En mye brukt metode for å fjerne lakselus er ved å legge laksen i varmt sjøvann i under ett minutt. Da dør lusen.
En mye brukt metode for å fjerne lakselus er ved å legge laksen i varmt sjøvann i under ett minutt. Da dør lusen.

Varmt vann for å fjerne lus gjør vondt for laksen

Laksen legges kjapt i varmt vann slik at lusa slipper taket. Behandlingen er den mest brukte ikke-kjemiske metoden for avlusing ved norske oppdrettsanlegg. Men den gir sannsynligvis laksen smerter og skader. Nå blir den snart forbudt.

Publisert

Norsk oppdrettsnæring setter stadig nye rekorder. I 2019 eksporterte vi laks for over 72 milliarder i 2019, ifølge NRK.

Men lakselus er fortsatt et uløst problem. Parasitten spiser skinnet og suger blod av laksen. Dette er smertefullt for laksen og påfører oppdretterne store utgifter.

Bekjemping av lus kostet bransjen over 5 milliarder kroner i 2018, ifølge forskning fra Nofima som Dagens Næringsliv har omtalt.

Denne uken møttes bransjen, forskere og byråkrater på Lusekonferansen 2020 i Trondheim for å utveksle ny kunnskap på feltet.

Bransjens eneste midler for å holde luseproblemet i sjakk, er forebygging av angrep og ulike behandlingsmetoder som fjerner lus. En eventuell vaksine er langt frem i tid.

Behandling i varmt vann utbredt

Bruken av medikamenter og kjemiske midler for å fjerne lakselus har stupt de siste årene. Mekaniske metoder som vannspyling og termiske metoder som varmtvannsbad, har istedet blitt mer utbredt.

Lakselus slipper taket ved høye vanntemperaturer.

Ved såkalt termisk behandling blir laksen overført til et behandlingskammer med oppvarmet sjøvann på 28 - 34°Celsius i rundt 30 sekunder så lusa slipper taket.

Men det har vært rapportert om skader og økt dødelighet hos fisken ved slik avlusing.

I tillegg har fiskehelsepersonell stilt spørsmål ved om avlusing med varmt vann også er smertefullt for fisken. Mattilsynet bestilte derfor en rapport om dette.

De siste årene har metoden blitt den mest brukte medikamentfrie behandlingen mot lakselus. Den utgjorde 68 prosent av alle mekaniske behandlinger på oppdrettsfisk i 2018, ifølge tilsynet.

Forsker og veterinær ved Veterinærinstituttet Kristine Gismervik har forsket på laks som avluses i varmt vann.
Forsker og veterinær ved Veterinærinstituttet Kristine Gismervik har forsket på laks som avluses i varmt vann.

Reagerer på varme

Laks kan overleve en kort periode med høy temperatur. Men ikke så høy temperaturer som over 27 ° over tid.

Men hittil har det vært vanskelig å vurdere om fisken blir utsatt for utilbørlig ubehag og smerte. Det har vært mangel på kunnskap om hva laksen tåler.

- Det er sannsynlig at fisk som eksponeres for så varmt vann kjenner smerte, sa forsker og veterinær Kristine Gismervik ved Veterinærinstituttet på konferansen.

Hun forklarte at fisk har reseptorer som reagerer på potensiell skade på kroppen.

- Hos mennesker kaller vi det smertereseptorer, fortalte hun.

Fisk har reseptorer som reagerer på varmt vann.

Tydelig smerteatferd

To nye forsøk avslører at laks viser smerteatferd ved overføring til vanntemperaturer over 28 °C. Forsøkene er gjort av forskere ved Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet ved en stasjon på Matre utenfor Bergen.

- Vi har målt atferden til laks på 230 gram som ble overført fra kar med 8 grader til temperaturer fra 0 til 38 ° Celsius, sa Gismervik.

For å måle smerteresponsen ble fisken filmet og bevegelsene analysert. Forskerne så etter atferd som kan tyde på smerte.

- Tegn på smerte og ubehag er hoderisting, raskere svømming, kollidering med karveggen og at den spenner kroppen i bue, fortalte Gismervik.

Laks som ble eksponert for varmt vann fra 28 °C og oppover, responderte øyeblikkelig med tydelig smerteatferd og ristet på hodet.

Allerede etter 10 sekunder svømte den raskere rundt i karet enn kontrollfisken.

Oppførselen ble mer intens etter hvert. Den kolliderte i karveggene og brøt stadig overflaten.

