Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning - les mer.

Tang og tare vil i framtiden trolig bli en mye større kilde til både mennesker og dyrs kosthold, samt som råstoff i andre industrier.
Tang og tare vil i framtiden trolig bli en mye større kilde til både mennesker og dyrs kosthold, samt som råstoff i andre industrier.

Kan bærekraftig tare bli stor industri?

En kraftig oppskalering av taredyrkingsindustrien står på trappene langs norskekysten. Kan det skje på en bærekraftig måte for økosystemene i havet?

Produkter fra tang og tare kan bli en omfattende, global næring. Disse makroalgene kan bli brukt i mat, i medisiner, helsekost og kosmetikk, som biodrivstoff og som erstatning for plastprodukter fra fossilt råstoff. Algene har en rekke andre bruksområder.

Beregninger fra Sintef viser at det i 2050 kan bli dyrket hele 20 millioner tonn tare i året i Norge. I 2018 var den nasjonale produksjonen på beskjedne 178 tonn. Potensialet for dyrking er altså rundt hundre tusen ganger større enn dagens produksjon.

Om en så kraftig oppskalering skal foregå på en bærekraftig måte, trenger forskerne kunnskap om positive og negative effekter industrien kan ha på det økosystemet i havet.

Vil en oppskalering av taredyrkingen være positivt for biomangfoldet langs kysten? Kan dyrkingsanlegg fungere som en kunstig tareskog? Eller vil nye anlegg fremme spredning av fremmede og uønskede arter?

– Disse viktige spørsmålene forsøker vi å svare på, slik at vi kan sikre en bærekraftig forvaltning og bidra med den kunnskapen som trengs for langsiktig planlegging av taredyrkingsindustrien, forklarer Kasper Hancke. Han er forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og prosjektleder for forskningsprosjektet KELPPRO.

– I dette prosjektet har vi undersøkt hvor et taredyrkingsanlegg bør plasseres for produksjon og hvordan produksjonen påvirker biomangfoldet og transporten av næring og karbon i havet, sier Hancke.

Undersøkelser tyder på at dyresamfunn i taredyrkingsanleggene er sterkt påvirket av det som finnes i de omliggende naturlige tareskoger, slik som her på Frøya.
Undersøkelser tyder på at dyresamfunn i taredyrkingsanleggene er sterkt påvirket av det som finnes i de omliggende naturlige tareskoger, slik som her på Frøya.

Livsbetingelser i kunstig og naturlig tareskog

En naturlig tareskog er et komplekst økosystem. Disse skogene vokser på fjell og store steiner ned til rundt 30 meters dyp. Der har artene, det rike biomangfoldet, tilpasset seg livet over lang tid.

Men, et dyrkingsanlegg for tare henger i sjøen kun i en relativt kort periode. Og det bare for å dyrke mer av én art.

For å se hvilke effekter et taredyrkingsanlegg har på det marine økosystemet, har forskere og studenter fra Niva undersøkt om dyresamfunnene i en slik kunstig tareskog gjenspeiler det som finnes i naturlige tareskoger. De har også undersøkt hva anleggene betyr for uønskede, truede og sårbare arter.

Ragnhild Ryther Grimm Torstensen har skrevet masteroppgave om miljøeffektene ved dyrking av sukkertare, som en del av KELPPRO-prosjektet. Studenten gjorde undersøkelser på taredyrkingsanlegget til Seaweed Solutions AS ved Frøya utenfor Trondheim. Hun samlet inn tare i anlegget og i de naturlige tareskogene rundt, under veiledning av Trine Bekkby, forsker ved NIVA.

– Vi undersøkte blant annet effekten av hvor lenge taren henger ute i anlegget, for å se om vekstperioden spiller inn på taredyrkingsanleggets økologiske funksjon, sier Torstensen.

Funn viser at taredyrkingsanlegget har en økologisk funksjon som et kunstig leveområde i den perioden taren henger i anlegget.

Samtidig antyder studien at samfunnet er sterkt påvirket av det som finnes i de omliggende naturlige tareskogene – uansett hvilken tareart dette er. Tiden taren henger ute i anlegget, har også en betydning.

– Resultatene fra denne studien er svært relevante for å sikre en bærekraftig forvaltning og en god, langsiktig planlegging av industrien, både nå og i en framtid med en potensiell oppskalering, forklarer Torstensen.

Mye tyder på at vi kan vente oss en kraftig oppskalering av tareindustrien. Forskere er i gang med å undersøke hvordan massiv dyrking kan virke på økosystemet i havet.
Mye tyder på at vi kan vente oss en kraftig oppskalering av tareindustrien. Forskere er i gang med å undersøke hvordan massiv dyrking kan virke på økosystemet i havet.

