Det registrerte svinnet av rensefisk som rognkjeks (bildet) fra oppdrettsanlegg er på 40 prosent. I tillegg forsvinner en stor andel uten at det blir registrert.

Hvert år dør 50 millioner rensefisk i norske oppdrettsanlegg

– Ville vi tolerert samme dødelighet for andre dyr? spurte veterinær Hulda Bysheim i Mattilsynet nylig på en konferanse om lakselus.

Bruken av rensefisk i norske lakseoppdrett har økt de siste årene. Rognkjeks, berggylt og annen leppefisk blir brukt til å bekjempe lakselus biologisk.

Rensefisken blir brukt som et forebyggende tiltak for å holde luseforekomsten nede.

Fisken spiser lus som snacks, og bidrar dermed til å forebygge lakseangrep i merdene.

- Leppefisk er et av de desidert viktigste tiltakene for å fjerne lus, sa Espen Lie Dahl fra oppdrettsselskapet Salmar, som gjenbruker en del av rensefisken.

Men de dør i hopetall.

150 000 dør hver dag

Tellinger viser at fire av ti rensefisk dør i løpet av én lakseproduksjon. Resten forsvinner sporløst, blir spist eller slaktes sammen med laksen.

Det opplyste veterinær Hulda Bysheim fra Mattilsynet på Lusekonferansen i Trondheim i forrige uke. Rensefisken har et like sterkt vern i dyrevelferdsloven som laksen, påpekte hun.

Hver dag dør 150 000 rensefisk mens de jobber for kost og losji i den norske oppdrettsbransjen.

– Vi snakker om 150 000 rensefisk som dør hver eneste dag året rundt. Det er en dyretragedie uten sidestykke, sa Trygve Poppe, professor ved Norges veterinærhøgskole, til Dagens Næringsliv i fjor.

– Ville vi tolerert tilsvarende dødelighet i andre husdyrproduksjoner? Dødeligheten på rensefisk må ned, slo Bysheimfast på Lusekonferansen.

Dødeligheten på 40 prosent hos rensefisk er minimumstall, sier forsker Lars Helge Stien i Havforskningsinstituttet.

Den siste tiden har riktignok en del av rensefisken blitt gjenbrukt hos noen oppdrettere.

Mest død i Sør-Norge

I Sør-Norge oppga oppdretterne at nesten 60 prosent av rognkjeksen de hadde satt ut i anleggene, døde. Dette viser en spørreundersøkelse fra Mattilsynet.

Ved anlegg i Midt-Norge som svarte, var registrert dødelighet for rognkjeks noe lavere, nær 50 prosent. I Nord-Norge var svinnet på 20 prosent.

Blant leppefisk var dødeligheten på 44 prosent i Sør-Norge og 40 prosent i Midt-Norge.

Mye dårlig vær og færre rensefiskansvarlige i Nord-Norge, kan gi underrapportering.

- Dette er første gang det er samlet inn konkrete tall på svinnet, sier Lars Helge Stien ved Havforskningsinstituttet til forskning.no.

Blir spist?

Når rensefisken dør, synker den til bunnen av merden og havner i en oppsamler som heises opp for telling, forklarer han.

- Det er i tillegg mye rensefisk som setter seg fast i noten og blir spist av torsk og sei utenfor merden. I tillegg oppløses død rensefisk fort, så disse tallene er minimumstall, understreker Stien.

Oppdrettsbedrifter har plikt til å føre daglige tellinger over død rensefisk. Fra juli 2018 skal de også rapportere dette inn til Fiskeridirektoratet.

- Det er uholdbart at vi holder husdyr som rensefisk i stor skala med så lite oversikt over hva som skjer med dem, sier vitenskapelig rådgiver Susanna Lybæk i Dyrevernalliansen.

- Sette ikke inn tiltak for å hindre at de dør

Under halvparten av rensefisken som settes ut blir registrert døde. Det er svært få matfiskanlegg som registrerer overlevende etter endt produksjonssyklus.