Klare tegn på fluktrespons

- Dette er klare tegn på voldsom fluktrespons, eller panikk, forklarte Gismervik.

Etter rundt to minutter, litt avhengig av temperatur, krummet den kroppen som en banan, og til slutt la den seg over på siden og måtte avlives.

Tiden det tok før fisken la seg over på siden ble målt. Da er fisken så dårlig at den må avlives. Ved eksponering for vann på 28 °C og varmere skjedde dette innen fem minutter. Jo varmere vann, desto raskere skjedde det.

Laksen som ble lagt i kaldere vann enn dette, nådde ikke det såkalte endepunktet innen 5 minutter. Kontrollfisken lå i vann på 8 grader, som var temperaturen fisken i forsøket var vant til.

Ved Veterinærinstituttet får de også inn fisk for å oppklare årsaken til dødsfall i forbindelse med avlusing. Slike oppdrag kalles dødelighetsoppklaringer.

Årsaken til dødelighet og skader kan ofte være at fisken skader seg på grunn av panikk- og smerteatferd, ifølge Gismervik.

Mattilsynet: Metoden må fases ut

Vanligvis går ikke forskere ut med resultater før de er publisert i et fagfellevurdert tidsskrift. Men i denne saken gikk Veterinærinstituttet ut med resultatene allerede våren 2019, før publisering.

Funnene ble vurdert som så viktige at forskerne ville dele kunnskapen raskt. Mattilsynet meldte høsten 2019 at metoden med bruk av vann fra og med 28 °C må fases ut i løpet av to år fordi metoden ikke oppfyller krav til forsvarlig dyrevelferd.

Behandling på over 34 grader er allerede forbudt.

Forbeholdet mot utfasingen er at det ikke kommer ny kunnskap om velferdsmessig forsvarlig bruk.

Vanlig behandlingstid for oppdrettsfisk i varmt vann er på rundt et halvt minutt.

Studien ble publisert i tidsskriftet Veterinary and Animal Science i desember 2019.

Skader i gjeller og hjerneblødning

Selve håndteringen av fisken kan også føre til skader når fisken flyttes over til vannbad eller brønnbåter og tilbake igjen.

- Det er observert gjelleblødning, blødning i hjernen og blakking av øyne, sa Gismervik.

Slike skader ble også sett i atferdsforsøket, på laks lagt i vannbad på 34-38 °C i 72 - 140 sekunder.

I et annet forsøk ble laks på litt over en kilo først bedøvet dypt for så å eksponeres for vann på 34 °C i 30 sekunder i en myk pose. Det var ikke signifikante forskjeller mellom behandlet laks og kontrollgruppen for de fleste skadene.

Men det ble registrert forskjell i finneskader. Og til tross for at den var kraftig bedøvet, viste fisken panikkreaksjon og kjempet i vannbadet. Kontrollfisken gjorde ikke det. Les mer om dette på nettsidene til Veterinærinstituttet.

Ofte må den samme oppdrettsfisken behandles mot lus gjentatte ganger i løpet av livsløpet. Risikoen for skader øker med gjentatte behandlinger.

Gismervik mener vi bør begynne å evaluere antall behandlinger som hver fisk blir utsatt for, i tillegg til selve behandlingsmetodene.

- Det er ikke et godt resultat hvis man må inn og behandle samme dyr flere ganger. Da gjør man ikke en god nok jobb med forebygging av lakselus, sa Gismervik.

Bra at legemiddelbruk har avtatt

Bekymringen for gjentatte behandlinger blir bekreftet i den nye tiltaksveilederen som ble presentert på lakselus-konferansen denne uka.

Den trekker frem som positivt at bruken av legemidler har avtatt dramatisk. Men at den totale antall behandlinger den enkelte fisk blir utsatt for, har økt dramatisk.

- Det er utfordrende for næringen at ny kunnskap om hva som er bra for laksen, fører til at bransjen må finne bedre løsninger for hvordan man behandler oppdrettslaks.

Men det er nødvendig for å ivareta fiskens velferd, sier Gismervik til forskning.no.

Referanser:

J. Nilsson mf: Sudden exposure to warm water causes instant behavioural responses indicative of nociception or pain in Atlantic salmon. Veterinary and Animal Science. Desember 2019. https://doi.org/10.1016/j.vas.2019.100076

K. Gismervik mf: The injuries in Atlantic salmon in a pilot laboratory trial. Veterinary and Animal Science. Desember 2019. https://doi.org/10.1016/j.vas.2019.100081