Tradisjonelt har fiskerinæringa vært mest opptatt av å fange mest mulig fisk så effektivt som mulig, og på kortest mulig tid. Nå viser forskning at man kan øke verdien av fiskeressursene betydelig - uten å fiske mer.
FrankGregersenJournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Industrien har laget ulike produkter ut fra de mulighetene som råstoffet har gitt, og til sist solgt disse der det har vært mulig å få avsetning. Prosjektet “Markedsbaserte høstingsstrategier” har vist at verdien av fiskeressursene kan økes betydelig uten at det fiskes mer enn i dag. Utgangspunktet er å innrette fiskerier og industriproduksjon ut fra behovene for forskjellige typer fiskeprodukter i de ulike markedene.
For mye på for kort tid
I dag er det vanlig at det tas store mengder fisk på kort tid. Resultatet blir ofte dårlig kvalitet og fallende priser. For å øke verdien bør fangsten fordeles bedre gjennom året.
Lavest mulige fangstkostnader og størst mulig fangstvolum er den dominerende strategien i fiskerinæringa, sier forsker John Isaksen.
- Et eksempel på dette er vårfisket etter torsk på Finnmarkskysten. Mens torsken langs Finnmarkskysten generelt er av høy kvalitet, er den unge fisken som søker inn til kysten om våren mer utsatt for kvalitetsforringelse etter fangst fordi den beiter på lodde.
- Dette fører til en betydelig kortere holdbarhet enn ellers i året, og at den er dårlig egnet til å lage høyt betalte produkter, noe som betyr tapte inntekter for industri og eksportører, sier Isaksen.
Fiskeriforsknings beregninger viser at fiskeflåten alene kan ha tapt over 300 millioner kroner fra 1999 til 2002 fordi mye av torsken ble tatt i en periode som var ugunstig med hensyn til pris og kvalitet.
- Et annet eksempel er fisket etter sei. I dag fanges det store mengder små sei i en kort periode av året. Denne selges i konkurranse med lavprisprodukter av alaska pollock og forskjellige hvitfiskarter fra andre land.
- Seien kan bli betydelig mer verdifull hvis den tas som stor fisk. Da vil den blant annet være bedre egnet til produksjon av salt- og klippfisk, som er langt bedre betalt og mer skjermet mot internasjonal konkurranse.
Stabile kvoter gir konkurransefortrinn
Med stabile kvoter er det enklere å bygge opp store fiskebestander. Mer fisk i havet vil gjøre det lettere å fange de arter og størrelser det er behov for.
Store bestander vil forbedre mulighetene for en jevn og stabil tilførsel av råstoff. Dette er av stor betydning hvis man for eksempel produserer ferske filetprodukter, der kjøperne ofte krever kontinuitet i leveransene gjennom hele året.
- En stor bestand vil gjøre det lettere å fange fisken. Det vil også gi mer stor fisk, som gir mulighet for å produsere saltfisk, klippfisk og tørrfisk som på grunn av størrelsen har konkurransefortrinn, sier forsker Stein Arne Rånes.
- Hvorfor fanges det fisk når den er lavt betalt eller har for dårlig kvalitet?
- En viktig årsak er konkurransen mellom fartøyene. Når totalkvoten er mindre enn summen av kvotene til de fartøyene som deltar, konkurrerer de om å sikre seg sin andel før den totale kvoten er tatt, og fisket stoppes.
- Dette er effektivt og rasjonelt for mange fiskefartøy, men fører også til store fangsttopper med påfølgende problemer ved mottak og produksjon i bedriftene. Kvaliteten reduseres og prisene faller. I andre perioder er problemet for liten tilførsel av fisk. For å unngå kappfiske og få til en utjevning av fisket bør det enkelte fartøy være sikret en kvote som kan tas når det passer fartøyet.
Flere løsninger for å øke verdien
Færre fangstrettigheter og mer spesialisering av de enkelte fartøy er blant flere muligheter for å bedre kvaliteten på råstoffet.
Annonse
Fartøy med mange fangstrettigheter innenfor ulike fiskerier prioriterer fangsteffektivitet og volum framfor kvalitet, slik at de skal klare å utnytte de forskjellige kvotene maksimalt.
Dette betyr for eksempel at det veksles mellom å fiske torsk, hyse, sei, makrell og sild. Tempoet i fisket forsterkes av at fartøy forsøker å sikre seg sin andel før totalkvoten er oppfisket.
- Spesialisering av fartøy slik at det fiskes på få arter, er en av mulighetene for å unngå kvalitetsproblemer og store svingninger i fangstmengde, sier forsker Stein Arne Rånes.
- Hvordan kan flåte og industri samarbeide for å få til de produkter som gir størst verdi i markedene?
- Fiskeindustrien består av bedrifter som produserer mange forskjellige typer produkter, og flåten av fartøy som er svært ulike i størrelse og fiskemønster. Langsiktige kontrakter mellom fartøy og bedrift er derfor en av flere muligheter for å få tilførsel av de riktige arter og størrelser, til riktig tid. Det må være en sammenheng mellom kvalitet, type råstoff og pris.
- Ferskfiskauksjon er en annen mulighet for å fremme konkurransen om å levere kvalitetsråstoff. Belønning for kvalitet vil også bidra til mer bruk av skånsomme redskaper og skånsom håndtering og lagring om bord i fartøyet, sier han.
Andre ordninger kan være kvotebank og flerårige kvoter. Med kvotebank kan fartøy som ikke har fisket hele kvoten overføre resten til neste tildelingsperiode. Flerårige kvoter i stedet for kvoter for ett år av gangen, vil også gi større forutsigbarhet for fartøyenes inntektsmuligheter, og dermed gjøre det lettere å investere og fordele innsatsen i fisket.
Noen ønsker å ta mest mulig fisk raskest mulig fordi det lønner seg mest?
- For en del fiskefartøy vil det være mest lønnsomt med størst mulig kvoter, men for fiskerinæringa som helhet ligger det en betydelig større lønnsomhet i kvoter som holdes stabile fra år til år. Lønnsomheten vil øke fordi det blir forutsigbarhet i råstofftilførselen.