Lone Jevne har tatt en doktorgrad på tiltak som kan forsinke angrep av lakselus i oppdrettsanlegg. Her er hun i en båt fra Taskforce Lakselus ved NTNU og Blått kompetansesenter på Frøya i Trøndelag.
Lone Jevne har tatt en doktorgrad på tiltak som kan forsinke angrep av lakselus i oppdrettsanlegg. Her er hun i en båt fra Taskforce Lakselus ved NTNU og Blått kompetansesenter på Frøya i Trøndelag.

Disse tiltakene kan forsinke luseangrep på oppdrettslaks

Forskning på 50 millioner laks gjennom seks år viser at rensefisk kan forsinke luseangrep på oppdrettslaks hvis de er mange nok. Det kan redusere antall avlusninger som laksen må gjennom.

Publisert

Marinbiolog Lone Sunniva Jevne har vært ute i felt i skjærgården nord for Frøya i Trøndelag hvor det er stor produksjon av oppdrettslaks, og forsket på oppdrettsanlegg.

Oppdrettsnæringen langs kysten eksporterte laks for 73 milliarder kroner i 2019, viser tall fra Norges Sjømatråd. Men lakselus spiser av lønnsomheten. I 2018 kostet kampen mot lusen over fem milliarder kroner i direkte kostnader, ifølge Dagens Næringsliv.

– Jeg ville finne ut hvilke faktorer som henger sammen med luseangrep, og hvilke kontrollmekanismer som kan forsinke problemet, sier Jevne til forskning.no.

Hun samlet inn data fra seks år om livet i laksemerdene i 16 anlegg.

Nylig forsvarte Jevne en doktorgradsavhandling på temaet, som den første av seks Phd-kandidater tilknyttet Blått kompetansesenter på Frøya.

Rensefisk forsinket luseangrep

De siste årene har bransjen brukt rensefisk som et biologisk våpen i kampen mot lus. Men hvor effektiv rensefisken er for å holde laksen lusefri, er lite dokumentert.

Oppdrettsnæringen må skaffe dokumentasjon som viser effekten, krever Mattilsynet. En gjennomgang Havforskningsinstituttet har gjort viser at slik dokumentasjon ikke finnes i dag, skrev Mattilsynet på sine nettsider 25. februar.

Men Jevnes konklusjon er klar.

Rensefisk ser ut til å forsinke luseangrep, hvis de er mange nok. Fisken som spiser lus som snacks kan dermed redusere antall avlusning som laksen må gjennomgå.

Med en slik håv teller forskerne lakselus i planktoniske stadier.
Med en slik håv teller forskerne lakselus i planktoniske stadier.

– Anlegg som hadde over fire prosent rensefisk i merden, fikk 0,1 voksne hunnlus senere enn andre anlegg, sier Jevne.

Doktorgraden hennes er en del av NTNUs prosjekt Taskforce Lakselus, som forsker frem metoder som kan gi oppdretterne bedre kontroll med den naturlige parasitten.

Forskerne samarbeider med næringen langs Trøndelagskysten og Blått kompetansesenter på Frøya.

Må telle lus jevnlig

Men først litt bakgrunn. Lakseoppdretterne er pålagt å telle lus på minst ti laks i hver merd én gang i uken, når sjøtemperaturen er over fire grader C. Når sjøen er kaldere, er telling en gang hver 14. dag nok.

Lav sjøtemperatur forsinker forplantningen til lakselus.

Grensen er 0,5 voksne hunnlus per laks. Er det fem slike lus eller mer per ti laks som hentes tilfeldig opp, må anlegget avluses.

Kravet er enda strengere visse uker om våren. Da er grensen 0,2 lus pr laks.

Mer om dette kan du lese på Lovdata.

Laksen fanges i et nett og bedøves når lusen skal telles. I praksis sjekkes minst 20 laks hver gang. I tillegg telles lus som eventuelt har falt av laksen og er i duken.

Her tar Lone Jevne vannprøver utenfor en laksemerd for å telle lus som ennå ikke har festet seg på laksen.
Her tar Lone Jevne vannprøver utenfor en laksemerd for å telle lus som ennå ikke har festet seg på laksen.

Voksne, bevegelige hunnlus er rapporteringspliktig. På Barentswatch er det mulig å se hva alle anleggene i Norge har rapportert av lus.

Hvor ofte anlegg må avluses, varierer veldig. Laksen slaktes når den har stått i sjøen i omlag halvannet år. I løpet av en produksjonssyklus kan laksen risikere mange runder med avlusing.

Noen produksjonssykluser unngår avlusing helt.

Metodene for avlusing er enten kjemisk, mekanisk eller vannbasert. All avlusing er en påkjenning for laksen.

Strøm, temperatur og rensefisk

Lone Jevne fulgte tre lakseproduksjoner over seks år. I alt ble det satt ut rundt 15 millioner laks til hver produksjon.

Hun fikk alle rapporteringer om lus fra de 16 oppdrettsanleggene ved fem havbruksbedrifter på Frøya, fra 2013 til 2018.

Jevne fikk også vite antall rensefisk som ble satt ut i merdene.

Det varierte hvor utstrakt bruken av rensefisken var i de ulike anleggene.

Jevne samlet også inn sjøtemperaturer, strøm og vindforhold for å kontrollere. Temperatur er en veldig viktig faktor for hvor fort lusen formerer seg.

– Selv når temperaturen i havet ligger til rette for en rask oppblomstring av lus, kan man ta grep for å få kontroll med lakselusen, sier hun.

