Norske forskere måler havtemperaturer rundt isen i Antarktis i samarbeid med forskere fra andre land. De registrerer at det begynner å bli varmt i vannet overraskende langt sør.

For første gang har de funnet forholdsvis varmt vann helt inntil Filchner-isbremmen, sør i Weddellhavet i Antarktis. Selv om de har målt slike havstrømmer andre steder i Antarktis før, har det aldri vært så langt sør som dette.

Varmen kan få konsekvenser for issmeltingen, tror de.

Isdekket rundt Antarktis vokste og var større enn noen gang i 2014.

Samtidig smelter isbremmene. Det skjer ved at vann strømmer inn i hulrommene og smelter dem nedenfra. Om sommeren løftes det varmere vannet fra havdypet opp.

Vanligvis ligger vanntemperaturen i det kalde området i Weddellhavet rundt frysepunktet på –1,9 grader. Mens vannet som kommer fra havdypet, er 0,6-0,9 grader.

Isen smelter

Om isbremmen blir tynnere, klarer den nok ikke å holde igjen innlandsisen bak. Den vil sige ut i havet.

Det er usikkert hvor mye skade det varme vannet kan gjøre. Forskerne forventer at issmeltingen i Antarktis kan få havet til å stige enda mer, men de vet ikke hvor mye eller hvor fort det vil skje. Noen mener det kan stige flere meter.

Foreløpig er forskerne usikre på hvor det blir av vannet etter at det har passert målepunktet rett nord for isbremkanten.

– Vi vet ikke hvor mye vann som strømmer inn under isbremmen, men de sterke tidevannsstrømmene i området gjør at det varme vannet i hvert fall rekker et par kilometer inn under isbremmen, sier Elin Darelius ved Universitetet i Bergen (UiB) på nettsidene til Bjerknessenteret for klimaforskning. Hun er en av forskerne bak studien.

Bjerknessenteret beskriver isbremmene som flere hundre meter tjukke, flytende forlegninger av innlandsisen som dekker 98 prosent av Antarktis.

Darelius skal snart til Antarktis igjen for å måle mer på og rundt disse enorme isflakene.

Vinden fører vannet inn

Sammen med andre forskere dro hun ned til isbremmen i 2013. De satte igjen måleinstrumenter som overvåket blant annet strøm, temperatur og saltinnhold i et helt år.

I 2011 utstyrte de en sel i området med en måler. Hver gang den gikk under vann, registrerte den vanntemperaturen.

Sammenligningen av de to årene viser at det ikke var så varmt vann der i 2011. Det kan skyldes vinden, tror Darelius. Vindforholdene var forskjellige de to årene.

– Når det blåser opp, tar det 15-20 timer for strømmen å skyte fart, sier hun.

Men det er mye som kan påvirke tilstrømmingen av varmt vann, og det blir opp til nye modeller å avgjøre hva som påvirker mest, skriver forskerne i artikkelen.

Observasjonene stemmer ganske godt med en modell som andre forskere har laget. Den beregnet også at strømmer og vind kan få fart på varmtvannet. Men det er noen forskjeller mellom resultatene fra målinger og modell, blant annet når det gjelder saltinnholdet i isen.

Referanse:

Elin Darelius mfl: Observed vulnerability of Filchner-Ronne Ice Shelf to winddriven inflow of warm deep water. Nature Communications 7, 2. august 2016. DOI: 110.1038/NCOMMS12300.