Kanskje blir torsken på Sørlandet fisket før den har rukket å gyte. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Kanskje blir torsken på Sørlandet fisket før den har rukket å gyte. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Fjordtorsken på Sørlandet kan forsvinne

Torskebestandene i sørlandsfjordene er sårbare for overfiske. Derfor bør fritidsfiskere begrense seg, mener forsker.

Publisert

– Fritidsfiskerne står for over 75 prosent av fangsten av torsk på Sørlandet, sier Mats Huserbråten. 

Han har forsket på rekrutteringen av torsk langs Skagerrak-kysten og er bekymret for framtidsutsiktene for torsken som klekkes og vokser opp i fjordene langs Agder-kysten.

– Vi vet at torsken i fjordene er stedfaste og at det kommer relativt lite innsig av egg, larver og yngel fra ytre skjærgård og Nordsjøen inn i fjordene. Det betyr at hvis fjordene fiskes tomme, vil de mest sannsynlig forbli tomme i uoverskuelig framtid, sier Huserbråten.

Flyter med havstrømmene

Huserbråten beskriver i doktoravhandlingen sin hvordan torskeegg og torskelarver sprer seg fra gyteområder i Nordsjøen og i fjordene langs sørlandskysten.

Etter gyting i februar–mars, flyter torskeegg nær vannoverflaten i rundt 20 dager før de klekkes. Larvene fortsetter å flyte omkring med havstrømmene fram mot juni. Når de er blitt cirka 2,5 centimeter, søker de ned mot havbunnen for å finne mat. Fra da av er yngelen og senere den unge torsken knyttet til det stedet der den først har slått seg ned.

Nordsjøtorsk og fjordtorsk

I Nordsjøen samler torsken seg på fiskebanker for å gyte, for eksempel over Vikingbanken, Egersundsbanken eller Fiskebanken. De gyter mest sannsynlig på samme sted hvert år.

Mats Huserbråten fra Universitetet i Agder. (Foto: UiA)
Mats Huserbråten fra Universitetet i Agder. (Foto: UiA)

Ved hjelp av avanserte datamodeller som simulerer havstrømmer, har Huserbråten sett på hvordan torskeegg og torskelarver driver fra Nordsjøen og inn til Skagerrakkysten. 

– Det kommer nye torskerekrutter fra Nordsjøen til Skagerrakkysten hver sommer. Det betyr at Nordsjøen er kildepopulasjon for mye av torsken som fanges langs Skagerrakkysten, og at alle avgjørelser som tas om kvotefiske, oljeleting og annet får betydning for tilgangen på fisk både i Nordsjøen og langs Skagerrakkysten, sier han.

Tall fra 2011, som var det beste året for rekruttering av torsk de siste 20 årene, viser at rundt 80 prosent av all ettårsgammel fisk langs Skagerrakkysten hadde opprinnelse fra Nordsjøen, mens bare cirka 10–20 prosent var fra de lokale fiskebestandene i fjordene.

– De tallene understreker Nordsjøens viktige rolle og fjordtorskens beskjedne rolle som leverandør av torskerekrutter langs kysten, sier Huserbråten.

Fjordtorsken er bofast

Nordsjøtorsken gyter på fiskebankene ute i Nordsjøen hvor egg og larver flyter langt med havstrømmene.

Fjordtorsken holder seg derimot i fjordene og gyter der. På grunn av liten sirkulasjon av fjordvannet, blir egg og larver holdt igjen inne i fjorden. Yngelen slår seg ned inne i fjorden, hvor den blir stedfast resten av livet.

– Av nesten 10 000 torsk som har blitt merket på Sørlandet, svømte rundt 9000 kortere enn en radius på én kilometer i løpet av ett år. Det betyr at torsken stort sett holder seg på ett sted, sier Huserbråten.

Bekrefter genetisk forskning

Genetiske undersøkelser har tidligere vist at bestandene i fjordene er isolert fra hverandre, og at de fleste fjordene på Sørlandet har en lokal torskebestand. Den tidligere forskningen er nå bekreftet av Huserbråtens datamodellering. 

– Min forskning med modellering av havstrømmene viser i tillegg to ting som ikke er påvist tidligere. For det første at mye egg som gytes i fjordene, forblir i fjordene. For det andre at det utveksles ekstremt få egg mellom fjordene. Eggene klekkes og larvene vokser opp i fjordene og blir en del av lokalbestanden, sier Huserbråten.

Huserbråtens modelleringer viser at det er forskjell den indre og ytre fjorden. Det er mer lokaltorsk innerst i fjordene og mer nordsjøtorsk ute i skjærgården.

Modelleringene viser likevel at det ikke kommer særlig tilførsel av egg og larver fra Nordsjøen. Havstrømmene driver nordsjøtorskens egg og larver forbi fjordene.

– At fjordene får få torskerekrutter fra Nordsjøen, understreker hvor viktig det er å ta vare på lokalbestanden i fjordene, sier Huserbråten.

Vernetiltak

Forskeren tror at mye av torsken i fjordene tas før den har rukket å gyte.

– Torsken i fjordene er gyteklar i treårsalderen, mens den for eksempel gyter som sjuåring i Lofoten. På grunn av det høye fiskepresset gjennom flere generasjoner, har torsken langs Skagerrakkysten ved menneskeskapt evolusjonspress tilpasset seg til å gyte tidligere og tidligere, sier Huserbråten.

Han viser til forskningsprosjektet som Flødevigen forskningsstasjon nå gjennomfører i den indre delen av Tvedestrandsfjorden. Der er et område av fjorden sperret av for alt fiske.

– Forskerne vil blant annet undersøke om bestanden vokser som følge av vern. Hvis resultatene fra dette pilotforsøket viser seg å ha positiv effekt på den lokale torskebestanden, bør en slik begrensning i fisket være et aktuelt virkemiddel for forvaltningen av lokale bestander i flere sørlandsfjorder, sier Huserbråten.

Referanse:

Mats Huserbråten: Cod at drift in the Nordic seas. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Agder. 2017. Sammendrag.

Informasjon om prosjektet:

Forskeren har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for teknologi og realfag ved UiA.

Doktorgraden hans er finansiert av Forskningsrådets regionale forskningsfond, Agder (prosjektet MARINE PARK).