Et 40 år langt forskerarbeid kan ha gjort det store Takvatnet i Troms til et av verdens best undersøkte fiskevann.

Det var her grunneiere, sportsfiskere og forskere for noen tiår tilbake gikk sammen for å få den attraktive storfisken tilbake.

De tok ut nesten 700 000 små røyer fra vannet. Over 30 tonn småfisk.  

Takvatn-prosjekter var ikke først med uttynningsfiske. Før suksessen i Troms hadde også andre prøvd uttynning som botemiddel i dårlige fiskevann, men de fleste mislyktes.

Viktig lærdom og gode råd fra suksessprosjektet er nå samlet av forskerne i en velskrevet «kokebok»-rapport som er blitt populær blant mange fiskeinteresserte.

Rapporten kan du laste ned her som en pdf-fil.

Storfisken er blitt borte

Mange tidligere gode fiskevann i Norge har nå bare småfisk.

Da blir konkurransen om maten stor. Fisken fortsetter å være liten, mager og av dårlig kvalitet. Potensielt gode fiskevann er helt dominert av «tusenbrødre» – mengder av små røye, abbor eller sik.

Hvordan er det blitt slik?

Problemet har mange steder oppstått fordi storvokste fiskespisere som gjedde, ørret eller kanibalistisk røye eller abbor er fjernet fra vannet gjennom selektivt fiske etter bare store fisker.

Fisken som er igjen blir da liten og slutter å spise annen småfisk. Den lever i stedet på næringsfattig dyreplankton.

Nedfisket på 1920-tallet

Takvatnet i Troms er typisk eksempel på et flott fiskevann med mye stor fisk, der det gikk helt galt da folk fikk vei fram til vannet og det ble bygd hytter.

Stormasket garn ble brukt til å håve i land flere hundre kilo med store ørreter bare på en eneste natt.

Mot slutten av 1920-tallet var Takvatnet nedfisket.

Forsøk i årene som fulgte med utsetting av røye og trepigget stingsild gjorde bare vondt verre.

Overbefolket av smårøye

– Da Takvatnprosjektet ble satt i gang på 1980-tallet var vannet overbefolket av små røye, forteller Per-Arne Amundsen, professor i ferskvannsøkologi ved Universitetet i Tromsø og mangeårig leder for Takvatnprosjektet.

– Den opprinnelige ørretbestanden var nesten helt borte.

– Den svære Gulbuk-ørreten som Takvatnet hadde vært kjent for, fantes ikke lenger.

Lokale entusiaster gikk i gang

Rundt 1980 gikk lokale entusiaster i gang og ville gjøre noe.

Både småmaska garn, kastenot og en egenkonstruert flytetrål ble prøvd i uttynningsfiske av smårøye.

Teiner fôret med torskerogn viste seg som den beste løsningen for å fange småfisken. Teinene var rimelige, effektive og lette å håndtere. Mest effektivt fungerte teinene under isen om seinvinteren.

Mellom 1984 og 1989 ble det tatt 31 tonn røye ut av det 15 kvadratkilometer store vannet. Røyebestanden ble redusert til 1/5 av hva den var.

– Da begynte den gjenværende røya å vokse mye bedre.

– Men den viktigste effekten var at ørreten kom så sterkt tilbake.

Nå har flere sportsfiskere fått fem kilos ørreter i Takvannet. Noen har dratt fisk på syv-åtte kilo.

– Erfaringene fra Takvatnet bekrefter hvor viktig det er å ikke beskatte den store fisken for mye, spesielt ikke den store ørreten, sier Amundsen.

– Storfisken er helt avgjørende for å holde bestanden av småfisk i sjakk.

I dag er garnfiske etter stor fisk forbudt i Takvatnet.

Det er etablert en god og stabil 50:50-balanse mellom ørret og røye i vannet konstaterer forskerne.

Nesten kvitt parasitt-problemet

Takvatn-prosjekt er ikke bare en suksess for stor fisk.

– På 1980-tallet var det så mye parasitter i fisk fra Takvatnet at folk knapt orket å spise småfiskene de fanget. Enkelte fisk kunne ha tusen parasitter i bukhulen.

– I tillegg til at både ørreten og røya nå er blitt stor og fin, så er parasittproblemet nesten forsvunnet. Da vi undersøkte i fjor fant vi ikke en eneste måsemakk i fisken, forteller Amundsen.

Langtidsstudiene av både av fisk, parasitter og hele økosystemet i Takvatnet har resultert i flere forskningsartikler. En av dem er blitt publisert i det kjente forskningstidsskriftet Science.

Fire tiår med forskning gjør at Takvatnet nå antakelig er en av innsjøene i verden hvor ferskvannsforskere blant annet vet mest om utviklingen av parasitter.

Mulig å kopiere Takvatnet?

Øyvind Kanstad Hanssen er ferskvannsbiolog og driver sitt eget rådgivningsfirma. Han gir råd når vassdrag skal reguleres om hva som kan gjøres for å beholde et godt fiske. Hansen har vært prosjektleder for flere utynningsprosjekter.

– Selv om erfaringene med uttynningsfiske har variert, så har vi veldig god erfaring med tre prosjekter i Sør-Troms hvor vi har prøvd å kopiere det de fikk til i Takvatnet, sier Hanssen.

Noen fagfolk har advart mot uttynningsfiske. De har pekt på at det kreves så store ressurser og så omfattende innsats, at man bør være tilbakeholden med å sette i gang.

– Det jeg ser, er at det er mulig å få til gode resultater med mindre ressurser enn det noen har advart om at må til. Dette kan gjøres i mange vann, hevder Hansen.

Må holde på i åtte år

Øyvind Kanstad Hanssen har skrevet sin egen rapport med erfaringer han har høstet fra uttynningsfiske i de tre vannene sør i Troms fylke, henholdsvis 13, 14 og 21 år etter at det ble startet. Rapporten har han ikke fått ferdig, men resultatene deler han gjerne.

Erfaringene fra disse tre innsjøene viser at det viktigste for grunneiere og sportsfiskeforeninger som vil i gang med uttynning av småfisk, er å holde på i åtte-ti år før de sier seg fornøyde.

Først da kan man regne med at det nye økosystemet i vannet har stabilisert seg og at en ny likevektstilstand med mye stor fisk kan bli opprettholdt.

– Avslutt ikke for tidlig

– Avslutter du et uttynningsprosjekt for tidlig, risikerer du å gjøre vondt verre. Da kan du få enda mer småfisk.

– Du må holde på med å plukke opp småfisken helt til du har opprettet en ny balanse, der store ørreter og store røyer dominerer vannet. 

Øyvind Kanstad Hanssen understreker at disse erfaringene er basert på fiskevann i Nord-Norge. Lenger sør i landet er vekstsesongen lengre, noe som påvirker både vekst og størrelse/alder ved kjønnsmodning.  Så i Sør-Norge kan det hende at tidshorisonten er kortere.

Referanser:

Per-Arne Amundsen, Aslak Smalås, Rune Knudsen, Roar Kristoffersen, Anna Siwertsson og Anders Klemetsen: «Takvatnprosjektet. Forskning og kultivering av en overbefolka røyebestand», UiT, 2017. Rapporten

L. Persson, P-A. Amundsen, A.M. De Roos, A. Klemetsen, R. Knudsen og R. Primicerio: «Culling prey promotes predator recovery – alternative states in a whole-lake experiment», Science, 2007.  Sammendrag