- Mer enn halvparten av utsatt rensefisk kan altså ikke gjøres rede for. Det er uholdbart at vi holder husdyr i stor skala og med så lite oversikt, sier zoolog og vitenskapelig rådgiver Susanna Lybæk i Dyrevernalliansen til forskning.no.

- Kanskje har de rømt, blitt spist av laks eller er døde og forsvunnet.

Hun viser til at hvert fjerde matfiskanlegg i Mattilsynets tilsynskampanje hadde avvik. I tillegg var det avvik hos to tredeler av rensefiskoppdretterne.

Avvikene går ut på at anleggene ikke har god nok oversikt over når fiskene dør.

- Når mange fisk dør uten at oppdretterne registrerer det, lar de være å sette inn tiltak for å hindre at det samme skal skje igjen, påpeker Lybæk.

Laks og rensefisk har svært ulike behov med tanke på det miljøet de lever i. Likevel forventes det at de skal klare seg i samme merd.

- Vi vet ennå lite hva som skal til for at rensefiskene skal klare seg. Det er mye prøving og feiling og famling i blinde.

- Det er en oppskrift på katastrofe, og rensefisken blir taperen, sier hun til forskning.no.

Oppdrettes og villfanges

Rognkjeks er den mest brukte rensefisken, og blir oppdrettet for bruk i oppdrettsnæringen. I fjor ble 30 millioner rognkjeks drettet opp til dette formålet.

Berggylt blir også oppdrettet, mens annen leppefisk blir fanget i sitt naturlige miljø. 23 millioner leppefisk ble i fjor fanget og fraktet til merdene for innsats i kampen mot lus.

Men rensefiskens naturlige behov for nok mat, nok oksygen og et skjul hvor de kan gjemme seg og hvile, blir ikke ivaretatt av alle oppdrettsbedriftene.

I naturlig tilstand kan rognkjeks leve i minst 7-8 år.

Kravet er under 0,5 lus per laks

Bransjen er pålagt å gjennomføre tellinger av antall lus på laksen for å unngå utbrudd og smitte til andre anlegg.

Blir det mer enn en halv kjønnsmoden lus i snitt per laks, må oppdretterne slakte laksen. Avlusing for å unngå utbrudd gjøres enten med kjemisk, mekanisk eller termisk behandling av laksen.

Dette er dyre metoder, som kostet bransjen over 5 milliarder kroner i fjor, ifølge Dagens Næringsliv.

Fokus på å få bruken av kjemikalier ned, har gjort at bransjen har tatt i bruk rensefisk for å forebygge angrep.

Rensefisken trenger skjul

- Det gjøres enormt mye bra arbeid ute i mange av bedriftene, påpekte Bysheim i Mattilsynet.

Men likevel dør en høy andel rensefisk på grunn av for dårlige leveforhold.

- Behandler bransjen rensefisken som en forbruksvare? spurte hun.

Rensefisk som rognkjeks og leppefisk bor vanligvis på ganske grunt vann, og er vant til å gjemme seg og hvile blant tang og tare.

Rognkjeks har ikke svømmeblære og bruker hele tiden energi på å svømme rundt. Derfor trenger den overflater å hvile seg mot.

Skjul som inneholder tang og tare er nødvendig for at rensefisken skal trives i merdene.

- Mange tilbyr ikke skjul til rensefisken, og de burde skamme seg, sa lusekoordinator Lene-Catrin Ervik i Åkerblå, som også holdt innlegg på Lusekonferansen.

Åkerblå jobber med fiskehelsetjenester ute i bedriftene.

En del av dødeligheten skyldes sult

Det er mange grunner til at dødeligheten blant rensefisk er så høy.

Sterk strøm og lavt oksygeninnhold i merden regnes som noen av dem. Rensefisken har dessuten lett for å pådra seg skader og sykdommer.

