønsker forvaltningen egentlig at disse kjerneområdene for biologisk mangfold skal forvaltes?

Bærekraftig høsting av tare

Vi vil fastholde at vi har fått mye ny kunnskap om tareskogen som økosystem siden inndelingen i taresektorer ble etablert på begynnelsen av 70-tallet. Etter 40 års praktisering av tarehøstingen i stor grad etter samme mønster, mener vi at det er grunn til å vurdere om dagens inndeling i trålsektorer er optimal for å kunne opprettholde og ivareta biologisk mangfold, men også for å tilfredsstille tarenæringens behov for ressursgrunnlag og for best mulig å ivareta fiskeri og andre næringsinteresser langs kysten.

Det er interessekonflikter mellom taretrålingsindustrien, fiskere og naturvernere i flere områder. Siden tareskogen er en fornybar ressurs bør det være fullt mulig å høste denne ressursen på en bærekraftig og lite konfliktfylt måte.

Det finnes mye kunnskap om variasjon både hos taren og tareskogen som økosystem både på lokal skala og regionalt langs norskekysten. Vi har nå modelleringsverktøy som kan anslå hvordan høstbar taremengde og assosiert mangfold varierer i ulike områder, samt GIS-verktøy som kan synliggjøre områder med interessekonflikter. Det er dermed mulig å komme fram til optimale høstestrategier som tar hensyn til både miljø og næringsinteresser.

Mye ny kunnskap om tareskog

I de senere år har vi fått langt større tilgang til digitale kart på dyp, terreng og miljøforhold, noe som har gitt oss muligheten til å modellere områder med ulike miljøforhold og leveområder for arter. Metodikken for å utvikle gode modeller for utbredelsen av tareskog er publisert internasjonalt, og denne metodikken er brukt blant annet i det nasjonale kartleggingsprogrammet.

Økt kunnskap om variasjon langs miljøgradienter og modeller for å arealfeste dette og presentere det på kart er nye verktøy som bør kunne benyttes i forvaltningen. Vi vil tro at næringen, både tarehøsting, fiskeri og andre, vil være interessert i at ny kunnskap blir tilgjengelig og anvendt for bedre å kunne høste effektivt og bærekraftig.

NIVA har sammen med Universitetet i Oslo, Havforskningsinstituttet, Akvaplan-niva og andre hatt en rekke prosjekter knyttet til tareskog, og NIVA har sammen med Universitetet i Oslo produsert flere ti-talls vitenskapelig publikasjoner og fagrapporter.

Bare i løpet av de siste månedene har vi produsert fire vitenskapelige arbeider på kartlegging, populasjonsdynamikk og tareskogsøkologi basert på data fra ytterst i havgapet til mer beskyttete skjærgårdsfarvann, og vi fornyer og forbedrer kunnskap og metodikk.

NIVA er kunnskapsleverandør til forvaltningen i flere sammenhenger, og vi ser gjerne at vår kompetanse og oppdaterte kunnskap kan være til nytte for en god forvaltning av våre tareskoger.

Powered by Labrador CMS