Planteplankton er grunnlaget for nesten alle dyr som lever i havet.
De mikroskopiske algene lever av fotosyntese. De bruker sollys, karbondioksid og næringssalter i vannet. Så blir de mat for dyreplankton, som spises av fisk.
– De er som havets gress. Du er helt avhengig av dem, sier Lars-Johan Naustvoll.
Han er forsker ved Havforskningsinstituttet og jobber med planteplankton.
Noen ganger blir det veldig mye planteplankton i et område, en såkalt oppblomstring. Det kan gi farge til vannet.
Mye produksjon er ofte positivt da det gir god tilgang på næring i havet og binder karbondioksid. Men det kan også ha negative effekter.
Noen typer alger produserer gift, eller det kan bli så mye snille alger at de bruker opp oksygenet i vannet.
Oppblomstringer av planteplankton har økt globalt de siste snaue 20 årene, ifølge en ny studie i tidsskriftet Nature.
Det var ikke mulig å skille mellom algeoppblomstringer med positive og negative effekter.
Oppblomstringene kom oftere
Forskerne har brukt bilder tatt med NASA sin Aqua-satellitt.
De analyserte 760.000 bilder tatt mellom 2003 og 2020 ved hjelp av algoritmer.
Det ble registeret algeoppblomstringer langs kysten av 126 av 153 land.
Studien viser at utbredelsen til algeoppblomstringene økte med 13,2 prosent. Den årlige median-hyppigheten økte med 59,2 prosent.
Ikke det samme overalt
Det var ikke slik at det ble mer alger overalt. Noen plasser ble det færre oppblomstringer eller de hadde mindre utstrekning.
På den sørlige halvkule kom oppblomstringene stort sett oftere enn før.
Annonse
På den nordlige halvkule ble det færre oppblomstringer i områder som lå under 30 grader nord. På høyere breddegrader var det flere områder med sterkere oppblomstringer, blant annet i Østersjøen og i havet utenfor Norge.
Klimaendringer ser ut til å ha spilt inn noen plasser. Forskerne fant en sammenheng mellom økt havoverflate-temperatur og flere algeoppblomstringer for noen regioner som lå over 40 grader nord. Blant annet gjaldt det utenfor Alaska og i Østersjøen.
Det har antagelig å gjøre med at planktonet har fått lengre sesong, altså kan de sette i gang tidligere på våren eller senere på høsten, ifølge forskerne.
Andre steder, som i tropiske områder, var det ikke noen sammenheng mellom temperatur og vekst.
Fant effekt av gjødsling
Økt gjødsling på land og avrenning til sjøen har trolig bidratt til sterkere oppblomstringer noen steder. Det ser ut til å ha vært tilfellet i noen asiatiske land, skriver forskerne.
Næringsstoffer fra fiskeoppdrett kan også ha betydning. Økt oppblomstring utenfor blant annet Finland, Kina, Vietnam, Argentina og Russland ser ut til å ha å gjøre med dette, ifølge studien.
Det ble ikke funnet en slik sammenheng med fiskeoppdrett i Norge.
Ser ikke alle
Forskerne skriver at metoden de har brukt kan ha underestimert antall oppblomstringer, spesielt skadelige oppblomstringer.
Alger som lager gift, kan være skadelige selv om det ikke er stor tetthet, og de kan derfor være usynlige for satellitten.
Samtidig har forskerne brukt samme målemetode gjennom alle årene. Dette styrker resultatene.
Annonse
– Globalt er det tydelige økende trender i algeoppblomstringsareal og -frekvens, skriver forskerne.
Regionalt er det derimot varierende trender, som kan skyldes sammensatte effekter av klimaendringer, gjødsling og oppdrett, fortsetter de.
– Interessant
Lars-Johan Naustvoll synes det er interessant at forskerne prøver å gi et globalt overblikk.
Han sier at uten planteplankton, hadde mange av næringskjedene i havet kollapset. Planteplankton er veldig viktig.
Men hvis det blir langvarig høy produksjon i et område, kan det få negative konsekvenser.
Hvis planktonet ikke spises opp, vil de etter hvert dø og synke til bunns. De råtner. Dette forbruker oksygen, slik at det kan bli oksygensvinn i bunnvannet.
Fisken flykter fra oksygenfattige områder
Naustvoll gir et eksempel.
– Man kan tenke seg at en fjord på Vestlandet har en kjempestor oppblomstring som varer fra mai til juli.
Da kan det bli oksygensvinn i bunnvannet.
– Det som skjer da, er at du får en endring i miljøet for bunnorganismene som lever der. Det kan være negativt, enten ved at du tar livet av alt sammen eller ved at det blir så mye organisk materiale at du endrer artssammensetningen.
Annonse
Bunnorganismene var egentlig mat for andre organismer og da forstyrres næringskjeden.
Fisken klarer seg som regel, men den forsvinner.
– Fisken er ganske smart. Vill fisk beveger seg gjerne vekk hvis han merker at oksygenkonsentrasjonen blir lav, da kan han si at «her vil jeg ikke være».
Store algeoppblomstringer kan gi såkalte døde soner hvor fisk ikke vil være.
Hvis oksygensvinnet skjer i et område hvor det er fiskeoppdrett kan fisken dø. De får ikke svømt unna.
Ikke flere skadelige alge-hendelser
Noen ganger får plankton-arter som produserer gift gode vekstforhold. De kan være skadelige i mindre konsentrasjoner.
For eksempel tok en giftig algeoppblomstring livet av millioner av oppdrettslaks i Norge i 2019. Algegifter har også betydning for om skjell er trygge å spise.
Blir det flere skadelige oppblomstringer med klimaendringer?