I tillegg kan høy sjøtemperatur plage rensefisken. Dette gjelder særlig på Sørlandet.

Sulting av rensefisken er også et problem noen steder. Enkelte oppdrettere lar være å fôre rensefisken innimellom eller fôrer lite over tid, for å få opp appetitten deres på lus.

Men rensefisk spiser bare lus som mellommåltid, og trenger eget fôr i tillegg. Dette er annet fôr enn laksen spiser.

Noen fôrer mindre aktivt for at rensefisken skal bli mer ivrige på lus, andre svarer at det ikke har noen effekt.

- Sulting gir høyere dødelighet, sa Kristine Vedal Størkersen ved NTNU som presenterte en spørreundersøkelse som er gjennomført blant oppdrettere over hele kysten.

For lite oksygen

Forskerne fikk inn 286 svar fra driftsansvarlige eller rensefisk-ansvarlige fra like mange bedrifter, som besvarte en stor mengde spørsmål.

- Det var høyere mediandødelighet blant rensefisk i anlegg som brukte skjørt, sa Størkersen.

Dette tyder på at mye rensefisk dør av lav oksygenmetning.

Skjørt er en skjerm som settes langs kanten av merden for å hindre lakselus fra å komme inn i merden med vannstrømmen. Lusen svømmer i de øverste meterne under overflaten.

Ulempen med slike skjørt er at tilførselen av oksygen kan bli dårligere.

- Kombinasjonen av bruk av skjørt og sterk strøm er en risikofaktor, sa Størkersen.

Gjenbruk av rensefisken

Tidligere var det mest vanlig å ta opp rensefisken samtidig som laksen skulle slaktes.

Nå fisker enkelte oppdrettsfirmaer opp leppefisken og rognkjeksen for gjenbruk.

-Regelverket stiller krav til at rensefisken sorteres ut for gjenbruk eller forsvarlig avliving, sa Espen Lie Dahl ved Salmar.

Gjenbruk gir redusert behov for produksjon og fangst av rensefisk.

Men det er tidkrevende å fiske opp rensefisk, særlig leppefisk.

- Med fem dagers innsats og godt håndverk fikk vi opp 70 - 80 prosent av beholdningen med rognkjeks og leppefisk, fortalte han.

Rensefisken flyttes videre til andre anlegg med en gang.

Gjenbruk belaster også

Også utsortering og mellomlagring kan gjøre at rensefisken dør tidlig.

Rensefisk som fiskes opp, utsettes for belastning.

- Vi trenger mer forskning på hvordan det går med dem, sa Elisabeth Myklebust ved Cermaq Norway AS.

Hun vil ikke tilråde gjenbruk på grunn av at det ofte gir sår i finnene.

- Alle brønnbåter bør ha krav om skånsom utsortering, sa hun.

Rensefisken som ikke skal gjenbrukes, avlives.

De fleste som svarte på spørreskjemaet, oppgir at de bedøver rensefisken før avliving.

- Må få konsekvenser

Vi har nå holdt rensefisk i stor skala i et tiår, og fremdeles er fagfolk enige i at velferden er dårlig.

- Situasjonen er uakseptabel, sier Susanna Lybæk i Dyrevernalliansen til forskning.no.

De forventer at resultatene fra tilsynskampanjen fører til konsekvenser for dem som bryter loven.

Men Lybæk mener problemet stikker dypere enn enkeltavvik.

- Dagens bruk av rensefisk er uakseptabel og i strid med dyrevelferdsloven. Den stiller krav om at dyr kun kan holdes dersom de kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.

- Næring og myndigheter må ta inn over seg at rensefisk ikke er egnet for et liv i en laksemerd, skriver Lybæk til forskning.no.

Referanse:

E. S. Grefsrud mf: Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2019. Havforskningsinstituttet. 9. desember 2019.

Powered by Labrador CMS