Saken er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - Les mer
Sverdfisken er en sjelden art i norske farvann. Likevel dukket det nylig opp et eksemplar på Huk. Tall fra Havforskningsinstituttet viser at det er flere sverdfisk som velger å ta turen nordover.

Sverdfisk svømmer oftere til Norge

Sverdfisk er fremdeles en sjelden gjest hos oss, men tallet på sverdfisk på besøk langs norskekysten har økt kraftig. Forsker beskriver dem som «ungdommer på interrail».

10.11 2017 05:00

Nylig fant en barnehage på tur en sverdfisk på Huk i Oslo, melder nrk.no. Fisken er på ingen måte den eneste av sin art som har tatt turen til norskekysten.

Bare de to siste tiårene er det meldt om 24 sverdfisker her til lands. Sannsynligvis er det høyere havtemperaturer og rikelig med sild, kolmule og makrell som frister den tropiske sverdfisken nordover.

– Klimaendringene gjør trolig område vårt til et stadig bedre matfat for denne tropiske arten – som hos oss nærmest må ses på som «ungdommer på interrail», forklarer forsker Svein Sundby på Havforskningsinstituttet.

Han og kollega Leif Nøttestad har holdt oversikt over observasjoner og fangst av sverdfisk som er gjort i våre farvann siden 1967.

Ser aldri de voksne

Sverdfiskene som er fanget langs norskekysten, har variert i vekt mellom knapt 20 kilo og opp til over 80 kilo. Havforskningsinstituttets tidsserie går tilbake til 1967 og inneholder 33 observasjoner. Over halvparten er gjort de siste 15 årene. De aller største og sterkeste kan komme seg så langt nord som til Finnmark. Den nordligste rekorden er fra 1998. Da ble det fanget sverdfisk nordvest for Hammerfest.

– Denne vektklassen betyr at det utelukkende er «ungdommer», cirka tre til fire år gammel sverdfisk, som kommer helt opp til oss. De voksne kan bli flere hundre kilo, men dem ser vi altså aldri på våre kanter, sier Sundby.

Sundby presiserer at det ikke er høyere temperatur i seg selv som gjør at sverdfisken kommer til oss.

– Det er jo uansett mye varmere der de kommer fra.

Kombinasjon av mat og klima

Sverdfisken liker seg best i tropiske farvann. Forskerne vet ikke sikkert hvorfor stadig flere finner veien til våre kjølige breddegrader, men trolig er forklaringen en kombinasjon av mat og klima.

Sverdfisken jakter vanligvis alene eller i mindre grupper og spiser nærmest all fisk den kommer over. 

Det gode mattilbudet har trolig lokket sverdfisken til våre kyster, og når temperaturen i tillegg har blitt noe høyere, blir det gjør det i tillegg lettere for den varmekjære arten å oppholde seg her, forklarer Sundby, selv om temperaturen i våre farvann er langt lavere enn det den er vant med.

Kan ikke være kresen

Kombinasjonen av en stor v-formet hale og smal halerot sørger for at sverdfisken får maksimalt med kraft og skyv framover. Sverdfisken kan bevege halen i store buer og med hurtig frekvens. Slik oppnår den høy toppfart samtidig som den raskt kan endre kurs i jakt etter byttedyrene som ofte også er raske og flinke til å manøvrere.

Mellom sverdet og halen har sverdfisken en slank, føyelig kropp. Det store hjertet sørger for at det kommer nok blod ut i den strømlinjeformede kroppen.

Forbrenningen er høy, og sverdfisken kan ikke være kresen i matveien. Det forklarer langt på vei hvorfor den gir seg i kast med så lange vandringer i jakten på mat.

Meld fra til oss om du får sverdfisk!

Selv om tallmaterialet i tidsserien er beskjedent, er forskerne temmelig sikre på at veksten er reell. Sundby sier det er viktig med vitenskaplig kartlegging og meldinger fra fiskere og andre som er på sjøen.

– Sverdfisken er en typisk troféfisk, og det havner så godt som alltid i avisene når noen her hos oss har fått en slik fangst. Dersom det blir mer dagligdags å få sverdfisk på kroken, kan vi risikere at færre rapporterer om fangsten.

– Andre spesielle, sørlige arter som St. Petersfisk og månefisk er blitt så vanlige i fjordene våre at fiskerne har sluttet å innrapportere dem. Da risikerer vi at nye arter brer seg uten at vi får det dokumentert. Det viser hvor viktig det er med vitenskapelig kartlegging og meldinger fra fiskere og andre som er på sjøen, påpeker Sundby.

Artikkelen er oppdatert 10.11.17 kl. 12:03.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Hva brukes sverdet til?

Sverdet er egentlig overkjeven til sverdfisken. Det kan bli opptil en halv meter langt, og utgjør en tredjedel av sverdfiskens kroppslengde.

En teori er at sverdfisken svømmer rolig bakfra i ytterkanten av en stim med mindre fisk, og lurer dem til å tro at det blanke grå sverdet er en av naboene.

Sverdfisken leder en eller flere av småfiskene bort fra tryggheten i stimen og sluker byttet i én hurtig bevegelse.

Det er også observert at sverdfisken veiver rundt med sverdet i stimen. Slik kan den skade, svimeslå eller – dersom det blir en fulltreffer – drepe fisken den treffer.

Sverdet kan muligens også fungere som et slags statussymbol for sverdfisken. Jo lengre og flottere sverd, jo lettere blir det å skaffe seg en make.

Emneord