Lone Jevne ved NTNU fulgte luseangrep ved 16 lakseoppdrettsanlegg på Frøya i Trøndelag over seks år. Det varierte hvor utstrakt bruken av rensefisk var i de ulike anleggene, og dermed kunne hun sammenligne effekten.
Lone Jevne ved NTNU fulgte luseangrep ved 16 lakseoppdrettsanlegg på Frøya i Trøndelag over seks år. Det varierte hvor utstrakt bruken av rensefisk var i de ulike anleggene, og dermed kunne hun sammenligne effekten.

Tilstrekkelig rensefisk gjorde susen

Marinbiologen målte tiden det tok før det kom en voksen hunnlus på hver tiende laks i gjennom produksjonssyklusen. Det vil si 0,1 lus per laks.

Jevne fant en klar forskjell i hvor raskt luseangrep kom i oppdrettsanleggene, avhengig av mengden rensefisk, som rognkjeks eller leppefisk.

– Laks i anlegg som hadde over fire prosent rensefisk i merden, fikk 0,1 voksne hunnlus senere enn andre anlegg, forteller Jevne.

Anleggene med lavere andel rensefisk enn dette, fikk raskere påslag av lus.

Jevne understreker at grensen på fire prosent er tilfeldig valgt, fordi hun har delt anleggene i to grupper etter andelen rensefisk, for å sammenligne dem med hverandre.

Andelen er målt i antall rensefisk i forhold til antall laks.

Rensefisk må tilpasse seg

Jevne fant også forskjeller mellom produksjonssykluser når det gjaldt hvor raskt rensefisk ble satt ut.

– Det ser ut til at tidlige utsett av rensefisk i merden, kan gi bedre kontroll med luseangrep, sier hun.

Det er blitt vanligere å sette ut særlig rognkjeks tidligere enn før i dette området. Da får den tid til å tilpasse seg.

– Rensefisk trenger litt tid i merden før den begynner å spise lus så det monner, sier Jevne.

Men nøyaktig når man bør sette ut rensefisk, er en vanskelig balansegang.

– Den er ikke like tilpasset merdemiljøet som laksen, og kan dø raskere enn laksen. Det kan derfor bli sløsing med rensefisk hvis den ikke blir behandlet godt nok, forklarer hun.

Rensefisk har også krav på dyrevelferd

Mye rensefisk dør eller forsvinner sporløst i merdene uten at oppdretterne har oversikt.

Mattilsynet krevde i vinter at oppdrettsnæringen dokumenterer en vesentlig bedring av behandlingen av rensefisk dersom den skal bruke rensefisk i fremtiden.

Det setter Dyrevernalliansen pris på, skrev iLaks 26. februar.

Resistens kan ha spilt inn

Det var avlusninger nesten hele tiden fra sesong i 2015-2016. Hvor raskt utsetting av rensefisk kommer i gang, kan spille en avgjørende rolle for neste oppblomstring.

Jevne understreker at det kan være andre faktorer som har spilt inn, fordi bedriftene endret metoder for å avluse merdene mellom syklusene.

Faktorer som resistens mot kjemisk avlusing kan ha ført til oppblomstring av lakselus i en av sesongene.

Fra kjemisk til mekanisk avlusing

Denne studien ble utført under en rask endring i avlusingsmetoder.

I første sesong, mellom 2013 og 2014, var kjemisk avlusing den eneste metoden som ble brukt.

I andre sesong, 2015-2016, ble mekanisk avlusing introdusert.

I denne andre lakseproduksjonen var luseangrepet større.

Dette kan skyldes at lusen var blitt resistent mot kjemikaliene som ble brukt i sesongen før.

I tredje sesong, 2017-2018, dominerte mekanisk avlusing med 64 prosent av behandlingene.

Viktig å snakke sammen

Har ett anlegg en del lus, kan naboanlegg fort komme i fare.

Lusen sprer seg gjennom et larvestadiet hvor den svever gjennom sjøen.

– Disse vet vi lite om, og det kan derfor være viktig å telle disse også, sier Jevne.

Nabovarsel er effektivt for å hindre at lusa sprer seg, mener Jevne.

– Luseangrep kan raskt komme ut av kontroll. Det er viktig å snakke sammen. Da kan naboanlegg komme raskere i gang med forebygging, sier hun.

– Registreringen på Kystverkets BarentsWatch er på anleggsnivå med gjennomsnitt for hele anlegget. Jungeltelegrafen går også, så de fleste firmaene har oversikt over hva som skjer i naboanleggene, sier Jevne.

Brønnbåter som brukes til avlusing levner heller ingen tvil om luseangrep.

– Mer fokus på forebygging

– Mange ting har forandret seg i området i perioden, med økt bruk av rensefisk, mer skjørt og mer fokus på forebygging, sier Jevne.

Skjørt er en skjerm som senkes ned i vannet og festes rundt øvre del av merden. Det fungerer som et mekanisk skjold mot luselarver. Luselarvene foretrekker det øverste sjølaget.

Oppdrettsbedriftene som var med i studien, var Ervik Laks og Ørret AS, Mowi ASA, Måsøval Fiskeoppdrett AS, Lerøy Midt AS og Salmar Farming AS.

Doktorgradsstipendiatene er et spleiselag mellom næringen, Forskningsrådet, Åkerblå og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).

Referanse:

L. S. Jevne: How are the salmon lice in Atlantiv salmon farming affected by different control efforts: A case study of an intensive production area with coordinated production cycles and changing delousing practices in 2013–2018. Journal of Fish Diseases, 10. september 2019.