Produkter fra tang og tare kan bli en omfattende, global næring. Disse makroalgene kan bli brukt i mat, i medisiner, helsekost og kosmetikk, som biodrivstoff og som erstatning for plastprodukter fra fossilt råstoff. Algene har en rekke andre bruksområder.

Beregninger fra Sintef viser at det i 2050 kan bli dyrket hele 20 millioner tonn tare i året i Norge. I 2018 var den nasjonale produksjonen på beskjedne 178 tonn. Potensialet for dyrking er altså rundt hundre tusen ganger større enn dagens produksjon.

Om en så kraftig oppskalering skal foregå på en bærekraftig måte, trenger forskerne kunnskap om positive og negative effekter industrien kan ha på det økosystemet i havet.

Vil en oppskalering av taredyrkingen være positivt for biomangfoldet langs kysten? Kan dyrkingsanlegg fungere som en kunstig tareskog? Eller vil nye anlegg fremme spredning av fremmede og uønskede arter?

– Disse viktige spørsmålene forsøker vi å svare på, slik at vi kan sikre en bærekraftig forvaltning og bidra med den kunnskapen som trengs for langsiktig planlegging av taredyrkingsindustrien, forklarer Kasper Hancke. Han er forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og prosjektleder for forskningsprosjektet KELPPRO.

– I dette prosjektet har vi undersøkt hvor et taredyrkingsanlegg bør plasseres for produksjon og hvordan produksjonen påvirker biomangfoldet og transporten av næring og karbon i havet, sier Hancke.

Livsbetingelser i kunstig og naturlig tareskog

En naturlig tareskog er et komplekst økosystem. Disse skogene vokser på fjell og store steiner ned til rundt 30 meters dyp. Der har artene, det rike biomangfoldet, tilpasset seg livet over lang tid.

Men, et dyrkingsanlegg for tare henger i sjøen kun i en relativt kort periode. Og det bare for å dyrke mer av én art.

For å se hvilke effekter et taredyrkingsanlegg har på det marine økosystemet, har forskere og studenter fra Niva undersøkt om dyresamfunnene i en slik kunstig tareskog gjenspeiler det som finnes i naturlige tareskoger. De har også undersøkt hva anleggene betyr for uønskede, truede og sårbare arter.

Ragnhild Ryther Grimm Torstensen har skrevet masteroppgave om miljøeffektene ved dyrking av sukkertare, som en del av KELPPRO-prosjektet. Studenten gjorde undersøkelser på taredyrkingsanlegget til Seaweed Solutions AS ved Frøya utenfor Trondheim. Hun samlet inn tare i anlegget og i de naturlige tareskogene rundt, under veiledning av Trine Bekkby, forsker ved NIVA.

– Vi undersøkte blant annet effekten av hvor lenge taren henger ute i anlegget, for å se om vekstperioden spiller inn på taredyrkingsanleggets økologiske funksjon, sier Torstensen.

Funn viser at taredyrkingsanlegget har en økologisk funksjon som et kunstig leveområde i den perioden taren henger i anlegget.

Samtidig antyder studien at samfunnet er sterkt påvirket av det som finnes i de omliggende naturlige tareskogene – uansett hvilken tareart dette er. Tiden taren henger ute i anlegget, har også en betydning.

– Resultatene fra denne studien er svært relevante for å sikre en bærekraftig forvaltning og en god, langsiktig planlegging av industrien, både nå og i en framtid med en potensiell oppskalering, forklarer Torstensen.

Ubudne gjester okkuperer anlegget

Det tomme anlegget, som henger ute hele året, selv etter at taren høstes inn på våren, hadde også dyresamfunn knyttet til seg.

Dette antyder at anlegget kan ha en økologisk funksjon også etter tarehøstingen.

Studenten og forskere fant spesielt store forekomster av den fremmede arten japansk spøkelseskreps på tauene i taredyrkingsanlegget på høsten. De fant også arten under brygger i området. Japansk spøkelseskreps hører opprinnelig hjemme i Stillehavet, og ble observert for første gang i Norge i 1999.

Forskerne mener dette er bekymringsfullt, siden dette er en art som er plassert i kategorien svært høy risiko i Fremmedartslista.

– Det er på grunn av dens store invasjonspotensial og økologiske effekt, sier Trine Bekkby. Hun er forsker ved NIVA og har ledet dette arbeidet.

Det ble ikke ble funnet japansk spøkelseskreps i taredyrkingsanlegget på våren, altså da det fortsatt var tare i anlegget.

Forskerne antar at en forklaring kan være at algene på anlegget blokkerte for krepsen, som uansett trives best under brygger og i alger som er på lignende kunstige steder.

Mer kunnskap nødvendig

Forskerne har kun undersøkt dette ene anlegget i prosjektet. De må se på flere anlegg langs hele kysten, under ulike miljøforhold, før de kan komme med konklusjoner som viser hvilken rolle tareanlegg spiller i havet.

Men allerede nå viser studien av det er viktig å ta en eventuell spredning av fremmede arter i betraktning ved en oppskalering av industrien. Valg av materialer og plassering vil også ha betydning.

– Dersom slike anlegg bidrar til å spre konkurransedyktige og dominerende, uønskede arter til naturlige habitater, kan konsekvensene være store, sier Trine Bekkby.

– Det er derfor nødvendig med mer kunnskap med utgangspunkt i lignende og nye studier i tiden framover for å kunne gi et godt grunnlag for en bærekraftig forvaltning av industrien, sier hun.

Denne videoen som er laget av Kasper Hancke ved Niva viser taredyrking på Seaweed Solutions AS sitt anlegg ved Frøya i Trøndelag:

Referanse:

Ragnhild R. G. Torstensen: Effekter av sukkertaredyrking (Saccharina latissima) på det marine miljø: Et taredyrkingsanleggs rolle som en kunstig tareskog. Masteroppgave ved Universitetet i Oslo, 2020.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIVA

Norsk institutt for vannforskning er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for vannforskning?

• 

  Hittil ukjente parasitter har fått fotfeste i Oslofjorden

• 

  Små ting er viktige for at taredyrking blir en suksess i Norge

• 

  Her er 6 tiltak som kan redde Oslofjorden

• 

  Hvordan smaker egentlig crispisalat laget med fiskebæsj?

• 

  Utslipp av legemidler fra sykehus kan skade miljøet

• 

  Den viktigste naturtypen du aldri har hørt om

Les flere saker fra NIVA her.