Ubudne gjester okkuperer anlegget

Det tomme anlegget, som henger ute hele året, selv etter at taren høstes inn på våren, hadde også dyresamfunn knyttet til seg.

Dette antyder at anlegget kan ha en økologisk funksjon også etter tarehøstingen.

Studenten og forskere fant spesielt store forekomster av den fremmede arten japansk spøkelseskreps på tauene i taredyrkingsanlegget på høsten. De fant også arten under brygger i området. Japansk spøkelseskreps hører opprinnelig hjemme i Stillehavet, og ble observert for første gang i Norge i 1999.

Spøkelseskreps er lange og smale tanglopper som lever blant kystens alger og ser nærmest ut som tråder.
Spøkelseskreps er lange og smale tanglopper som lever blant kystens alger og ser nærmest ut som tråder.

Forskerne mener dette er bekymringsfullt, siden dette er en art som er plassert i kategorien svært høy risiko i Fremmedartslista.

– Det er på grunn av dens store invasjonspotensial og økologiske effekt, sier Trine Bekkby. Hun er forsker ved NIVA og har ledet dette arbeidet.

Det ble ikke ble funnet japansk spøkelseskreps i taredyrkingsanlegget på våren, altså da det fortsatt var tare i anlegget.

Forskerne antar at en forklaring kan være at algene på anlegget blokkerte for krepsen, som uansett trives best under brygger og i alger som er på lignende kunstige steder.

Ragnhild Ryther Grimm Torstensen (til høyre) har studert sukkertare i et taredyrkingsanlegg på Frøya i Trøndelag. Arbeidet er utført under veiledning av Niva-forsker Trine Bekkby og i samarbeid med student Lars Andreas Grünfeld.
Ragnhild Ryther Grimm Torstensen (til høyre) har studert sukkertare i et taredyrkingsanlegg på Frøya i Trøndelag. Arbeidet er utført under veiledning av Niva-forsker Trine Bekkby og i samarbeid med student Lars Andreas Grünfeld.

Mer kunnskap nødvendig

Forskerne har kun undersøkt dette ene anlegget i prosjektet. De må se på flere anlegg langs hele kysten, under ulike miljøforhold, før de kan komme med konklusjoner som viser hvilken rolle tareanlegg spiller i havet.

Men allerede nå viser studien av det er viktig å ta en eventuell spredning av fremmede arter i betraktning ved en oppskalering av industrien. Valg av materialer og plassering vil også ha betydning.

– Dersom slike anlegg bidrar til å spre konkurransedyktige og dominerende, uønskede arter til naturlige habitater, kan konsekvensene være store, sier Trine Bekkby.

– Det er derfor nødvendig med mer kunnskap med utgangspunkt i lignende og nye studier i tiden framover for å kunne gi et godt grunnlag for en bærekraftig forvaltning av industrien, sier hun.

Denne videoen som er laget av Kasper Hancke ved Niva viser taredyrking på Seaweed Solutions AS sitt anlegg ved Frøya i Trøndelag:

Fakta om tare og taredyrkning

  • Makroalger, inkludert tang og tare, er i dag en viktig ressurs i verden, men vil i framtiden trolig bli en mye større kilde til både mennesker og dyrs kosthold, samt som råstoff i andre industrier.
  • Makroalgers vekstrate er potensielt mye raskere enn den vi finner hos planter på landjorda. Det kreves verken ferskvann, sprøytemidler eller gjødsel under produksjonsprosessen.
  • Økt bruk av alger kan dermed bidra til mer bærekraftig ressursproduksjon og være med på å redusere presset på ressurser og arealer på land.
  • Taredyrkingsanleggs påvirkning på miljøet er lite studert. Introduksjon av menneskeskapte installasjoner i det marine miljø kan ha en rekke negative effekter. Studier av tareanleggs miljøpåvirkninger er derfor et viktig bidrag i arbeidet for å få på plass en kunnskapsbasert forvaltning og planlegging av taredyrkingen langs norskekysten.
  • Studien som er omtalt her ble gjennomført på ett taredyrkingsanlegg i Norge. For å kunne generalisere resultatene vil det derfor være viktig at man gjør tilsvarende undersøkelser på flere taredyrkingsanlegg.
  • Studien er utført på Niva, under ledelse av forsker Trine Bekkby, og i samarbeid med Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
  • Vil du vite mer om tare, tareoppdrett og blå skog? Les mer på nettsidene til KELPPRO eller med på «Blå skog-uka» som forskerne arrangerer 9.-13. november.

Referanse:

Ragnhild R. G. Torstensen: Effekter av sukkertaredyrking (Saccharina latissima) på det marine miljø: Et taredyrkingsanleggs rolle som en kunstig tareskog. Masteroppgave ved Universitetet i Oslo, 2020.

Powered by Labrador CMS