En Nature-studie fra 2021 konkluderte med at det ikke har blitt flere skadelige algehendelser, hvis man tar hensyn til at overvåkningen har økt, forteller Naustvoll.
Skadelige hendelser er siden 1985 blitt meldt inn til en internasjonal database som kalles HAEDAT. Den ligger under FN-organisasjonen UNESCO.
Ikke problematisk ute i havet
Naustvoll sier at han tror den nye satellitt-studien hovedsakelig fanger opp de ufarlige oppblomstringene.
Annonse
Mer planktonproduksjon ute i de store havområdene er som regel positivt.
– Å ha økt produksjon i Norskehavet, for eksempel, det tror jeg ikke er problematisk i det hele tatt, sier Naustvoll.
– Jeg kan ikke tenke meg til at vi får en situasjon hvor oppblomstringene blir så store og kraftige at de har en stor negativ effekt på marine økosystem ute i havet.
Men nærmere kysten kan det bli problemer.
Overgjødsling på grunn av avrenning fra landbruk langs kysten er et reelt problem mange steder i verden, sier Naustvoll.
– Marine økosystemer kan håndtere visse menger, men når det blir for mye, får du overproduksjon av planteplankton, men ingen som spiser det.
– Da får du denne massenedsynkningen til bunnen og oksygensvinn.
Arter som flytter seg
Klimaendringer kan ha mange forskjellige effekter på plankton-produksjon langs kysten og til havs. Det er ikke så enkelt som at varmere klima er lik mer alger, forteller Naustvoll.
Én effekt kan være at arter som er tilpasset kaldt vann, ikke tåler å være i et område lenger når det blir varmere. Da kan man teoretisk få inn andre arter. Det kan skje en forflytning nordover. Eller så kan en annen art bli dominerende.
– Det kan ha konsekvenser for næringskjeder, sier Naustvoll.
Varmere klima gjør også at du kan få varmet opp overflatelaget av vannet.
– Vi kaller det for en sterkere lagdeling.
Hvis det er et veldig varmt lag på toppen og et kaldere under, så er det vanskeligere å få blandet dem.
– Blandingsprosesser mellom dypt vann og overflatevann fører næringsstoffer opp til overflata. Når du ikke får det, så betyr det at du får et overflatelag hvor planteplanktonet bruker opp alt nitrogenet og fosfatet.
Da kan det bli mindre planteplankton.
Bra med sterk vind, dårlig med mørkt vann
Samtidig kan klimaendringer gi mer uvær med sterk vind. Det gir mer blanding av vannet og er gjerne positivt for planktonet.
På land kan klimaendringer gi mer styrtregn og nedbør. Når regnvannet skyller ned mot kysten, tar det med seg organisk materiale. Det gjør vannet mørkere.
Det er negativt for planteplanktonet fordi det skygger for sollys. Samtidig får planktonet mer næring, som kan føres på pluss-siden.
Klimaendringer gjør også det blir lengre produksjonsvindu i nord, lengre sesong for planktonet. Det gjør at det blir økt produksjon i løpet av et år.
– Helt avhengig av hvordan du ser på klima så vil det ha positive og negative konsekvenser for plankton. For meg er det ikke rett frem at økt temperatur vil medføre flere oppblomstringer, sier Naustvoll.
Hvorvidt en oppblomstring får positive eller negative konsekvenser, for eksempel i en fjord, vil avhenge av blant annet lokale strømningsforhold.
– Det vil være mange lokale historier. Et fjordsystem responderer helt annerledes enn et annet.
Hva styrer de giftige algene?
Når det gjelder algene som lager giftige stoffer, er det fremdeles mye vi ikke vet, sier Naustvoll. Det er vanskelig å si hvorfor noen plutselig blir tallrike og skaper et problem.
– Jeg tror også det handler mye om konkurranse, sier Naustvoll.
De skadelige algene eksisterer sammen med ufarlige i et område. Kanskje en av dem er litt gladere i ferskvann, som det kom mer av et år, eller et uvær traff til rett tid.
Det tippet vektskålen i favør for den skadelige, noe som gjorde at den vant og ble tallrik ett år. Neste år er det den ufarlige som gjør det best.
– Det fysiske miljøet kan være perfekt hvert år, det kjemiske miljøet kan være perfekt annet hvert år. Så er det den biologiske konkurransen som gjør at den skadelige algen vinner bare av og til. Det er puslespillet vi har.
Klimaendringer kan gjøre at noen arter som tidligere har holdt seg unna, står og banker på og vil komme inn. Dette er noe Naustvoll synes det er interessant å følge med på.
– Vi har noen som produserer noen ordentlig stygge biotoksiner som vi har sett har spredd seg primært fra det afrikanske kontinentet, men også i dag finnes oppover langs kysten av Portugal og Spania.
Betviler ikke resultatene
Naustvoll sier at han ikke reagerte på resultatene i den nye studien. Han legger til at hvordan en oppblomstring defineres, kan være noe forskjellig, samt hvilken metode som brukes for å undersøke hvor ofte det skjer.
Det kan godt hende at klimaendringer og gjødsling har bidratt til økningen forskerne så.
– Hvis klimaendringer fører til at sesongen for planteplankton blir utvidet, så vil det bety at det vil bli mer planteplankton. Det kan gi utslag i deres måte å telle oppblomstringer på.
Når det gjelder nitrogen og fosfat fra landbruk eller akvakultur så vet vi at det stimulerer planteplankton-produksjon, fortsetter Naustvoll.
Altså kan det godt være det har vært en økning totalt, men det vil være regionale og lokale forskjeller, som forskerne også skriver.