Mer forskning på levendefangst

Torsk oppnår 30 til 40 prosent høyere pris når den tas levende til land. Likevel leveres det lite levende fisk. Et nytt internasjonalt prosjekt kan forklare hvorfor.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Levende torsk - klar til å hentes opp av merda."

I Norge har flåte og industri et konkurransefortrinn med nærheten til store fiskeressurser og et stort europeisk marked innen rekkevidde. Når torsken lagres levende har også industrien det beste utgangspunktet for å levere topp kvalitet.

- Fordi levende fisk gir fortrinn blir det også viktig å kartlegge hva som gjør at fiskeflåten leverer forholdsvis lite levende fisk, til tross for høyere pris, sier seniorforsker Bent Dreyer ved Fiskeriforskning.

Kostnader og gevinster

I prosjektet skal det utvikles en økonomisk modell som viser kostnader og gevinster som fiskeflåten har ved fangst av levende fisk.

I dag er det under én prosent av den samlede norske torskekvoten som leveres levende. Spørsmålet blir hvilke faktorer som påvirker fangstmønsteret til fiskeflåten.

"Med levende torsk er en sikret råstoff av topp kvalitet."

For fiskeflåten er det en avveining av fordeler og ulemper med fangst av levende fisk.

Levende fangst krever mer arbeid med håndtering av fisken, og det tar lengre tid å fange inn fisken fordi det ikke kan tas så store mengder på en gang. Hvis fartøyet har flere kvoter i ulike fiskerier kan det også bli knapt med tid for å få tatt kvotene.

Internasjonalt samarbeid

Prosjektet vil også gi kunnskap om når og hvordan det er mest lønnsomt å fange fisken levende, og hvordan en kan utnytte fordelene i markedene ved å ha lagret fisken levende.

Forskerne ved Fiskeriforskning vil samarbeide med kolleger fra Australia og Island, der de også har erfaring med fangst og lagring av levende fisk.

Prosjektet er et samarbeid mellom Fiskeriforskning, Norges fiskerihøgskole, The South Australian Research and Development Institute og Marine Research Institute på Island.

Prosjektet skal gå over fire år, og finansieres av Norges forskningsråd.

Powered by Labrador CMS